Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av Martin Hovland, Sola i Rogaland, geofysiker og leder i Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.
Det planlegges nå å sette opp én stor vindturbin istedenfor 3 mindre på Jæren. Er dette viktige endringer eller ikke? Det viser seg at de store vindturbinene utvikler plagsom infralyd, som vil endre forholdene vesentlig. Denne teksten er allerede publisert i Stavanger Aftenblad.
Som de fleste vet består lyd av ulike frekvenser. Pipelyder og hyl har høy frekvens og brumming har lav frekvens. De høyeste frekvensene av lyd kan ikke mennesker høre. Infralyd er de lave frekvensene vi ikke kan høre, men kroppen føler dem allikevel. Ifølge Norsk forening mot støy: «…påvirker lavfrekvent støy og infralyd også kroppens indre organer. Lyden går bokstavelig talt gjennom marg og bein».
De vanligste kildene til infralyd er torden, motordur fra kjøretøy, skipsfart og maskiner, støy fra vindturbiner og mange andre forhold. Felles for slike dype lyder er at de er vanskelige å skjerme seg mot, og at de forplanter seg over lange avstander og gjennom husvegger.
For en del år siden ble det utført lyd-målinger over en hel uke på Jærstrendene. Her oppdaget forskerne en merkelig gjentagende infralyd-kilde. Den kom til samme tid hver dag, ca. kl 13:15. De fant til slutt ut at det var det supersoniske passasjerflyet Concorde som tok av fra Heathrow hver dag. Dette flyet hadde fire store jetmotorer med etterbrenner. Lyden ved avgang var så intens og lavfrekvent at den forplantet seg helt til Jærstrendene, 800 km borte.
Det viser seg at noen former for infralyd kan være skadelige og angstvekkende. Det er spesielt når svingningene har frekvens mellom 0,5 og 10 Hertz (svingninger per sekund). Du kan oppleve slike svingninger på en enkel måte. Hvis du åpner bakvinduet i bilen, i 70 til 90 km per time, da genereres slike svingninger inne i bilens kupé. Prøv det og se om det vekker angst og kvalme hos deg.
Det har vist seg at store vindturbiner, slike som nå settes opp på sørvestlandet, på 90 til 160 meters høyde, gir infralyd ved vanlige rotasjonshastigheter. En 2-5 MW rotor veier 110 tonn. Hvert av de tre rotorbladene representerer en infralyd-generator. Disse bladene vil gi infralyd i den mest merkbare (skadelige) delen av lydspekteret, på 0,5 til 2 Hz.
I Tyskland har reglene for avstand mellom boliger og slike turbiner nå blitt endret. Da infralyd ikke stoppes av bygningsmassen, må altså avstanden mellom kilden (turbinen) og boligen være større enn for de mindre turbinene. Ved kontakt med Statkraft, har vi forstått at det ikke er planer for å øke avstanden i Norge. Disse aspektene bør kreves utredet før gigant-turbinen på Kvassheim får settes opp.
