Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 87: Av Biolog Morten Jødal
I Norge er det innført et omsetningskrav på 3,5 % for samlet mengde biodrivstoff til veitrafikken. Myndighetene hadde planer om å øke dette til 5 % fra 1. juli 2011. Etanol er det viktigste biodrivstoffet per 2011. De største produsentene er USA, hvor etanol produseres av mais, og Brasil hvor det benyttes sukkerrør.
EU har satt som mål at 10 % av drivstoffet skal være fornybart. I Europa stammer nesten alt biodrivstoff fra hvete, soyabønner, palmeolje, raps eller mais. I dag forbrennes altså mat i bilmotorer som kunne gitt næring til 100 millioner mennesker. Med de mål EU har satt for biodrivstoff i 2020 forventes oljerike frø å stige i pris med 20 %, vegetabilske oljer med 36 %, og mais med 22 %. For fattige mennesker er dette en katastrofe. Allerede i dag har økte matvarepriser som en følge av satsing på biodrivstoff ført til at 30 ekstra millioner mennesker sulter, og antallet er forventet å øke til 100 millioner i 2020.
Biodrivstoffet krever dyrkingsareal, og svært ofte tas dette fra fattige bønder. Hundretusener av småbønder har blitt tvunget fra gårdene sine for å skaffe jord og vann til biodrivstoffproduksjon. For hver liter dyrket biodrivstoff går det med 2 500 liter vann. Monopolisering av jordeiendommer i Afrika, Asia og Latin-Amerika har ført til vold, der ofrene har vært småbønder.
Også miljøet taper på biodrivstoffproduksjonen. For å møte behovene ekspanderer denne produksjonen inn i skog og gressmarker. Dyrkingen krever mineralgjødsel, medfører avskoging, ødelagt torvland og oppløyd prærie. I tillegg betales store subsidier, knyttet til en forestilling om reduserte CO2 utslipp som følger biodrivstoff. Med innsatsfaktorer og avskoging er imidlertid også CO2 regnskapet negativt.
Biodrivstoff er et godt eksempel på hodeløse og panikkartete tiltak mot “klimakatastrofen”, hvor problematikken nå ligger i klimatiltakene, og ikke på noen måte er knyttet til noen tiendedels grader varmere klode.
