Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi har temperaturdata for juni fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for juni viser med +0,47 o C en klar oppgang fra forrige måned. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Juni 2019 har med (+0,47 o C) gitt oss en klar oppgang fra mai (+0,32 o C) etter en kraftig nedgang siden tidlig i 2016.
Temperaturdataene i figuren over er hentet fra de nederste 8 kilometer av atmosfæren. En mer detaljert forklaring fra Dr. Spencer på dataene i figuren er her.
UAH bruker temperaturdata fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer av observasjonene for en gradvis degradert bane etter hvert som tiden går.
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. NOAA i USA modellerer en svak El Niño i sin ENSO status, og varsler i en fersk analyse 55 % sjanse for at den fortsetter utover høsten. Meteorologene i Australia går derimot ikke rundt grøten, og regner med nøytral ENSO. De viser i en analyse 25. juni til at ENSO-indikatorene fra både hav og atmosfære stort sett viser nøytral status nå (jfr figuren under), hvor modellene indikerer en videre bevegelse vekk fra El Niño for resten av året. Australia kommer med neste estimat 9. juli.
Både overvann på is (neste illustrasjon) og tele i bakken som naturligvis tiner når sommeren ankommer, forårsaker årlig sirkus i IPCC-leiren. Neste illustrasjons høyre bilde har blitt grundig misbrukt i media den siste tiden. Men også i de politiserte forskningskretser har de hatt det travelt den siste tiden, her har GWPF lenke til en tekst som omtaler en rekke tilfeller av det vi betegner som temperaturjukstering, men som i akademisk tale helst betegnes som administrativ menneskeskapt oppvarming.
Det mest alvorlige som avdekkes er hvordan HadCRUT4 temperaturdata manipuleres for perioden 2001 til 2013. Dette er den velkjente temperaturpausen (The Hiatus) som ble stadfestet i IPCC AR5 i 2013. Mens HadCRUT3 ikke viser oppvarming i årene 2001-2013, blir det stadig varmere i de ulike versjonene av HadCRUT4. Temperaturtrenden er mer enn tredoblet fra versjon 4.1.1 til 4.5.0. For omtale av kvaliteten på HadCRUTs datasett i forhold til de øvrige, se Ole Humlums Climate4you.
