Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av Karl Ma.
Skogbranner i Australia og USA/Nord-Amerika har fått store overskrifter med konklusjoner om klimakrise. Her i Klimarealistene er vi som vanlig realistiske og ønsker faglige vurderinger før vi konkluderer. Selvsagt har klima stor betydning for skogbrannene både i Australia, Nord-Amerika og Middelhavslandene. Skogbranner har vært en del av naturen i disse områdene i mange tusen år nettopp på grunn av klima. Forfatteren bruker pseudonymet Karl Ma som vern mot represalier.
I denne artikkelen ser vi på skogbranner inn i en historisk sammenheng. Når skogbranner har vært en naturlig del av naturen i mange tusen år, kan man ikke være forskrekket over at det er en stor brann med ujevne mellomrom. Spørsmålet vi må stille oss er ikke om det er klima, men hva vi kan gjøre for å unngå dramatisk store branner. Oppsummert kan vi si:
La oss starte i Norge. Denne teksten ble publisert i Nationen i januar 2020.
Bernt-Håvard Øyen fra det Norske Skogselskap og Per Holm Nygård, forsker ved NIBIO beroliger oss med at skogbrannene i Norge ikke har tiltatt, snarere tvert i mot. De to herrene skriver :
»Skogbrannstatistikken i Norge har opplagt sine svakheter knyttet til innrapportering, spesielt er det knyttet usikkerhet til nøyaktigheten av angitt areal. Men ser vi bare på antall innrapporterte branner ble det i 2018 registrert 938 skogbranner, mens det på 1970 tallet ble innrapportert mellom 1200 og 2200 skogbranner årlig.»
Dette trenger ikke flere kommentarer. Skogeier, du kan sove trygt om natten!
Fagtidsskriftet Norsk Skogbruk hadde for to år siden en artikkel om skogbranner i Portugal. Skogbruksmyndighetene i Portugal meddelte at klimaendringer ikke hadde medført flere skogbranner i Portugal. Derimot hadde dårlig skogbehandling ført til skogbranner i områder som ikke var naturlig, mens områder med tradisjonelt mange skogbranner hadde klart seg bra. Det skyldtes ifølge myndighetene i Portugal at man drev aktiv skogbehandling mot skogbranner i de utsatte områdene.
Vi ser på økosystemene og brann som en årsak til at mange planter er spesielt tilpasset tørre og brann-utsatte habitater.
«Kanskje det mest fantastiske er at noen arter faktisk krever brann for at frøene skal spire. Noen planter, slik som contorta furu, eucalyptus, og banksia (australsk villblomst), har serotinous kjegler eller frukter som er helt forseglet med harpiks. Disse kjeglene/fruktene kan bare åpne for å slippe ut frø etter at varmen fra en brann fysisk har smeltet harpiksen. Andre arter, inkludert en rekke busker og årsplanter, krever kjemiske signaler fra røyk og forkullet plantematerie å slippe ut sovende frø.» (Oversatt fra Encyclopædia Britannica)
Eucalyptus vil etter en brann åpne sine frø og etablere seg i asken hvor de utkonkurrerer andre vekster de første årene. Samtidig vil bark og blader fra eucalyptus legge seg på bakken som opptenningsved. Ved en brann vil treavfallet blusse voldsomt opp og tenne på trærne som er fulle av olje og hele området brenner. På denne måten sikrer eucalyptus seg overherredømme etter skogbrann ved å ofre seg selv og la barna overta området.
Treslagene og plantene nevnt over, finnes i Australia og på vestkysten av Nord-Amerika i områder med store skogbranner. Alle med biologisk kunnskap vet at planter tar mange tusen år på å utvikle rutiner for å overleve skogbrann. Skogbranner i Australia og Nord-Amerika er det normale og skyldes klima og ikke klima endringer. I perioder er det tørrere og varmere slik at det bygger seg opp mer brennbart materiale. Det interessante i Australia er at nedbør og temperatur de senere år ikke er høyere eller annerledes enn før. Endringer i klima har antagelig lite med de store skogbrannene å gjøre.
I Australia beskylder lokalbefolkningen den grønne lobbyen i storbyene for å ha skapt de store skogbrannene ved å nekte aktiv forvaltning av skogen. Tidligere hadde man regulert brenning av tørre områder slik at store branner ikke kunne utvikle seg. Nå er branngater forbudt og folk blir bøtelagt for å sikre sin egen eiendom ved å rydde vekk tørr skog. En landeier ble idømt mange hundre tusen NOK for å fjerne brennbar skog rundt eiendommen sin. Og gjett hva, hans hus var det eneste som klarte seg i en stor brann. Alle naboenes hus brant opp.
I USA har de en rekke skogbranner som når mediene. Tidsskriftet Time skriver:
«The Camp Fire (2019) already became the deadliest fire in California history earlier this week – surpassing the 1933 Griffith Park Fire in Los Angeles, which killed 29. It also surpassed the 2013 Yarnell Hill Fire, which killed 19 members of the Granite Mountain Hotshots firefighting crew. Not since the Cloquet Fire in 1918 has a wildfire killed so many people in the United States. An estimated 450 died in the wildfire in Minnesota. The deadliest fire in U.S. history was the Peshtigo Fire in Wisconsin in 1871. At least 1,200 people died.»
50 døde mennesker i «the Camp fire», langt unna de 1200 døde i 1871. Man må se historien i lengre perspektiv for å få sannheten. President Trump ble latterliggjort i Nordisk presse fordi han kritiserte lokale myndigheter på vestkysten for ikke å ha ryddet i skogen. Kritikken stoppet da en finsk professor ga president Trump rett.
I det tørre landskapet hadde ikke de lokale myndighetene fjernet brennbare busker og treavfall i nærområdene til der folk bor. Da brannene kom, hadde de ingen mulighet for å redde husene sine. Det var som å bo midt i et bål. I likhet med resten av verden, blir det flere innbyggere i USA. De må ha et sted å bo. Litt utenfor de store byene er det rimeligere tomter. Problemet er i følge Trump, at de lokale myndighetene ikke aktivt forebygger brann i historisk brannfarlige områder.
Skogbranner i USA har en lang historie. USA har god statistikk over skogbrent areal. Sjekk også denne nettsiden.
Der kan vi lese om brannen i 1871 at det brant 1.2 millioner acres eller ca 500 000 ha (5 mill da) og drepte 1200 mennesker. I Michigan brant over 2.5 millioner acres eller 1 millioner ha, drepte 200 mennesker og ødela 3 000 bygninger. «The great Chicago fire» ødela 17 400 konstruksjoner og drepte 250 mennesker.
Videre lesing beskriver hvordan USA utvikler brigade som skal slukke skogbrann.
Opp gjennom historien har amerikanere og til dels canadiere, diskutert om det er best med en stor skogbrann hvert 10 år eller små branner hvert år. Skogbrannene vi ser nå i USA (og Australia) skyldes ikke endringer i klima. Brannene har foregått i mange tusen år. At enkelte branner nå blir store kan skyldes flere forhold:
I dette dokumentet fra 2015 skriver de følgende: «I dag er disse skogene mye endret fra deres historiske, før-europeiske bosetningstilstand. Endringer i skogstruktur, artssammensetning og drivstoffbelastning bidrar til mer alvorlig forbrenning. Dagens ponderosa furuskog er mer overfylt, med mye mer biomasse og mye mer drivstoff (les treavfall). I mange områder har brannintolerante arter erstattet den mer branntolerante ponderosa-furuen. Arno og Fiedler anslår at ponderosa furudominans over hele sitt område er redusert med omtrent en tredjedel til 16 millioner hektar. Av dette tynnes eller behandles mindre enn 1% for å redusere drivstoff i et gjennomsnittlig år» (Stephen F. Arno and Carl E. Fiedler, 2015. GiantPines and Grassy Glades: A Saga of Ponderosa Pine, People, and Fire.Mountain Press, Missoula Montana)
Videre skriver de: «For hundre år siden var disse skogene mer åpne og mye mindre sårbare for den høye alvorlighetsgraden som vi ser i dag. Hyppig, lavintensiv overflateforbrenning feide skogbunnen for akkumulert drivstoff, arresterte inngrep av mindre trær og forhindret etablering av brannintolerante arter».
Videre beskriver dokumentet hvordan skogbehandlingen har ført med seg store mengder akkumulert vegetasjon som har gitt grunnlag for store, intense og ukontrollerbare branner. Hvis det var slik at klima var blitt tørrere og varmere, ville det ikke bli mer vegetasjon, men mindre.
«Innenfor omfanget av flere megabranner fant vi relativt små behandlede områder, der profesjonell tynning, selektiv hogst og foreskrevet brenning – alt gjort en gang før brannen – muliggjorde den behandlede skogen til å overleve stort sett intakt. Selv om svært få av disse behandlede områdene var store nok til å påvirke brannens utbredelse, indikerer de at å bygge motstandskraft kan redusere virkningen av brannen. Disse behandlede områdene viser at selektiv hogst, profesjonell tynning og foreskrevet forbrenning kan gjøres på måter som kommer landet og ressursen til gode. Å bruke dem som eksempler kan demonstrere at avbøtende behandlinger kan gjøres på måter som skeptikere kan akseptere.»
Det er farlig å skylde på klima for de store skogbrannene som skjer nå, for det dekker over hvordan man bør løse de reelle problemene. På 1960 tallet var det en stor skogbrann i Canada som brant i over 3 måneder fordi få mennesker visste om den. I dag ville vi visst det neste morgen takket være satellitter og internett og skyldt på klimaendringer. De store brannene skjer med ujevne mellomrom. Tørt virke bygger seg opp over tid og en tilfeldig hendelse, som at nesten 200 mennesker i Australia starter en brann i 2019 enten bevisst eller ubevisst. Det som skiller dagens store branner fra store branner for 100 år eller mer siden, er at antall mennesker på kloden har økt vesentlig. Når befolkningen øker, må den finne nye steder å bo.
Nord-Amerika økte fra 172 millioner til 307 millioner fra 1950 til 2000.
Asia fra 1402 til 3634 i samme periode og Afrika fra 221 til 767 millioner.
Menneskene flytter ut i områder som tidligere var villmark (engelsk: bush). Der etablerer de boliger og lever i områder som tidligere var urørt, hvor naturlige skogbranner fikk herje og livet var normalt. Når vi får en skogbrann i et område med 100 000 nyinnflyttede, vil naturlig nok hus brenne ned og folk og dyr bli skadet eller dø. Antall mennesker som blir skadet i branner nå, er vesentlig lavere enn før. I 1871 døde 1200 mennesker i USAs verste katastrofebrann. Nå er det voldsomt når 50 mennesker dør.
Den viktigste lærdommen fra dette er: skogbranner har alltid skjedd og vil skje igjen. Fordi vi er blitt mange flere mennesker og bor i brannfarlige områder, må vi forvalte skogene bedre. Vi må brenne branngater og tørre områder i perioder på året med kaldere og våtere vær for å unngå store branner. Å skylde på klima endringer vil ikke hjelpe på skogbranner som har vært tilstede i mange tusen år. La oss ikke lure oss selv og alle de menneskene som bor i brannfarlige områder.
