Klimakur 2030 – Klimarealistenes høringssvar

Forvaltningen har under «ledelse» av flere klimaministre fra Venstre gått ut med rapporten Klimakur 2030 hvor 60 ulike tiltak analyseres for å få ned «utslipp» av gasser i ikke-kvotepliktig sektor med 50 % i 2030, sammenlignet med 2005. Rapporten har møtt tildels skarp kritikk i media, men til nå ikke på naturfaglig grunnlag. En faggruppe fra Klimarealistenes Vitenskapelige råd gjør en naturfaglig evaluering av Klimakur 2030 i dette høringssvaret.

Forfatterne av høringssvaret

Høringssvaret er utarbeidet av en faggruppe på seks personer som alle er medlemmer av Klimarealistenes Vitenskapelige råd, som har høy kompetanse innenfor fagfelt som berører vesentlige deler av rapporten, og som i en årrekke har arbeidet med klimarelaterte spørsmål. Se vedlegg B for forfatternes kvalifikasjoner samt den kompetanse som ellers er i dette rådet.

Delene i vårt tilsvar

Vårt høringssvar er delt i fire, i tillegg til et sammendrag gjengitt nederst.
Del 1 – en oversikt
Her er faggruppens viktigste konklusjoner og dette er tilstrekkelig lesning for de fleste.
Del 2 – tiltakene er uten virkning
Denne delen tar for seg de viktigste tiltakene og begrunner hvorfor de er uten målbar effekt på det globale klimaet.
Del 3 – empirisk vitenskap
Her er en oversikt over observasjoner i naturen, eller vår klimahistorikk, både i det svært lange og det kortere tidsperspektivet. Vi viser at de endringene vi har observert de siste 150 år er innenfor, og forenlig med, all observert naturlig variasjon.
Del 4 – klimamodellering
Her viser vi at klimamodellenes scenarier for det fremtidige klimaet feiler grovt. De representerer noen utvalgte framtidsmuligheter uten betraktninger knyttet til hvor sannsynlige de er. Klimascenariene fra IPCC er i dag ikke brukbare som grunnlag for en rasjonell klimapolitikk.

Hvordan IPCC arbeider – vedlegg C

Vedlegg C er et sentralt dokument i vårt høringssvar, siden de fleste ikke er klar over hvordan FNs klimapanel (IPCC) arbeider, eller hva som er organisasjonenes mandat og hvordan politikken påvirker arbeidsform og budskap til offentligheten.

Sammendraget

Redaksjonen har lagt til avsnittsoverskrifter og illustrasjoner i denne teksten for å gjøre den lettere lesbar. Et avsnitt om elbiler er utelatt, sehøringssvaret for dette avsnittet.

Del 1 i rapporten Klimakur 2030 (KK30) analyserer 60 forskjellige tiltak for å få ned utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor med 50 % i 2030, sammenlignet med 2005. KK30 er meget grundig, og den underliggende analysen synes meget solid. En kostnadsanalyse for de enkelte tiltak er også utført. Samtidig underslås det ikke at enkelte tiltak vil påføre borgerne betydelige ulemper, i forhold til valgene de ellers ville ha foretrukket.

Vår hovedkonklusjon er at effekten av Klimakur 2030 vil være uten målbar virkning på det globale klimaet. De rapporterte kostnader synes ikke oppsiktsvekkende høye, og vi har grunn til å tro at de er undervurderte i KK30.

For å tvinge fram endringer som folk ikke er motiverte for, diskuteres ulike forutsetninger for å få dette til. Det tas til orde for statlige tilskudd for overføring av transport til bane og sjø, støtte til kjøretøy for biodrivstoff, investeringsstøtte for elektriske ikke-veigående maskiner og kjøretøy, teknologi for ammoniakk- og hydrogendrevne båter og skip og diverse tiltak i jordbruket. Slike tilskudd kvantifiseres ikke, men må nødvendigvis føre til betydelige utgifter på statsbudsjettet.

Klimakrisen som ikke finnes

Når man leser Klimakur 2030 får man inntrykk av at Norge og verden er på vei rett inn i en krise. Det motsatte er tilfellet. Årene fra 2010 til 2019 har vært det beste tiåret for menneskeheten noensinne inntil koronakrisen rammet oss. Den gode utviklingen fra 25 år tilbake fortsetter.

I denne perioden har verdens sult gått ned med 40 %, fattigdom med 74 %, analfabetisme med 56 % og forurensningen, spesielt i USA, har blitt halvert. Dødsfall pga klimarelaterte hendelser i verden har sunket med mer enn 90 % de siste 100 år. Landbruksproduksjonen øker over hele verden, kornavlingene er firedoblet siden 1960, og prognosene framover er meget gode, først og fremst takket være den moderate økningen i temperatur og CO2. Å fortie dette er i realiteten desinformasjon. Det eksisterer ingen klimakrise!

Norske tiltak uten målbar effekt

Del 2 gir utfyllende informasjon om en del tiltak som enten er uten effekt eller som til og med har negativ effekt. Begrunnelsen for tiltakene hviler imidlertid på feilaktig grunnlag. En overveldende klimaempiri (red. anm: observasjoner i naturen) viser at temperaturutviklingen de siste 150 år er godt innenfor rammen av naturlig variasjon, og i løpet av de siste 10 000 år har det vært mange perioder med høyere temperatur enn i dag. Det er heller ikke påvist noe empirisk årsaksforhold der CO2 driver temperaturutviklingen.

Tiltakene kan derfor bare begrunnes med datamaskinbaserte scenarier om fremtidig temperatur, i tråd med Klimapanelets (IPCCs) anbefalinger. Men selv innenfor dette rammeverket vil de norske tiltakene være uten effekt.

En måte å vise dette på er å bruke klimamodellen MAGICC, som også brukes av IPCC. Da viser det seg at om Norge i dag kuttet alle utslipp, ville dette gi en temperaturreduksjon i år 2100 på mindre enn 0,0015 °C. En rekke fremtredende, uavhengige forskere har vist at klimamodellene feiler, de viser en temperaturøkning som er 200 – 300 prosent høyere enn den økning som faktisk er observert.

En samlet konklusjon gir seg selv: norske tiltak vil være uten målbar virkning. Å hevde at norske tiltak vil ha målbar effekt, er alvorlig desinformasjon fra myndighetene.

Red.anm: Offisielt foto fra regjeringen av klimaminister Rotevatn, foto av Olav Heggø, Fotovisjon.

Biodrivstoff

I KK30 anbefales det å bruke biomasse til å erstatte fossil energi, til energiforsyning og oppvarming samt bruk av biodrivstoff til veitransport, anleggsmaskiner og skipsfart. Dette hevdes å kunne redusere utslippene med 7,2 mill. tonn CO₂ fram mot 2030, tilsvarende 18 % av det totale utslippspotensialet som er utredet.

I henhold FNs klimakonvensjon regnes CO₂ fra forbrenning av biodrivstoff som null i de nasjonale klimagassregnskapene. I realiteten er dette ikke korrekt. Alle kompetente forskere vet at forbrenning av trevirke fra boreal skog gir mer CO₂ enn forbrenning av kull, som er et langt mer konsentrert og rent brennstoff. Alle skogeiere vet at det tar minst 60 – 80 år før et gjenplantet tre blir hogstmodent. Samtidig har forskerne vist at det kan ta 100 år eller mer før forbrenning av trevirke gir karbonnøytralitet.

En betydelig privat norsk vedfyring samt alle norske biofyrte varmekraftverk eller biovarmeverk bidrar således til å øke utslippene av CO₂ og ikke minske dem. Vi vet altså med sikkerhet at bioenergi fra norsk boreal skog øker utslippene av CO₂. Dette gjelder også bruk av biokull, både for innblanding i jord og til erstatning av fossilt kull i industrien. La oss feilaktig anta at bioenergi reduserer utslippene i henhold til KK30: Med klimamodellen MAGICC beregner vi at 7,2 mill tonn CO₂ spart, vil bare gi en temperaturreduksjon i år 2100 på 0,00019 °C. Dette er helt uten betydning i det globale bildet.

Avansert biodrivstoff for bilparken vil bidra til en økning av netto utslipp av CO₂ gjennom hele inneværende århundre. Politikerne har bestemt at bruk av andre generasjons «avansert drivstoff» skal regnes med en faktor 2. Avansert biodrivstoff teller således dobbelt i omsetningskravet for å fremme bruken av dette drivstoffet. Dobbelttelling innebærer at én liter avansert biodrivstoff teller som to liter konvensjonelt biodrivstoff.
Det vil si at et krav om eksempelvis 20 prosent innblanding av biodrivstoff kan nås med 10 prosent avansert biodrivstoff. I regnskapsbransjen ville denne beregningsmåten blitt karakterisert som ren svindel.

Jordbrukssektoren

I jordbrukssektoren er det hovedsakelig metan og dinitrogenoksid (lystgass) som regnes inn i klimagassregnskapet. Iflg. KK30 har en overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk et potensial for redusert utslipp på 2,8 Mtonn CO₂-ekvivalenter. En omlegging av jordbruket for å realisere dette potensialet har imidlertid ingen målbar effekt. Med klimamodellen MAGICC beregner vi klimaeffekten av kutt på 2,8 Mtonn CO₂ til mindre enn 0,0001 °C redusert temperaturstigning i år 2100.

Anerkjente strålingsfysikere skriver at den grunnleggende strålingsfysikken ikke støtter forestillingen om at metan eller dinitrogenoksid bidrar til noen klimakrise, fordi strålingspådraget fra disse gassene er så lite at det er irrelevant for klimaet. Mens dagens konsentrasjon av CO₂ er rundt 410 ppm, er konsentrasjonen av metan bare 1,8 ppm. Metan øker med bare 0,007 ppm per år, slik at det vil ta 270 år før metankonsentrasjonen dobles, om det i det hele tatt vil skje.

Dinitrogenoksid har hatt et historisk flatt nivå de siste 1000 år på rundt 0,27 ppm og har økt bare 0,06 ppm de siste 150 år. Økningen er i dag på rundt 0,0006 ppm per år.

Metans andel av drivhuseffekten er bare en tidel av effekten av CO₂, og dinitrogenoksid gir bare et neglisjerbart bidrag. Ingen av disse molekylene er derfor av betydning for klimavariasjonene de nærmeste 100 år.

Ettersom innsparingene i landbruket i stor grad skal gjøres ved en overgang fra rødt kjøtt, rammes en av bærebjelkene i norsk landbruk. Dette er meget alvorlig for jordbruket i Norge.

Da er det også avgjørende viktig å få fram at den beskjedne økningen av CO₂ siden 2. verdenskrig ikke er noe problem for landbruket, tvert imot.

Det overordnede perspektivet for landbruket og matforsyningen, er at kombinasjonen av mer CO₂ og høyere temperatur er meget gunstig for all matproduksjon. Effekten er markant. Det skyldes fotosyntesen og er bevist ved satellittmålinger.

Observasjoner i naturen

I Del 3 refererer vi omfattende klimahistorisk forskning fra 500 000 år tilbake som viser at klimaet tidligere har variert langt mer enn de variasjonene vi har observert de siste 150 år. Over den samme tidsperioden finnes det heller ingen bevis på vedvarende årsaksforhold der CO₂ driver temperatur.

Heller ikke i perioden 1895 til 2005 finnes det noen signifikant årsakssammenheng mellom utslipp av CO₂ og temperatur. Empirien gir derfor intet vitenskapelig grunnlag for iverksetting av klimatilpassede tiltak som foreslått i KK30. (Red.anm. se figur under, fra side 22; 30-års temperaturtrend, HadCRUT4, viser ingen sammenheng med CO₂.)

At naturlig variasjon spiller en betydelig rolle har også innen IPCC vært kjent lenge. I rapporten fra IPCC 1990 WG1: Scientific Assessment of Climate Change side 203 står det:
«Så det er viktig å iaktta at de naturlige klimavariasjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av menneskene». Dette står i sterk kontrast til det som formidles til daglig, der naturlig variasjon aldri nevnes og hvor all klimaendring er knyttet til utslipp av CO₂.

En forskergruppe med John Dagsvik fra SSB i spissen har nylig publisert en omfattende statistisk studie bygget på et utvalg av temperaturserier fra 96 steder fordelt over store deler av jordkloden, samt en rekonstruert temperaturserie over de siste 2 000 år. Selv om det er betydelig variasjon i temperaturene over tid, ser det ikke ut til å være grunnlag for å hevde at det har vært en systematisk endring i temperaturenes typiske variasjonsmønster over tid. Denne statistiske analysen impliserer blant annet at det ikke ser ut til å være grunnlag for å hevde at det har skjedd en systematisk endring i temperaturnivået i løpet av de siste 70 årene, når kun data for lufttemperaturer benyttes.

Klimamodellene feiler grovt

I Del 4 legger vi fram empiriske bevis for at klimamodellene som ligger til grunn for tiltaksbehovene i KK30, feiler grovt. En rekke fremtredende klimaforskere har vist at klimamodellene i dag ikke har prediktiv kraft. De resultater en legger fram er i stor grad et resultat av justeringer inn mot kjente og målte verdier – noe som går på bekostning av å opprettholde korrekte fysiske relasjoner i modellene. Dette er også meget godt kjent av forskerne tilknyttet Klimapanelet, som allerede i 2001 fastslo at deres forskning og klimamodellering ikke kan brukes til langtids spådommer om
det fremtidige klima. I IPCC-rapporten AR3 heter det:

«I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig»

Dr John R. Christy er «Distinguished Professor of Atmospheric Science» og direktør for «Earth System Science Center» ved University of Alabama. Han har sammenlignet observert temperaturutvikling ved reanalyser, ballong- og satellittmålinger, med scenarier basert på datamaskinsimuleringer med 102 ulike klimamodeller. Christys konklusjon er klar, modellscenariene viser en temperaturøkning som er 2–3 ganger større enn det som faktisk er observert fra 1980 fram til i dag.

Det er også viktig å være klar over at modellene som beskrevet ovenfor bare gir scenarier, ikke kvalitetssikrede prognoser. (Red.anm: scenarier er synsing, mens prognoser følger vitenskapelig metode). Og det er slike usikre scenarier som ligger til grunn for klimapolitikken.