Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Østlandsposten trykket i slutten av mars et leserbrev fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle og Tom-Christer Nilsen, hvor de oppfordret ordføreren i Larvik til ikke å ta imot boka «Motvekt» av Gregory Wrightstone, fra Klimarealistene. Wrightstone fikk den 1. april inn et leserinnlegg, som ble kommentert av den «biofile» Tom Johannesen dagen etter.
Av Morten Jødal, styreleder Klimarealistene
(innlegget er sendt Østlandsposten som leserinnlegg).
Aksjonismen har nå trengt inn i den lovgivende forsamling, og rettes mot kommunene. Vi er ikke vant med en slik arbeidsform, som må forstås ut fra det faktum at lederen av Høyres klimanettverk har arbeidet i en aktivistorganisasjon (Zero). Mediene burde interessere seg for dette fenomenet, som også innebærer at representanter i den lovgivende forsamling oppfordrer ordførere og andre til ikke å se en sak fra flere sider. Det er mildt sagt uhørt. Vi begynner imidlertid å bli vant til at de grønne ønsker å bruke klimasaken til å sette demokratiet til side. Det diskuteres selv i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Vi er imidlertid meget vant med at innlegg i klimadebatten alltid kommer på trykk i mediene, bare de bygger opp om en fortelling om dramatikk og undergang. Kunnskapene bak slike innlegg er som regel fraværende, men tas inn så lenge de støtter «den store fortellingen» – altså om det kommende sammenbruddet. Slik er det med artikkelen til Tom Johannesen. I 30 år har predikanter av ulike slag forkynt verdens miljøundergang, ut fra «dramatikk», «kritiske øyeblikk», «bekymring om usikkerhet i terskelverdier», og «syk vekstfilosofi» – alt fra Johannesen. Det er innholdsløst vås. I 30 år har dommedagspredikantene tatt feil. Alltid. Før eller senere vil folk flest innse dette, og kjeppjage disse uhyre kostbare forkjemperne for en grønn samfunnsrevolusjon tilbake til skogene.
