Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Mange lurer på når isen på Grønland vi smelte etter siste tids medieoppslag og tall som viser at det på en dag smeltet elleve milliarder tonn is. Mediene som skremmer deg sier pussig nok ikke noe om når isen er borte eller hvor stor nedsmeltningen er i forhold til all is på Grønland. Her er det du trenger å vite.
I denne twitter-kommentaren som er mye kommentert på Facebook, ser du en graf over modellert massetap for isbreer på Grønland, med en litt for upresis følgetekst. Figuren er bedre forklart andre steder, blant annet på WUWT hvor man bruker den til å vise at modellert massetap på Grønland er særdeles lite (103 milliarder tonn årlig gjennomsnitt for perioden 1981-2010), sett i forhold til Grønlands totale ismengde, som er på 2600 000 milliarder tonn is.
Det vil faktisk ta hele ca 25 000 år før all isen har smeltet, forutsatt samme trend i perioden. Men observert trend har faktisk vært kjøligere både før 1981 og etter 2010, med en større isvekst i 2017 og 2018, noe figuren unnlater å vise.
Man vet utifra tidligere års erfaring at klimaindustrien hver sommer skremmer folk flest med useriøse oppslag om Grønlandsisen, mens en tilsvarende opphopning av is om vinteren aldri kommenteres. Man skal ikke lengre tilbake enn november ifjor for å finne en enkeltdag hvor isen på Grønland økte med tolv milliarder tonn.
Professor Ellestad oppsummerte derfor situasjonen på Grønland i Klimanytt 257 en måned før årets runde med Grønlandsskremsler i media, med disse setningene i ingressen:
Mens Grønlandsisen vokser de siste år konstruerer IPCC-leiren ismodeller som viser reduksjon. Basert på kun 30 år med data spås elendighet 1000 år frem i tid. Det eneste «eventyrmodellen» viser er at IPCC-leiren lager de modeller de anser nødvendige for å formidle skremselspropaganda.
Modellert massetap for Grønlandsisen (se figuren over) er altså ikke det samme som observert massetap. La oss se på detaljene:
Danske polarportal som følger med i isutviklingen har i sin årsberetning skrevet følgende (se polarportal.dk). Der står det i sammendraget:
«Sæsonen i Arktis 2017-18 har igen været ekstraordinær. En kold sommer med meget nedbør har styrket Indlandsisen. Og gletsjerne fortsætter de seneste seks års udvikling, hvor de samlet set stort set har bevaret deres areal.»
Polar Portal årsrapport 2018
Professor Solheim kommenterer årsrapporten slik i en epost til redaksjonen: En kurve (figur 5) viser endring i overflateareal av isbreene. Og at det har vært ubetydelige endringer siden 2012. Rapporten er vedlagt.
Jeg legger også ved en rapport fra Connolly, Soon, Legates med flere, som sammenligner klimamodellers beregning av snødekke med det observerte. Alle modellene gir reduksjon av snødekke til alle årstider. Mens observasjoner viser at snødekket er mer redusert enn modellene gir om våren og sommeren, mens det har økt om høsten og vinteren på den Nordlige halvkule.
Redaksjonen påpeker etter å ha lest sistnevnte studie at den viser i konklusjonen til at modellene har ett eller to sviktende premisser som gjør at de viser en uriktig lineær synkende trend i snøfallet over tid. Modellene er basert på de to premissene at temperaturutviklingen på den nordlige halvkule primært er bestemt av global temperatur og at global temperaturtrend siden midten av forrige århundre er dominert av en menneskeskapt global oppvarming fra økende atmosfæriske konsentrasjoner av drivhusgasser.
Studien ser så på fire mulige forklaringer på hvordan modellene kan ha feilet. Som de fleste burde vite nå, er det siste premisset hentet fra de samme modellene, altså er det basert på sirkulær logikk.
Ufaglige kommentatorer i sosiale medier (av samme type som vist i illustrasjonen under) har ikke skjønt at Grønland var like varm i 1930 årene med omtrent samme isutbredelse som i dag (Jfr dokumentasjon fra flyfoto). Så ble det kaldere med økt is. Det er denne som i senere år har smeltet. (Se KN 128 om lange og korte sykluser på Grønland.) Dette istapet synes nå å ha snudd, med en større isvekst for 2017 og 2018 som har oppveid årene 2013-16 som hadde mindre istap.
Enkelte steder verserer en myte om at temperaturen har vært stabil i tusener av år, for så å skyte drastisk opp i moderne tid. Denne myten har ingen forankring i troverdig naturvitenskap basert på observasjoner i naturen, men blir likevel spredd via useriøs og ukritisk journalistikk.
Det er dette vi kommuniserer, at temperaturen ikke har vært stabil, og at isutviklingen på Grønland er syklisk, med varme og kalde faser. Jfr illustrasjonen til venstre fra side 642 i NIPCC-rapporten «Climate Change Reconsidered II Physical Science» som viser disse fasene.
Det er godt kjent i forskningskretser at isdekket på Grønland i det aller meste av de siste 10 000 årene har vært mindre enn i dag.
Bare årene som kommer vil vise i hvilken grad vi igjen får langvarig isvekst, slik vi hadde det etter forrige varmeperiode på Grønland (1919-32) hvor det var 33 % større nedsmeltning enn i den moderne varmeperioden på Grønland.
Temperaturen viser store svingninger over de siste seks tusen årene, forskningen er entydig på at Grønland følger temperaturutviklingen på nordlige halvkule og det er ingen tvil om at det var minst like varmt under romertidens og middelalderens varmeperiode, som det er i dag. Vår siste figur i dag viser med data fra iskjerner fra Grønland hvordan temperaturen har sammenfalt med våre sivilisasjoners vekst og fall over seks tusen år. Helt til høyre i figuren fra Andy May er det lagt til HadCRUT temperaturdata, og det er heller ingen tvil om at den minoiske varmeperioden var flere grader varmere enn det vi opplever i dag.
