Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av geolog Arne W Grønhaug.
Det har i lang tid vært tallrike medieoppslag om artutryddelse, og det antas leserne kjenner til disse. Påstanden om en pågående sjette artsutryddelse føyer seg til en lang rekke av andre miljøspådommer over de siste femti årene. Her er det verdt å merke seg at alle de øvrige spådommene har feilet. Dagens tekst ser nærmere på artutryddelse. Denne ingressen og konklusjonen nederst er etter avtale med Grønhaug forfattet av redaktør Geir Aaslid.
Følgende budskap ble spredd globalt gjennom media for en tid siden:
«Opprørserklæring:Vi holder følgende for å være sant: Menneskeheten står overfor en trussel uten sidestykke i historien. En trussel som, dersom den ikke takles umiddelbart, vil komme til å ødelegge det kjæreste vi har: det rike og mangfoldige livet på jorden og fremtiden til kommende generasjoner.
Vitenskapen er utvetydig: Vi er inne i verdens sjette masseutryddelse og vi vil rammes av katastrofer om vi ikke handler raskt og resolutt. Biologisk mangfold utraderes verden over. Havene våre forgiftes og forsures, og de stiger. Flom og ørkenspredning vil gjøre enorme landområder ubeboelige og føre til massemigrasjon.»
Hvirveldyr (Vertebrata), opprinnelse for 500 mill år siden, alle arter fra den tid er utdødd. Pattedyr (Mammalia), opprinnelse for 300 mill år siden, alle arter fra den tid er utdødd. Ida (Darwinius masillae), levde for ca. 47 mill år siden. Primatenes (apenes) stamfar? Toumai (Sahenanthropus tchadensis) levde for ca. 6 mill år siden. Homoslektens stamfar? Lucy (Australopithecus afarensis) levde for ca. 3 mill år siden, en tidlig menneskeart?neanderthalerne (Homo neanderthalensis) Menneske. Homo sapiens (det vise mennesket) er eneste nålevende menneskeart! Den oppstod for 2-300 000 år siden? Burde tydeligvis heller kalles Homo Religiosus.
Her er noen eksempler fra siste istid:
Kjempehjorten, ullhåret neshorn, hulebjørnen, sabeltanntigeren og neanderthalerne.
Dette viser at arter som dør ut har vært en naturlig og kontinuerlig prosess i hele livets milliardårige historie.
Begrepet masseutryddelse ble gjort kjent av Nobelprisvinneren, fysikeren Luis Alvarez som lanserte nedslagshypotesen i 1980. Han hevdet at et enormt asteroide-nedslag i Mexico for 66 mill. år siden utryddet store deler av livet på jorden bl.a. dinosaurene.
Etterhvert kom beskrivelser av mange hendelser som ble påberopt å være masseutryddelser. I de siste 542 mill. år er det funnet 20 hendelser. De mest markerte er de såkalte «Big five» argumentert for av Raup and Sepkoski (1982), som fant sted mot slutten av nevnte geologiske epoker (Se denne teksten for mer informasjon):
444 mill år siden, ordovicium, (86% av marine arter forsvant)
375 mill. år siden, devon, (70-80 % av marine arter forsvant)
251 mill. år siden, perm, 96% av artene forsvant) .
200 mill. år siden, trias, (80% av artene forsvant)
66 mill. år siden, kritt, (76% av artene forsvant).
I tidenes løp har det oppstått omfattende istider, som også kan ha betydning for livets utvikling. De strekker seg i tid fra vår tids istid (kvartær) til 2,4 milliarder år tilbake. Det må bemerkes at periodene har vært av meget lang varighet, også målt med geologiske tidsskalaer. Klimaskiftene har heller ikke oppstått på dagen. Påvirkningen på livet har derfor ikke vært styrt av raske klimaskifter, og livets utvikling har kunnet tilpasse seg. De var heller styrt av Darwins lover (survival of the fittest).
Alvarez hypotese ble straks imøtegått av paleontologene, som er spesialister i studiet av fossiler og hva de forteller om livet og miljøet på jorden i tidligere tidsperioder. (Red.anm: et oppslag i Aftenposten fra 2007 med intervju med førsteamanuensis Jørn Harald Hurum ved Naturhistorisk Museum/UiO viser noe av kritikken). Kritikerne kunne vise til at antall arter av dinosaurer begynte å avta 10 mill. år før nedslagshendelsen, og dinosauriearter levde lenge etter denne. Det er derfor helt feil å si at nedslaget førte til utryddelse av dinosauriene, selv om endel ble påvirket av hendelsen.
Det samme gjelder de andre opplistede katastrofehendelsene. Det er intet belegg for at slike hendelser har totalt utryddet arter. Dette har gått over lang tid og fortrinnsvis vært styrt av Darwins lover.
De tidligere tidspunktene for masseutryddelse har det til felles at funn av fossiler for mange arter opphører fra da av. Men man samler stadig mer informasjon som viser at utryddelse fortrinnsvis har vært en gradvis prosess over mange millioner år. Alvarez hypotese svekkes altså til stadighet av nye funn og ny viten og har i dag sterkest støtte i kultureliten.
Dagens påstand om en sjette masseutryddelse er i sin helhet basert på modeller som ikke er validert og verifisert opp mot virkeligheten. Eller tallene oppgitt for dagens masseutryddelse er tatt ut fra løse luften (se nederste lenke fra Matt Ridley for detaljer).
Figuren viser trenden for dokumentert utryddede arter (data fra IUCN) over de siste 150 årene, gruppert i tiår. Som man ser går utviklingen klart i retning vekk fra en masseutryddelse av arter.
Det er ingen mangel på fagfolk som påpeker at trenden for utryddelse av arter i moderne tid er sterkt avtagende og at livet på kloden blomstrer. Et godt eksempel er denne teksten fra april i år fra klimarealistenes leder, biologen Morten Jødal.
Ellers anbefales denne teksten fra 2011 forfattet av den britiske biologen Matt Ridley hvor det påpekes at arter kommer og går over tid og at en arts gjennomsnittlige levetid på kloden bare er omtrent en million år.
