Karbonkretsløpet før og nå

Vi ser i dag på ett av de vanligste begrep innen den Orwellianske klimanytale – karbonkretsløpet – på en litt uhøytidelig måte og med den politiske ukorrekte forklaring man forventer å finne hos Klimarealistene. Underveis viser vi et par figurer som mislikes sterkt i mer klimaortodokse kretser, fordi disse figurene viser klimafaktaene på en så enkel måte at alle skjønner hva som egentlig foregår. For alle figurene under her, klikk for større bilde

Karbonkretsløpet i politisk korrekt språkdrakt
er et byggverk hvor man underforstått prøver å selge inn budskapet om at kretsløpet omtrent var i balanse før vi opprettet ond kapitalistisk industri som stod for omfattende «utslipp», denne versjonen er fra Institutt for Klimapolitikk:

«Havet og vegetasjonen gir fra seg cirka 200 milliarder tonn karbon i året. Samtidig tar jorda opp like mye slik at karbonkretsløpet omtrent går i balanse. I tillegg slipper vi ut om lag 8 milliarder tonn karbon hvert år. Store deler av dette karbonet har jorda brukt lang tid på å absorbere.»

Virkeligheten er noe annerledes
Merk deg først at noen liker å snakke om karbon (dvs sot) når det egentlig handler om den livgivende og usynlige gassen CO_2, og det er jo like meningsløst som å snakke om hydrogen når det handler om drikkevannet vårt!
Atmosfæren utveksler hvert år 20% av sin CO₂ med havet og biosfæren på land, derved forsvinner hele problemet. Plantelivet avgir CO₂ tilbake til atmosfæren ved forråtnelse, samtidig som faunaen inklusive mennesket puster ut CO₂ som en helt normal prosess enkelte ikke vil snakke om. Over geologisk tid ender store deler av gammelt planteliv som sedimenter. Svært mye av dette skjer i havet hvor CO₂ felles ut i karbonater (f.eks CaCO₃) som igjen blir til bergarter som marmor og kalkstein. De hvite klippene ved Dover er et godt eksempel på denne prosessen som over tid gjør at det blir mindre og mindre CO₂ igjen i atmosfæren og mer og mer bundet andre steder. Nå er vi kommet dithen at det er mangel på atmosfærisk CO₂, uten at våre politikere og journalister lar seg forstyrre av dette enkle faktum.

Det egentlige klimaproblemet
Det eksisterer bare i geologisk målestokk og kan beskues i all sin enkelhet i figuren til venstre som viser atmosfærisk CO₂-innhold over de siste 600 millioner år med minimum, maksimum og gjennomsnitt for hver geologisk periode. Merk at moderne tid er til venstre i figuren.
Under siste istid på 100.000 år – vi har jevnlig istider og de utgjør normaltilstanden over de siste 800.000 år – opptok et kaldere hav iht Henrys Lov mer CO₂, med det bedrøvelige resultat at det atmosfæriske innholdet av CO₂ var så lavt at plantelivet på land ble svært stresset av CO₂-mangel. Figuren over her viser hvordan de prosessene vi har nevnt over 600 millioner år har tømt atmosfæren for det meste av CO₂, på vei mot det punktet hvor alt karbonbasert liv på land vil dø ut fordi fotosyntesen opphører grunnet CO₂-mangel. En prosess som kan fremskyndes av den nåværende klimapolitikken i Vesten, som går ut på å redusere CO₂-innholdet i atmosfæren så mye vi kan – i praksis oppnår man ikke noe annet enn å ødelegge økonomien totalt før man ser noen målbar reduksjon i atmosfærisk CO₂.
Figuren viser også at påstanden fra Klimapanelet om balanse i karbonkretsløpet før industriell tid er det reneste vås – over geologisk tid.

Livet i et kaldere og mer CO₂-rikt hav vil utvilsomt stortrives også i en istid, men det er for de av oss som ikke har gjeller en mager trøst. Når vil opphøret av fotosyntesen skje, i den kommende istiden eller først i den neste? Ikke godt å si, men i geologisk forstand er 100.000 år bare et kort øyeblikk. Barnebarna trenger neppe å bekymre seg.

Og bortforklaringen?
Klimapanelet og deres klakkører må selvsagt bortforklare slike pinlige fakta, det løser de på flere måter. Først vil de ikke snakke om eldre tidsepoker enn ca 800.000 år fordi de da kan hevde at CO₂-nivået er historisk høyt i forhold til idag. Samtidig har de klimaortodokse greidd å utelukke slike pinlige fakta fra IPCCs hovedrapporter.

Ernst-Georg Beck
Når man påpeker at det fins et utall målinger samlet av Beck som dokumenterer at vi i 1940 hadde et like høyt CO2-nivå som dagens, da påstås det at de ikke er korrekte noe som er mer enn litt pussig siden de våtkjemiske målemetodene brukt dengang er mer nøyaktige enn dagens metode og at målingene ofte er gjort av Nobelprisvinnere. Man har også det pinlige faktum at Kaplan i sin forskning bekrefter det høye CO₂-nivået Beck påpekte for årene rundt 1940 som vist her. Edit: Becks forskning finnes her.

Er Mauna-Loa målingene representative for atmosfærisk CO₂?
Innen klimaortodoksien holder man seg til data fra Mauna Loa-vulkanen med den begrunnelse at man her har flyttet målepunktet høyt opp og bort fra menneskeskapt CO₂. Pussig nok vil man ikke snakke om at man til gjengjeld har flyttet målepunktet til toppen av en aktiv vulkan hvor det også lekker ut store mengder CO₂ fra fjellgrunnen – samtidig som man nekter å bruke dataene fra 19 Europeiske målestasjoner i samme periode, presumptivt fordi disse 19 Europeiske målepunktene viser noe helt annet. Enda mer pussig er det at man ikke verifiserer Mauna Loa målingene med den våtkjemiske målemetode. Segalstad_1996_NorskOljerevy er mer lesestoff for de som vil fordype seg i dette.

Resirkulering av CO₂?
La oss helt kort se på de geologiske prosessene som resirkulerer CO₂ tilbake dit det kom fra – atmosfæren. Naturen selv hjelper til i form av lynnedslag som setter fyr på kullforekomster. Der kan det brenne i hundrevis av år uten at dette monner merkbart, og bare begrenset av tilgangen på oksygen. Noe av de karbonatholdige bergartene blir presset ned i mantelen hvor de går i oppløsning grunnet høyttrykk og høy temperatur. Vulkanene bringer noe av CO₂en tilbake til overflaten samtidig som det lekker store mengder CO₂ både fra sprekker i bergene og skjøter i de tektoniske plantene under havbunnen som vist i KN101. Som vist i figur 2 over, så er naturens egen resirkulasjon helt utilstrekkelig, vulkanene er for få og for passive.

2-gradersmålet – enda mer meningsløst!
En godt bevart hemmelighet innen klimaortodoksien er at man kan brenne opp alle fossile ressurser på jorda uten at det gir mer enn ca 20% økning av atmosfærisk CO₂. Tenk så litt over at våre politikere i 2-gradersgnåletmålet snakker om å hindre en dobling av menneskeskapt CO₂ – hvor kommer egentlig de siste 80% av doblingen fra???

Barnebarna og «Føre-var-prinsippet»
Innen klimaortodoksien er man veldig glade i å snakke om barnebarna og om Føre-var-prinsippet. Vi får satse på at barnebarna husker dette «Føre-Var-prinsippet». Før vi har nådd bunnen av den kommende Lille Istid en gang rundt midten av dette århundret vil det nåværende karbonhysteriet ha dødd ut og barnebarna bør ha startet arbeidet med å tømme de mange CO₂-deponiene man nå fyller opp. Barnebarna vil neppe ha mye positivt å si om besteforeldre som kastet bort så mye av oljefondet på totalt meningsløse klimatiltak