Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
For et dumt spørsmål, vil mange si, men det er flere svar. I ett øyeblikk, ett sekund, skinner solen på bare halve jorden, men i løpet av ett døgn er nesten hele jorden dekket (vår- og høstjevndøgn: hele), og i løpet av ett år: hele jorden. Tidsintervallet har betydning for hvordan man beregner effekten av atmosfæren på global temperatur, selve fundamentet for å påstå at utslipp av «klimagasser» skal føre til «klimakrise». Hvis man midler ut solinnstrålingen som skjer i løpet av ett sekund over hele jorden, slik som FNs klimapanel gjør, så får man forklaringsproblemer. Det er «avgjort vitenskap» hos FNs klimapanel, så det er ikke rart at de ikke vil diskutere dette.
FNs klimapanel IPCC informerer i den siste hovedrapporten (AR5 WG1 Part 2 Chapter 2.3) om hva som er grunnlaget for å påstå at økte utslipp av CO2 fra forbrenning av kull og hydrokarboner («fossil energi») kan føre til økt global oppvarming og skadelige klimaendringer: «The radiation budget of the Earth is a central element of the climate system.»
Dette dreier seg om et strålingsbudsjett som er visualisert i fig. 2.11 i rapporten, se figuren over. I dette budsjettet er stråling av energi fra en atmosfære med drivhusgasser (IR-aktive gasser som H2O, CO2, CH4,++) ned mot jordoverflaten selve fundamentet. I modellen påstås det at varmestråling fra atmosfæren ned mot jorden er over dobbelt så sterk som strålingen fra solen som når ned til jordoverflaten (henholdsvis 342 og 161 W/m2). Altså, «tilbakestråling» fra atmosfæren har dobbelt så stor betydning for global temperatur som solen i følge IPCC.
Denne mekanismen er godtatt av klimaforskere som James Hansen, Kiehl & Trenberth, Roy W. Spencer, Richard Lindzen m.fl. Spencer og Lindzen hevder imidlertid at det er for lite menneskeskapt CO2 i luften til at global temperatur og klima påvirkes, (av ca 0,04 % atmosfærisk CO2 er bare ca. 0,0016 % menneskeskapt), og at reaksjonen i global temperatur på så lite ekstra CO2 er neglisjerbart (lav følsomhet for CO2).
Modellen til Kiehl/Trenberth har fortielser og forenklinger, og Lindzen er blant de som har påpekt at energitransporten i atmosfæren i hovedsak (90+ %) foregår ikke ved IR-stråling, med ved vanndampens konveksjon og faseoverganger spesielt i tilknytning til skyer.
Mange andre forskere og fagpersoner har tilbakevist denne tilbakestrålingsmekanismen som både ufysisk og i strid med fysiske og termodynamiske lover, En av disse er professor i anvendt matematikk ved KTH i Stockholm Claes Johnson.
Den fundamentale feil med tilbakestrålingsmodellen er at man tar en energistrøm fra solen i løpet av 1 – ett – sekund og fordeler den over hele jorden samtidig, mens det egentlig bare er halve jorden som treffes. Regnskapet for stråling er oppgitt i W/m2 som er energi (Joule) pr. Sekund (s) og kvadratmeter (m2). Dermed har man brettet ut jorden til en flat flate og redusert solinnstrålingen med en faktor på 4 fordi arealet av en kule er 4 ganger snittet av kulen (4πr2). Når man reduserer solinnstrålingen i løpet av et sekund pr. m2 på denne måten får man et energiunderskudd når det gjelder å forklare temperaturen på jorden, og det jukser man til med ufysisk tilbakestråling. Det hjelper ikke å gange med 24 timer (24x60x60s) fordi solen skinner på bare halve jorden for enhver tidsenhet. Det man har gjort er å brette ut jorden til en flate (flat jord) og redusert solinnstrålingen til en middelverdi over flaten med 1/4 solinnstråling (kald sol).
Man får da et «flat-jord-kald-sol» energibudsjett, som ikke stemmer med den fysiske virkeligheten (ufysisk). Den egentlige innstrålingen har større intensitet der solen skinner sterkest enn hva som er gjennomsnittet, og det er opphav til meteorologiske og klimatiske fenomen.
En som har skjønt dette og satt opp et annet energibudsjett er Kevin Kilty i teksten
Dette energibudsjettet med energi inn på halve jorden og energi ut fra hele jorden til enhver tid virker å være mer realistisk enn IPCCs «energibudsjett» hvor de midler energi inn over hele jorden, og da må finne opp en tilbakestrålingsmekanisme. Kilty finner ut at effektiv emissivitet fra jorden gjennom atmosfæren må justeres til 0,61 for at hans budsjett skal stemme med global temperatur på 288 K. Atmosfærens effekt er altså det samme som å redusere emissiviteten.
«The simple model of Earth as a solar collector shows conclusively that greenhouse gases in the atmosphere lower the effective emissivity of the Earth, which in turn raises the mean temperature of the surface in order to achieve energy balance».
Kilty viser til dr. Spencer, men de to har forskjellige modeller; Kilty lar solen skinne på halve jorden i ett sekund, mens Spencer forsvarer å dele solinnstrålingen på hele jorden i det sekundet.
Astrofysiker Joseph Postma har lenge kritisert flat-jord-kald-sol «energibudsjettet» til Kiehl og Trenberth, (red.anm: den beste oversikten over hans kritikk fins i hans bok fra 2018), se også hans siste tekst her, som avslutning på en debatt Postma har hatt med Roy Spencer i det siste (merk flere tekster hos Spencer).
Postma fordeler også solinnstrålingen over halve jorden.
Philip Mulholland and Stephen Wilde tar på WUWT også utgangspunkt i at jorden har en side med dag (sollys) og en med natt i denne artikkelen. (Red.anm: De deler kloden inn i meteorologiske celler; Hadleyceller i tropene, Ferretceller i temperert sone og Polare celler nord for polarsirkelen (se figuren under)).
Mulholland og Wilde påpeler at soloppvarming på solsiden skaper konveksjoner som også fører til trykkinduserte adiabatiske prosesser med avkjøling av stigende ekspanderende luft og motsatt oppvarming av synkende luft under kompresjon (eks. Hadley Cell sirkulasjon som skaper passatvinden)
Mulholland og Wilde viser at tilbakestrålings-forklaringen til IPCC (Kiehl & Trenberth m. fl.) er fullstendig feil, og avslutter:«We are able to quantify the degree of adiabatic lit surface energy partition in favour of the air by using the process of inverse modelling, a standard geoscience mathematical technique. The issue of atmospheric opacity then becomes a passive process, and the purported atmospheric action of greenhouse heating by back-radiation can be discounted. We believe that our modelling work presented here should lead to a fundamental reassessment of the atmospheric processes relating to energy partition, retention and flow within the Earth’s climate system.»
Mulholland og Wildes rapport stemmer også med den adiabatiske oppvarming som forskerne Nikolov og Zeller har utredet for alle himmellegemer med atmosfære i denne fagfellevurderte rapporten «New Insights on the Physical Nature of the Atmospheric Greenhouse Effect Deduced from an Empirical Planetary Temperature Model.»
US og ISO standard atmosfære er også basert på disse prinsipper, men ikke IPCC.
Med andre ord: Fundamentet for klimaalarmismen; at tilbakestråling fra atmosfæren skal føre til katastrofal global oppvarming, er feil! Tenkende mennesker bør da motarbeide dette hysteriet om klimakatastrofer etc. Dessverre så har alt for mange mektige mennesker satset våre skatte- og avgiftspenger på dette narrespillet, ca. 1,5 trillions USD/year, som dermed kunne brukes bedre på helse, fattigdom og ikke minst bedre infrastruktur mot all naturlig (!) klimaendring.
