Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Nettstedet forskning.no har lenge vært kjent for sin klimatiske slagside og en til tider trykkende politisk korrekthet og vi lenker i dag som fredagsunderholdning til et av de mange lavmålene derfra, en kronikk som forfekter det syn at når det store flertallet av fagpersoner er enige i at menneskeskapte klimaendringer er reelle, bør det også reflekteres i media. Hverken Aristoteles eller Popper later lengre til å være en del av den intellektuelle ballast man tilegner seg ved dagens universiteter, men her gnir man seg ubevisst i øyene og tenker «hvordan er det mulig?»
Når sluddernivået stiger mot det uendelige
da er det vanskelig å finne et sted å starte, men den iherdige og kunnskapsrike kommentator Steinar Jacobsen starter i kommentarfeltet med observasjoner som viser at sannheten i naturvitenskapen ofte ikke kommer fra flertallet men nye oppdagelser som etterhvert tvinger frem et paradigmeskifte:
Det heliosentriske verdensbildet (Kopernikus/Galilei)
Utviklingslæren til Darwin ga oss den moderne evolusjonsteorien
Ignáz Fülöp Semmelweis, som fant ut at man ville minke dødeligheten ved sykehusene om legene desinfiserte hendene mellom operasjonene
Relativitetsteorien til Einstein
Kvanteteorien til Planck
Alfred Wegeners teorier om jetstrømmer og kontinentaldrift
Bakterien oppdaget av Barry Marshall og Robin Warren som forårsaket magesår. Etter mange års latterliggjøring kom det i 2005 en Nobelpris i medisin.
Daniel Shechtmans Nobelpris i kjemi i 2011 for oppdagelsen av kvasikrystaller, en kjemisk struktur som tidligere ble ansett som umulig.
Hvem får Nobelprisen for den endelige falsifikasjon av drivhusdogmet?
For doktorgradsstipendiat Dyrrdal later drivhusdogmet for CO2 til å være en like sentral religiøs ledetråd som Dharma har vært for forhenværende leder av Klimapanelet, den noe klåfingrede jernbaneingeniør Rajendra Pachauri som nå raskt retusjeres vekk fra sin fremtredende posisjon i nyere ortodoks klimahistorie.
Nå forholder det seg faktisk slik at drivhusdogmet for CO2 ikke eksisterer i noen lærebok i fysikk på universitetsnivå og man kan undre seg over hvordan en doktorgradsstipendiat ved Meteorologiske har unngått dette for henne særdeles pinlige faktum. Lærebøkene i fysikk inneholder ellers alt man trenger å vite for selv å kunne dedusere at drivhusdogmet for CO2 er en fysisk umulighet. Forhåpentligvis vil hennes stipendiatperiode hos Meteorologiske føre til at hun får nærkontakt med dette diktet som i årtier har vært den sentrale ledetråd for nesten alle akademikere i det politisk korrekte Norge:
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.
Hva med observasjonene?
Den iherdige doktorgradsstipendiat som utvilsomt er i besittelse av en imponerende formell utdannelse i politisk korrekthet verper i sin kronikk på alt annet enn observasjonene i naturen som for det meste av menneskeheten er avgjørende for hvordan man skal oppfatte naturvitenskapen. Forhåpentligvis kan noen av hennes eldre kolleger på Metorologiske vise hvordan man leser av et termometer for å finne temperaturen. Alternativt kan man lese seg opp på de utallige observasjoner gjennom mer enn 60 år som viser at det er en likevekt mellom innkommende energi fra sola (oppvarming) og utgående infrarød energi (avkjøling). En konsekvens (av Miskolczis optiske konstant) blir at den påståtte drivhuseffekten av CO2 blir en fysisk umulighet.
Her må jeg be om unnskyldning i tilfelle de to siste setningene har krenket frøken Dyrrdals religiøse tro. Religonsfriheten må respekteres.
Klimajournalistens oppgaver?
Avslutningsvis er det bare å takke frøken Dyrrdal for den dype innsikt hun har gitt oss alle denne uken. Selv er jeg full av beundring over de mange oppgaver hun som en nybakt representant for den gruppetenkende klimatisme har eller skal påta seg for å holde kjetteriet på avstand. Utfordringene er særdeles store i og med at kjettere som utfordrer den politisk korrekte klimareligion ikke lengre kan brennes på bålet, som vist i figuren her.
Nok et hull i den naturvitenskapelige forståelse?
Meteorologisk institutt har forhåpentligvis tilstrekkelig med praktiske oppgaver for den nybakte doktorgradsstipendiat slik at vi slipper å se flere kronikker av denne typen fra henne, men i påvente av at disse skal dukke opp gjøres det i kommentarfeltet på forskning.no oppmerksom på at observasjonene i naturen viser at den globale oppvarmingen forlengst har opphørt.
Jeg skal avstå fra å vri kniven i såret ved å peke på at verdens samlede solforskning lenge har pekt på at vi nå står foran et par tiår med kjøligere klima, drevet frem av noe som tydeligvis er et ikke-eksistende objekt for ukens kronikør.
Avslutningsvis er det bare å dedikere denne siste figuren til det siste skuddet på stammen i Meteorologisk Institutt, samt å ønske lykke til videre med heksejakten på den delen av Norges befolkning som fortsatt kan tenke selv.
P.S: Den omtalte doktorgradstipendiat har selvsagt tilsvarsrett på dette oppslaget.
