Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi har temperaturdata for januar fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for januar er med +0,56 o C uendret fra desember. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Januar 2020 er med (+0,56 o C) uten endring fra desember (+0,56 o C) etter en betydelig nedgang siden tidlig i 2016.
2019 var det andre, tredje eller fjerde varmeste året i dette århundret, avhengig av hvem sine data man stoler på, ifølge en kommentar fra Dr. David Whitehouse rundt den globale temperaturen i fjor. Han påpeker at nesten all oppvarming i 2019 skjedde i Arktis, og at det var den sterke El Niño i 2015-16 som dominerte både tiåret som helhet samt fjorårets temperatur. Deler av fjoråret hadde vi El Niño-temperaturer i deler av Stillehavet men uten å få det dynamiske samspillet mellom hav og atmosfære som utløser El Niño-fenomenet. Dette er vær, ikke klima, og lærdommen er at været i dette tiåret har påvirket temperatur mer enn de lange klimatrendene.
Dr. Whitehouse påpeker flere mangler ved rapportering av global temperatur, først og fremst ved at marginene for usikkerhet i observasjonene ikke er angitt, deretter ved at det ikke finnes noe enhetlig referansepunkt å sammenligne med (enkelte velger seg den kaldeste referansen de kan finne, for dermed å kunne selge mer oppvarming). Samtidig ser vi fra mange aktører, også i Norge, en lite troverdig og i hovedsak irrelevant rangering av de enkelte varme årene, basert på hundredeler eller tusendeler av en grad Celsius for året.
Er vi fortsatt i den globale varmepausen som nesten alle seriøse analytikere identifiserte starten av før årtusenet? Temperaturtrenden i lavere troposfære for dette århundret, med ENSO-været filtert ut er ifølge Dr. Spencer bare på 0,01 C pr tiår, altså et tall som erfarne klimaforskere som Hans Von Storch vil karakterisere som en trend svært nær null..
Igjen er lærdommen at vi trenger mer data og en bedre kvalitet på dataene til å kunne si noe 100 % sikkert om når pausen vil ta slutt, men om 3-5 år vil vi ha mer data.
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Men ENSO påvirker ikke global temperatur varig, vanligvis ser vi en retur til normal temperatur.
NOAA i USA modellerer nøytrale forhold i sin ENSO status, i en fersk analyse (3. februar) oppgis det 60 % sjanse for våren, og for sommeren er det 50 % sjanse.
Meteorologene i Australia regner også med nøytral ENSO. De viser i en analyse 26. november til nøytral ENSO-status til og med første kvartal 2020. Her finner man også at en av forklaringene på mer intense skogbranner i Australia denne sesongen er variasjoner i havstrømmer og havtemperatur som igjen påvirker nedbørsmønsteret:
«Positive IOD events in spring (as happened this year) are often associated with a more severe fire season for southeast Australia in the summer months.»
Det viste seg å stemme med mer skogbrann denne sesongen til tross for lavere temperaturer i det meste av landet, samt tallrike kulderekorder satt i Australia sent i januar i år. Brannene ble klart forsterket i år, av en positiv IOD, av ildspåsettelser og spesielt av en mangeårig brannfremmende grønn skogsforvaltning som lot lett antennelig materiale ligge igjen i skog og utmark (bush).
