Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
23.05.2025 arrangerte Cicero en engelsktalende konferanse i Klima- og miljødepartementet i Oslo med tittel «Fighting disinformation and climate change», norsk «Bekjempe desinformasjon og klimaendringer». Møtet ble arrangert fordi Utenriksdepartementet ønsket at Cicero gjorde det fordi Norge i de dagene hadde besøk av ledere fra UNESCO ifølge en tilsatt i CICERO.
Desinformasjon regnes som den største globale risikoen for verden i 2025. Den nest største risikoen er klimaendringer, fortalte UNESCOs visegeneraldirektør Tawfik Jelassi.
Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i CICERO sa i en paneldebatt etter flere innledninger at «Vi trenger også å regulere sosiale medier. Det burde vært gjort for lenge siden.»
Av red. OBB, Klimarealistene
Hele møtet er lagt ut her. Her er noen få sitater fra det som ble sagt på seminaret oversatt av Klimarealistene. For helheten henvises til lenken der hele møtet er lagt ut.
Direktør i Cicero, Kristin Halvorsen, innledet konferansen, utdrag:
Vi vet alle at risikoen for klimaendringer vokser i et enestående tempo og skader både mennesker og miljø. Og i et demokrati som vårt krever ambisiøse og rettferdige klimatiltak en godt informert offentlig debatt, hvor vi kan bli enige om faktaene, at klimatiltak er nødvendig. Men det vil bare skje hvis det finnes en offentlig oppslutning, som igjen avhenger av vår felles evne til å stole på informasjonen vi mottar, tillit til prioriteringene og tillit til hverandre.
De siste dagene har vi blitt minnet om behovet for å være bevisst kildene til informasjon, også i den politiske debatten i Norge.
I år ble klimadesinformasjon definert som en trussel, det vil si feilinformasjon eller falsk informasjon knyttet til klimaendringer og klimatiltak. Dette er et svært viktig og helt sentralt tema, og jeg er glad for å kunne invitere Norges klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen til å åpne programmet.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, utdrag:
Denne typen informasjon er en alvorlig trussel, ikke bare mot klima- og miljøpolitikk, der vi absolutt ikke kan støtte et grønn tilbakeslag, men også mot grunnleggende tillit og robustheten i samfunnet vårt. Våre samfunn er avhengige av fakta og kunnskap for å fungere, og det samme må gjelde i klimatransisjonen.
Men fakta og informasjon forsvarer ikke seg selv. Vi må aktivt beskytte dem. Nylig har dette blitt enda mer utfordrende, delvis på grunn av utenlandsk innblanding og påvirkning i den offentlige debatten.
La meg være tydelig: Vi må ha en åpen og fri debatt, et rom hvor folk kan uttrykke sine meninger uten frykt for trakassering, selv om vi er uenige om klimaoppvarming eller effektiviteten av ulike løsninger. Men det vi ikke kan tillate, er desinformasjon.
Hva mener jeg med desinformasjon? Det er bevisst spredning av falsk informasjon om klima og klimapolitikk for å villede allmennheten, ofte drevet av politiske motiver, profitt eller rett og slett ønsket om å skade samfunnet vårt. Fremveksten av sosiale medier og kunstig intelligens har gjort det lettere å spre usannheter raskere og til flere mennesker enn noen gang før.
Forsknings- og høyere utdanningsministelima, Sigrun Aasland, utdrag:
I Norge har vi faktisk skrevet akademisk frihet inn i lovverket, og den nylig vedtatte nasjonale sikkerhetsstrategien, som statsministeren presenterte 8. mai i år, inkluderer akademisk frihet som en del av vår nasjonale sikkerhet.
…
Dette systemet – eller denne kunnskapskonstitusjonen – utgjør vårt beste forsvar mot desinformasjon. Så, for å svare på spørsmålet i overskriften på mitt innlegg: Ja, forskning er en vaksine mot desinformasjon. Gjennom dette systemet, som vi har utviklet over århundrer – våre metoder, tilnærminger, institusjoner og prosesser for å avgjøre hva vi vet – kommer vi nærmest sannheten.
…
Vi må beskytte institusjonene – journalistikk, universiteter, forskning. Vi må regulere teknologien, som ministeren nevnte. Og på kort sikt må vi også samle oss rundt datainnsamling, akademisk frihet og forskning – noe som nå skjer i større grad både i Norden og i Europa.
Visegeneraldirektør UNESCO, Tawfik Jelassi, utdrag:
Det vi må fokusere på her er hvordan vi håndterer disse to største globale truslene – desinformasjon og klimaendringer.
Når vi hører de to ministrene understreke viktigheten av sannferdig, vitenskapsbasert informasjon og data som kan informere politikere og beslutningstakere, forstår vi hvor avgjørende dette er for vår tid.
Jeg vil også understreke betydningen av akademisk frihet, ytringsfrihet og vitenskapelig frihet. Disse er stemmene som må høres. Samtidig har vi sett at ytringsfriheten og mediene også er under angrep – dette er et alvorlig angrep på grunnmuren i vårt samfunn og vår demokrati.
For å kunne gjøre dette, og for å kunne beskytte den konstitusjonelle kunnskapen vi trenger i praksis.
Seniorforsker CICERO, Håkon Sælen, utdrag:
Klimarealistenes oppsummering av Sælen innlegg:
«Hvem kommer med desinformasjonen? Ytre høyre!»
Organisert fornektelse av klimaendringer har en historie som går flere tiår tilbake, og siden 2016 har det sannsynligvis gått inn i en «populistisk, radikal høyre»-fase.
Blant velgere finner vi sterke sammenhenger mellom fornektelse av klimavitenskap, motstand mot klimapolitikk, radikale høyre-holdninger og det å stemme på populistiske høyrepartier. Disse partiene motsetter seg ofte konsekvent klimapolitikk. Argumentene deres inkluderer både fornektelse av klimavitenskap og — enda vanligere — forsøk på å så tvil om effekten av klimapolitikk. Den siste kategorien utgjør en særlig utfordring for dem som jobber for mer ambisiøs klimapolitikk.
Fra paneldiskusjonen:
Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør CICERO
Vi trenger også å regulere sosiale medier. Det burde vært gjort for lenge siden.
Det skjer nå et felles løft i Europa etter det vi har sett i USA. Det var nylig et møte i Paris med alle Europas forskningsministre, og det er nå et tydelig signal om at vi må beskytte akademisk frihet –vi har satt av midler til datalagring, til å tiltrekke internasjonale forskere, og mange andre land gjør det samme.
Vi samarbeider også internasjonalt. Når det gjelder regulering av digitale plattformer og aldersgrenser på sosiale medier, så skjer det mye i EU. Vi har bestilt rapporter om utenlandsk påvirkning og valgpåvirkning.
Foto: OBB
