Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi har temperaturdata for april fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for april viser med +0,44 o C en liten oppgang fra forrige måned. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. April 2019 har med (+0,44 o C) gitt oss en liten oppgang fra mars (+0,34 o C) etter en kraftig nedgang siden tidlig i 2016.
Temperaturdataene i figuren over er hentet fra de nederste 8 kilometer av atmosfæren. En mer detaljert forklaring fra Dr. Spencer på dataene i figuren er her.
UAH bruker temperaturdata fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer av observasjonene for en gradvis degradert bane etter hvert som tiden går.
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann i Stillehavet avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. NOAA i USA modellerer en svak
El Niño i sin ENSO status, og varsler i en fersk analyse fra 29. april 65 % sjanse for at den fortsetter over sommeren og 50-55 % for høsten. Meteorologene i Australia regner nøytral ENSO nå, men med 70 % sjanse for El Niño kommende vinter på sydlige halvkule. De nevner at vannet under overflaten er i ferd med å bli kaldere, mens det på overflaten er varmere enn vanlig. Det er i dag ikke noen aktiv kobling mellom hav og atmosfære som kan utløse en El Niño. Australia kommer med et oppdatert estimat 14. mai.
NASA har en satellitt oppe med et instrument de kaller AIRS, som måler temperatur fra bakken og oppover i troposfæren. Svakheten i forhold til UAHs metode er at AIRS bruker et infrarødt instrument som ikke får temperaturer der kloden er dekket av skyer, og det er uklart hvordan dette påvirker tallene de kommer med for resten av kloden.
Roy Spencer har analysert AIRS-dataene. Hans analyse ble postet 1.mai med flere interessante figurer, hvor man bl.a kan se hvordan satellittmålt temperatur skiller seg fra AIRS i de ulike høydene over bakken (hans fig 3). Både Giss som har de varmeste dataene og UAH bruker AIRS-dataene til å vise hvordan de stemmer med egne data, her er figur 1 fra Spencers blogg.
Flere medier har den siste tiden skremt med et varmere hav i ulike omtaler, støttet av NOAAs politisk korrekte El Niño-baby. Til tross for at det mangler seriøse data for havtemperatur fra hele det forrige århundret, så har ikke det lagt noen demper hverken på profetene i media eller den politisk korrekte forskningen de enkelte ganger lener seg på.
Tallene vi har for havtemperatur fra tiden før 1976 er ifølge klimaforsker Phil Jones (East Anglia universitetet) nærmest tatt fra løse luften. Der det har gått skip jevnlig er det samlet data først fra vannbøtter kastet i havet og senere vanninntaket til skipet kjøleanlegg. Figuren her med rådataene, viser likevel at havoverflaten de aller seneste årene er i ferd med å bli noe varmere, og fortsetter det slik så blir det snart like varmt som rundt 1940!
