Klimatiltak:
175 milliarder i året
— for hva for hvem?

Støtt oss ved å dele:

Det er smått sensasjonelt at NRK kan sende et program der en flik av motforestillinger om en av de viktigste mytene som styrer politikk og økonomi i Norge blir uttalt: Den kommende klimakatastrofen som skal ødelegge jordkloden og gjøre menneskenes liv her ulevelig. Det er streng statlig kontroll om hva  NRK kan si om klima, og det ble dessverre bekreftet med sendingen. Til tross for at den som best har stilt spørsmålet om nytten av norske klimatiltak opp mot kostnadene, Øystein Sjølie med Oljeboka, fikk slippe til orde.
På Facebook la Bent Patey ut en kommentar som fikk veldig mange fornuftige kommentarer, hvorav to legges ut her.

Innledning fra Bent Patey om debatten på NRKs Debatten:
Hvor mange hundre milliarder kroner som skal brukes på å redusere klimautslipp i Norge, får vi ikke svar på. Men det vi vet, er at Kina skal øke sine CO2-utslipp med 450 prosent fra 1990-nivå til 2030. Mennesker står for 3 prosent av det globale CO2-utslipp. Norge står for 1 promille av de 3 prosentene.

Mathias Dannevig
styremedlem i Klimarealistene:
«Debatten»: En sørgelig affære

Dette ble en sørgelig affære med sentrale spørsmål gjemt bort og gale inntrykk sådd inn til seerne.

Mathias B. Dannevig

Først ble det – med god begrunnelse – sjonglert mye med tall om de ødeleggende samfunnskostnadene, kanskje 175 milliarder årlig , for den klima-avlat vi skal betale for å redusere vår globale 1 promille utslipp opp til 70 prosent, (med tilhørende marginale påvirkningsevne på de globale tall) . Men så GLEMTE MAN Å STILLE DET SENTRALE SPØRSMÅL: » HVA FÅR VI FOR PENGENE?»

Forsikringspremie?
Spørsmålet må sees i lys av at statsråden anser disse 175 milliardene som en FORSIKRINGSPREMIE som vil hindre klimaskader i landet, og at det finnes en KLIMAKONSEKVENS for de samme milliarder vi her skal kaste ut på klimatiltak. Det er jo en «forsikringspremie», sier statsråden. ? Da er vi nødt til å spørre hva vi får tilbake av denne forsikringspremie- hvor mye mindre blir våre klimaskader og hvilke klimaforbedringer får vi tilbake ved å redusere en promilles bidrag til 0,5 eller 0,3 promille i steden for? Husk: Vi har jo ingen egen atmosfære !

Svar: Vi får ingenting tilbake!
Pengene er fullstendig bortkastet
fordi det ikke finnes noen klimagevinst for oss med slik begrenset bidragsevne som vi kan fremvise med våre ørsmå bidrag , og vi IKKE HAR EGEN ATMOSFÆRE og verdensutslippene bestemmes annensteds. Dette blir viktig når det ikke er noen reell internasjonal dugnad, men vi i stedet ser at omlag 85 prosent av alle nasjonale utslippskapasiteter IKKE har inngitt noen forpliktende reduksjonsplan fremover, men HELLER VIL ØKE sine utslipp. Så vi reduserer i motvind.

Statsråden driver desinformasjon om dette når han omtaler Kina annerledes enn fakta forteller oss: At landet brenner mer enn 50 prosent av verdens kull, har over 30 prosent av verdens CO2 utslipp og sammen med BRICS planlegger ytterligere utslippsøkninger fremover. Her vaskes bort alt som skjer med de omlag 7,0 prosent utslippsandeler som Europa og Norden tilsammen i dag har å redusere på – og som nå fremstilles som om at skal og kan redde verden alene.

Den som lurer på hvem som driver desinformasjon og fakta-forvridning får god demonstrasjon gjennom NRKs programmer generelt , og heller ikke denne «debatten» fikk frem de vesentlige poenger.

Så statsråden er sikkert veldig fornøyd med programmet.

 

Pål Thomassen kommenterer Dannevigs innlegg i dag på Facebook:

Du er i kjernen her, når vi diskuterer den økonomiske siden av klimapolitikken er det ett avgjørende spørsmål å stille, det ble ikke stilt i Debatten i går, og det er:

Når målet er å begrense temperaturøkning, hvor mye lavere temperatur får vi for det vi betaler, 45 – 175 milliarder? Svaret er: ingenting, vi får høyere temperaturer.

Dette er hva den økonomiske delen av klimadebatten må dreie seg om, fordi disse beløpene ikke vil være tilgjengelige for andre prioriterte områder som er viktige. I tillegg til dette, må vi prioritere å bruke penger på klimatilpasninger, som flom- og rassikring.

Øystein Sjølie har drøftet problemstillingen godt i sin bok, og han var inne på dette også i går, men jeg tviler sterkt på at mange forstår at vi ikke får noen måloppnåelse av alle pengene vi bruker. Det eneste vi får tilbake er at Bjelland Eriksen og hans politiske meningsfeller kan drive godhetsposering, «se hvor flinke vi er».

Støtt oss ved å dele: