Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Fra august til november er det i vestlige land høysesong for klimakloveri, hvor det er fritt spillerom for særinteressene som profiterer på å skremme befolkningen med en klimakrise som ikke eksisterer. Her kommenterer vi seneste klimajeremiade fra Espen Barth Eide, som gikk ut til alle landets redaksjoner fra klimapropaganda-avdelingen i NTB.
Ifølge Wikipedia er Barth Eide utdannet statsviter, og har vært broilerpolitiker i hele sitt yrkesaktive liv. Toppen i hans karriere var stillingene forsvarsminister fra 11. nov. 2011, og utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. sept. 2012 til regjeringen gikk av 16. okt. 2013. Eksporten av ham til FN-systemet i 2014 var som vanlig i slike situasjoner, et sikkert tegn på at han ikke kunne brukes til noe fornuftig her hjemme, men han fikk, i motsetning til Erik Solheim som ble sparket ut, fornyet tillit i FN.
Redaksjonen har grunn til å tro at da regjeringsforhandlingene pågikk etter siste stortingsvalg, var det flere gode kandidater til stillingen som minister for vær, uvær og menneskeskapte klimaendringer. Men da Ap og Sp valgte å danne regjering uten SV-deltagelse, men med SV som parlamentarisk støttespiller, var det bare en aktuell kandidat til denne ministerposten, hvor SV hadde klare forventninger til politikken. Statsminister Gahr Støre var tvunget til å finne en person SV kunne akseptere, dvs en som var minst like nedsnødd som forrige klimaminister Sveinung Rotevatn. Dermed var det bare en mulighet, og sammenlignet med Barth Eides posisjoner i forrige Ap-regjering, var dette en soleklar degradering av ham som politiker ifølge informerte kilder i Ap.
Fhv daglig leder i Klimarealistene, Hans Borge mente samme dag i Resett at «Barth Eide bygger sin virkelighetsforståelse om klima på mediedekning og ikke naturvitenskap». Borge som i motsetning til Barth Eide har solid naturfaglig utdanning og yrkeserfaring, avsluttet med: «Å tro at det er mulig å observere klimaendringer i sanntid kan sammenliknes med å tro på en spåkone. Det er vanskelig å finne ytterligere kommentarer til slike meningsløse påstander.»
Vi overlater til leserne å gjøre seg opp en mening om Barth Eides jeremiade; gir han uttrykk for sin klimareligiøse tro i forkant av egen deltagelse på klimakirkemøtet i november i Sharm-el-Sheikh i Egypt, terper han på propaganda, eller er han bare absurd, uten kontaktflate mot virkeligheten?
I likhet med tidligere klimaministre, drar Barth Eide til Arktis sommerstid, for da får han se at «Isen smelter i rekordfart, vannet blir varmere, permafrosten tiner».
Alt han ser er et bevis på dramatisk utvikling (les klimakrise), og da innbiller han seg at han har noe han kan skremme befolkningen med, for viljen eller evnen til å rådføre seg med noen som kan gi ham fornuftige råd om klima, er ikke tilstede. og slik har det vært for alle klimaministre i dette århundret.
Hverken Barth Eide eller forskerne han viser til, kan tenke seg at noe av det de ser har naturlige årsaker: «Lipponen … understreker at klimaendringene forårsakes av mennesker».
Det de ser er vær og det er sommer, også i Arktis. Akkurat som det er langs norskekysten, så styres klima i Arktis av Golfstrømmens varme og kalde faser. Forskningen han viser til er utført på en slik varm fase, ved bruk av villedende modeller og manipulerte data istedet for å forholde seg til virkeligheten. Det er helt utelatt at vi nå er inne i en kald fase, hvor Arktis pussig nok skal bli kaldere de neste tiårene, også det 2-3 ganger så raskt som det skjer lengre sydpå.
Disse fasene av Golfstrømmen, hvor det er ca 70 år fra toppen av en varm (eller bunnen av en kald) fase og tilbake igjen, det er noe resten av menneskeheten har kjent til i over 100 år. Ser vi på seriøs forskning hvor de er ute og observerer, istedet for å sitte innendørs med en villedende klimamodell, så er de klare på at Barentshavet har blitt kaldere de siste 6 årene, og at iskanten har flyttet seg sydover.
Den andre grunnen til at denne studien blåses opp i klimapropadandaen, er at klimamodellene (CMIP5 og 6) har fått drepende kritikk, også i klimapanelets hovedrapporter, fordi de feiler. De greier hverken å modellere historisk klimautvikling og de er alt for varme i forhold til virkeligheten. I tillegg har avstanden til virkelighetens temperaturer økt fra forrige generasjon modeller (CMIP5 i 2013) til denne generasjonen (CMIP6 i 2021).
Modellene er nå så varme at Gavin Schmidt, leder for GISS og klimarådgiver for president Biden i Det Hvite Hus, påpeker: «Many of the world’s leading models are now projecting warming rates that most scientists, including the model makers themselves, believe are implausibly fast.»
Budskapet i denne studien er at klimamodellørene har funnet et sted på kloden hvor modellene er kaldere enn virkeligheten. Langt på vei er dette er forsøk på å rehabilitere modeller alle vet har feilet, men hvor det ikke er tillatt å formidle i media at modellene ikke kan brukes til å forutsi framtidig klima. Og hva om budskapet i studien er basert på nær verdiløse data ?
Oppvarmingen er vist i figuren, og de obligatoriske kontrollspørsmålene er: hvor står termometrene og hvem administerer hva de viser?
Området er stort sett hav (der oppvarmingen generelt er vesentlig lavere enn over land!), og i havet er det ingen termometre. Det er IKKE brukt høykvalitets satelittbaserte målinger (UAH), grunnen er som vanlig at UAH-dataene ikke viser den ønskede oppvarmingen. De bruker bl.a GISS og Berkeley data, i USA ansett som det mest useriøse som finnes, samt HadCRUT5 som skiller seg ut ved at manipuleringen av data er gjort av en gruppe forskere (CRU) ved East Anglia Universitetet, og tekstfilen Harry_read_me som klimaforskerne slett ikke vil snakke om.
Disse aktørene beskriver egen datadiktning slik: «GISTEMP spatially extrapolates temperatures into unmeasured regions using a 1200-km radius of influence for the stations. BEST employs kriging-based spatial interpolation, and HadCRUT5 uses their own statistical infilling method».
Reanalyseverktøyet ERA5 er brukt til å torturere lavkvalitets data, valgt ut fordi det passer best, altså nok et tilfelle av søppel inn gir søppel ut.
GISS tar med seg oppvarmingstrenden fra landbaserte termometre opptil 1200 km ut i havet (siden det ikke er nok termometre på land, er også mye av landtemperaturene diktet opp), og i tillegg legger de til administrativ global oppvarming, slik at termometre som viser nedkjøling forvandles til termometre med klar oppvarming (Reykjavik er et kjent eksempel,(analyse av prof. Humlum fra 11min34sek i videoen) hvor meteorologene på Island ikke forstår hvorfor GISS tukler med dataene deres).
Ismengden i Arktis (definert som nord for 66.5∘) har forskerne funnet med ‘remote sensing’ fra satelitt. Godt gjemt i teksten finner man innrømmelsen at dataene kan ha ‘substantial uncertainties’.
Legg merke til at forskerne starter i 1979, med begrunnelsen «because this era is characterized by strong Arctic warming». Ja, for de vet at dette området ble varmere i de neste tiårene.
Hadde de forsket på de foregående 35 årene som var preget av en klar global nedkjøling («The Grand Hiatus» i forskningslitteraturen) ville de like selvsagt funnet at nedkjølingen i Arktis var 2-3 ganger så sterk som lengre sydpå. De velger altså å bare forske på de årene hvor temperaturen er politisk korrekt – i all annen forskning er dette utenkelig som metode.
Forskerne underslår langt på vei at endringer i is (bare ned) og temperatur (bare opp) IKKE er lineære, men sykliske hvor det går både opp og ned.
Påstanden om at Arktis varmes opp raskere enn tidligere antatt, er i vesentlig grad basert på oppdiktede og manipulerte temperaturdata. Data fra andre kilder motsier studien, og peker på avkjøling i Barentshavet og økende ismengder, dvs at oppvarmingen er avløst av nedkjøling i en markant del av studieperioden, uten at forskerne har redegjort for dette. Man forstår lett at en slik studie bare kan publiseres der det er utenkelig å stille kritiske spørsmål til politisk korrekt klimaforskning.
Forskningen bekrefter det vi vet fra før, klimaendringer er sterkere i Arktis enn lengre syd, samt at klimamodellene fortsatt feiler og at forskerne ikke har funnet noe som ikke er i samsvar med forventningene til naturlige klimaendringer.
Det er også klart at politisk korrekt klimaforskning bruker metoder som er uakseptable i seriøs forskning og at denne klimaforskningen misbrukes av kunnskapsløse politikere og en politisert, inkompetent forvaltning til å kanalisere enorme pengesummer vekk fra verdige formål og ned i dype grønne lommer.
