Klimarealistenes høringssvar til NOU 2023: 25

Klima- og miljødepartementet har sendt på høring Klimautvalgets NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050, med høringsfrist til 28. februar 2024. Her er Klimarealistenes høringssvar.

Rapporten har etter vår mening vesentlige svakheter. Den minner mer om en forskningsrapport med beskrivelse av ulike modeller av klimarelaterte utviklingstrekk. – Men lite dokumentering av at modellene hoder mål i praksis.

Offentlige utredninger har vanligvis som mål å gi faglige råd som kan bidra til politikkutforming. Denne er i liten grad brukbar til et slikt formål. Vi vil peke på noen overordnede element som burde vært vurdert.

INGEN VURDERING AV ØKONOMISKE OG SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV UTVALGETS ANBEFALINGER

Utvalget kommer med en serie, til dels drastiske, forslag, som etter utvalgets mening er nødvendige for å møte klimamålene fram mot 2050 – slik utvalget definerer dem.

Skulle man legge forslagene til grunn, ville det medført meget store endringer i det norske samfunnet. Økonomien ville blitt dramatisk svekket og folk flest ville fått en merkbart lavere levestandard.
Med slike perspektiver er det nesten ikke til å tro at utvalget har unnlatt å gi noen seriøse økonomiske og samfunnsmessige konsekvensanalyser av tiltakene – ikke engang et anslag.
Uansett hvordan utvalget tolker mandatet, burde det vært gjennomført.

Spesielt siden det vil ramme tusenvis av arbeidsplasser blant annet innenfor olje og gassnæringen, med tilknyttede næringer.

Utvalget har noen luftige utsagn der de hevder at arbeidsplasser og økonomisk betydning for nasjonen, skal kompenseres med såkalte grønne industrier. Det er etter vår mening useriøst. I ethvert fall ikke egnet som grunnlag for serøst bidrag til politikkutforming.

Utvalget har to medlemmer med økonomibakgrunn. Leder av utvalget og rektor ved universitet i Stavanger, UiS.
Leder har etter framleggelsen i stor grad opptrådt som aktivistisk forsvarer av at utvalget ikke en gang har gjort noen anslag på samfunnsmessige konsekvensanalyser. «Ikke vårt mandat»
Rektor på UiS har aktivt arbeidet for at UiS skal bli et såkalt grønt universitet, og at Stavanger bør bli kvitt betegnelsen oljehovedstaden.
Det er verd å merke seg at UiS sliter med økonomien etter innføring av de nye faglige satsingsområder.

Det er betryggende at miljøvernministeren var helt klar allerede ved mottagelsen av rapporten hva angår det mest drastiske av utvalgets mange forslag — uten konsekvensanalyser.
«Det er uaktuelt å følge forslaget om sluttdato for olje og gassaktivitetene. Olje og gass skal utvikles, ikke avvikles» sa statsråden, Andreas Bjelland.

INGEN MEDLEMMER I UTVALGET FRA HVERKEN ARBEIDSTAKER- ELLER ARBEIDSGIVERORGANISASJONER

Det såkalte 3 part samarbeidet vurderes av mange som en viktig forutsetning for at det norske samfunn i mange år har vært rangert som et av de beste land å bo i.

Utvalgets anbefalinger vil eventuelt medføre store endringer både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Da er det vanskelig å forstå hvorfor ingen av dem er representert i utvalget.
Etter vår mening blir derfor dette en av grunnene til at utvalgets anbefalinger er lite nyttige som innspill for bærekraftig politikkutforming.

KLIMADEBATTEN PREGET AV MANGEL PÅ KRITISKE SPØRSMÅL

Vel dokumenterte faglige argumenter og forskningsresultat har i stor grad blitt avvist uten motargumenter. Ofte med en kommentar om at hvis man legger fram resultat og argument som går mot den «kompakte majoritet», så blir man kalt klimafornekter og at man ikke forstår vitenskap.

Tunge fagmiljø har i økende grad lagt fram argumenter basert på solid forskning, som viser at konklusjonene til ICCP, hovedsakelig er basert på klimamodeller, som er vanskelig å dokumentere. Mange av dem er tilsluttet CLINTEL

CLINTEL – Climate Declaration «There is no Climate Emergency”

Inntil nå har ca. 1850 undertegnet deklarasjonen.
En rekke av verdens ledende naturvitenskapspersoner står bak. En av dem som nylig har sluttet seg til «The Cimate Declaration» er Dr. John Clauser, Nobelprisvinner i fysikk 2022. Selv de mest ihuga klimaaktivister har problem med å si at alle disse ikke forstår vitenskap. En av de første som undertegnet var Ivar Giæver, eneste norske nobelprisvinner i fysikk.
Deklarasjonen er vedlagt. Der fremgår det også hvem, og fra hvilke land, som har undertegnet CLINTEL – Climate Declaration.

Klimarealistene har utarbeidet en oppdatert oversikt over sentrale faglige spørsmål i klimadebatten.
Den er vedlagt som Folder 2023. Denne påpeker noen av svakhetene i rapportene fra IPCC.

I debatten om miljø- og klimapolitikken bør det løpende oppmuntres til falige motforestillinger. Det er, eller burde være, normen i enhver seriøs vitenskap

Et høringsinnspill av denne typen er ikke stedet for omfattende vitenskapelige diskusjoner.
I politikkutforming innenfor klimaområdet er anbefalingene basert på klimamodeller. I liten grad er spådommene dokumentert i praksis.

Et eksempel

SSB La nylig fram en solid forskningsrapport. Den hadde en statistisk innfallsvinkel på klimautviklingen. SSB-forskerne konkluderte med at variasjoner i klimautviklingen er godt innenfor det normale.
Forskere fra Cicero og andre av de mest aktive i samfunnsdebatten, avviste det hele med at forskerne fra SSB ikke hadde forstått alle andre argumenter. ?!!

I BÆREKRAFTIG POLITIKKUTFORMING BØR DET SKILLES MELLOM MILJØ OG KLIMA

I dagens debatt «sauses» utfordringene innen, miljø, klima og i økende grad også artsmangfold sammen.
Det tror vi er uheldig.
Der er mange som er skeptiske til spådommene fra IPCC og nasjonal klimapolitikk som utformes.
Samtidig er det mange med et sterkt miljøengasjement. Det ser vi blant annet hos mange klimarealister.

Konklusjon

Med sine store svakheter, er utvalgets rapport etter vår mening, en sterk kandidat til å arkiveres.

22.01.2024
Sverre Alhaug Høstmark, leder
Knut Åm, nestleder