Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
21.april la professor Per Aagaard ut på et politisk korrekt felttog fra sitt hovedkvarter i geologibygningen ved UiO, tappert assistert av den noe yngre men minst like politisk korrekte Helge Hellevang som fikk sin Ph.D i Bergen i 2006. De to krigsherrene fant seg en totalt uforsvarbar posisjon langt inn på fiendens territorium for så å provosere fram en reaksjon fra den naturvitenskapelige hovedretnings leder på dette fagfeltet. Som vi skal se her idag, så har de to optimistiske feltherrene møtt sitt Stalingrad.
Stridens kjerne – CO2-molekylets gjennomsnittlige levealder i atmosfæren
Innen naturvitenskapen er dette spørsmålet forlengst avgjort som man ser av figuren til venstre (klikk for å se detaljene i figuren), men siden klimapanelet fra sin befestede bunker lengre vest fornekter dette faktum så beordres troppene ut i felten for å forsvare det umulige. Tungt bevæpnet med deterministiske klimamodeller men med mangelfull utrustning ellers, ypper man innen klimaortodoksien til strid, men sjelden ender trefningene på slagmarken med et så spektakulært sluttresultat som nå. Dersom leseren mistenker redaktøren for ikke å ta prof. Aagaard med haleheng særlig seriøst, så er det en helt korrekt observasjon. Dette spørsmålet er forlengst klarlagt og oppslaget på geoforskning er oppspinn uten noen som helst vitenskapelig forankring. Man regner rett og slett med å kunne holde på med slikt i det uendelige fordi norske journalister konsekvent aldri fokuserer på faktaene i klimadebatten og derfor ikke vil bringe dette ut til et bredere publikum. At feltherrene A & H også befinner seg utenfor etikkens 1.divisjon gjør ikke saken mindre betent.
Hvorfor er dette spørsmålet så viktig?
Det er simpelthen umulig å argumentere for at plantematen CO2 er en trussel mot menneskeheten hvis man ikke kan få det til å akkumulere seg i atmosfæren i truende mengder over lang tid, derfor er det nødvendig å mene at et CO2-molekyl oppholder seg hundre eller hundrevis av år i atmosfæren, helt uavhengig av det pinlige faktum at gjennomsnittsmolekylet bare oppholder seg i atmosfæren i ca 5,4 år som Segalstad påpeker. Figuren til venstre som er fra prof.Lindzens foredrag i Oslo viser klart at C14-isotopen har en vesentlig kortere levetid i atmosfæren enn det IPCC’s Bernmodell opererer med. Beregner man atmosfæren med en tankreaktor med røring finner man rundt 5 år i de viktige deler av atmosfæren i tråd med figuren.
Sammen med myten om det langlivede CO2 opptrer man med myten om at det meste av økningen av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt, til tross for at det utallige ganger er påvist at maksimalt kan 4% av denne gassen som utgjør ca 0,04% av atmosfæren være menneskeskapt. Disse to mytene fungerer som input i klimamodellene som så leverer output av samme kvalitet. Slik fungerer den post-moderne klimaforskning finansiert av klimakåte politikere med penger fra din lommebok.
Karbonisotoper og geokjemien
Norge har en eneste akademisk fast stilling i geokjemi av stabile isotoper inklusive karbonisotoper og dette må man langt utenfor Norges grenser for å lære. Tom Segalstad som innehar denne stillingen måtte selv til Penn State universitetet hvor han tilbrakte 4 år, med et 2-årig forskningsstipend i tillegg etter hjemkomst.
Sagt med andre ord, man kan spørre seg om dette er et fagfelt hvor radarparet Aagaard og Hellevang først vil tilegne seg vesentlig kunnskap først et godt stykke inn i fremtiden? Men likevel ypper de til strid, bak et solid skjold av politisk korrekthet og bevæpnet med klimamodeller som skal bevise at det er noe galt med observasjonene i naturen. Faktaene spiller tydeligvis ikke lenger noen rolle, her skal klimapanelets myter forsvares koste hva det koste vil og helt uavhengig av hva som egentlig foregår ute i naturen.
Segalstads tilintetgjørende motstøt
Situasjonen er altså at de klimaortodokse ypper til strid for «å avlive en seiglivet myte om at økningen av CO2 i atmosfæren ikke er menneskeskapt», og for forståelsen av at deres fremstilling er «en etablert vitenskapelig forståelse».
Motstøtet fra den naturvitenskapelige hovedretning stod på trykk 8.juni her. Resultatet er en massakre for den mørke siden. Den naturlige sammenligning i Vesten er slaget ved Stalingrad, i Øst-Asia er det beste eksemplet Britenes ydmykende tap av det uinntagelige Singapore i 1942. Segalstad siterer Ibsen: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest» og viser deretter hvordan motpartens data tilsier en drastisk nedkjøling av havet siden 1860 på hele 11 grader Celsius samtidig som den samme motpart prøver å fremstå som iherdige våpendragere for en truende, menneskeskapt global oppvarming. Aldri før har dette kjente Ibsen-sitatet blitt brukt ved en så passende anledning.
Etter Segalstads bombardement med pinlige fakta svikter forsvaret som er basert på juksterte data støttet av villedende modeller. Den påfølgende fremrykning med Fergusson 1985 (menneskeskapt bidrag til luftens CO2-innhold er på ca. 0,1%), Rohde 1992 (omløpstiden for CO2 i Jordens nederste km av atmosfæren er ca. én time, og ca. én mnd i de nederste 10 km) og Humlum 2013 (en variasjon i temperatur skjer alltid før en variasjon i luftens CO2-nivå) fører til at hele det råtne byggverket til A & H styrter sammen og de politisk korrekte kumpaner flykter hals over hode i nattens mulm og mørke.
Post Mortem
Slaget er over, Segalstad har enda en gang slått ihjel disse politisk korrekte men spinnville mytene. Utvilsomt vil de klimaortodokse nå regruppere seg til mer naturlige forsvarstillinger lengre vest for så å gjenopplive sine myter på samme måte som zombier igjen reiser seg til ny strid. Myten om det langlivede CO2 i atmosfæren er av samme art som Hockeykølleforskningen til Dr. Mann.
I løpet av noen uker blir det klart om neste slag finner sted med de samme fanebærere eller om stafettpinnen videreleveres til det man innenfor politikken ofte karakteriserer som en enda mer nyttig idiot. Utvilsomt vil vårt politisk korrekte forskningsbyråkrati belønne A & H for denne store seieren på slagmarken på samme måte som de samme byråkrater applauderer alle som hevder det blir varmere når temperaturene sluttet å stige for snart 20 år siden.
