Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Den arktiske GLACIER-konferansen i Alaska er nå over, og deltagerne samlet seg om et offisielt dokument som var spekket med de sedvanlige klimaflosklene, basert på myten om den nært forestående klimadommedag forårsaket av våre «utslipp». Men hverken Kina, India eller Russland ville signere dokumentet, ifølge vår kilde.
Klima-floskler fra Obama
Perlene Obama etterlot seg ikluderer “Climate change is no longer some far-off problem; it is happening here, it is happening now,” Obama said. “We’re not acting fast enough.”
Om Klimasirkuset i Paris hadde han dette å si: “This year, in Paris has to be the year that the world finally reaches an agreement to protect the one planet that we’ve got while we still can.”
Men Obama har ikke engang støtte fra de folkevalgte i USA.
Nei fra Kina, India og Russland
For vertskapet og de mest klimakåte blant de øvrige deltagerne ble det relativt pinlig da hverken Kina, India eller Russland ville slutte seg til slutterklæringen fra møtet. Gjentatte forsikringer om at dette var en uforpliktende erklæring ble ikke tatt seriøst av de tre nasjonene. Politsk korrekte media i USA meldte at «Kina trengte mer tid på å studere erklæringen», mens RT kunne melde at:
But Russia (the world’s leading oil and gas producer), China (the world largest producer of goods), and India with its huge emerging economy opted not to sign the document, however nonbinding it might appear. For China and India reducing emissions entails huge expenditure and loss of economic effectiveness, and for Russia the upcoming environmental deal brings additional costs to the oil and gas extraction industries.
Dermed har tre betydelige nasjoner bekreftet sitt ståsted foran det kommende klimasirkuset i Paris. Både Kina og Russland sendte enda et signal ved ikke å sende ministre til konferansen. Russland var representert med sin USA-ambassadør mens Kina sendte China sendte sin tidligere ambassadør i Norge. Også Canada viste hva de mente om øvrige vestlige lands oppspinn ved å bare sende en embedsmann til konferansen. I valgkampen som nå pågår i Canada er klimaendringer og den såkalte klimakrisen et tilbakelagt tema, nesten ingen seriøse politikere tar dette seriøst.
Håpløst tøvete fra de øvrige
Det de øvrige signerte på inkluderer: “Arctic sea ice decline has been faster during the past 10 years than in the previous 20 years, with summer sea ice extent reduced by 40 percent since 1979.”
“We take seriously warnings by scientists: temperatures in the Arctic are increasing at more than twice the average global rate,”
“Actions to reduce methane — a powerful short-lived greenhouse gas — can slow Arctic warming in the near to medium term,”
Løgnaktig NRK-journalistikk
NRK kunne selvsagt ikke få seg til å rapportere om et slikt nederlag, akkurat som de nesten aldri kan få seg til å rapportere noe sannferdig om hva som egentlig skjer ute i naturen med klimaet vårt. I kveld kunne Dagsrevyen hevde via USA-reporter Tove Bjørgaas «at president Obama har fått Kina til å kutte klimautslippene utslippene med mellom 26 og 28 prosent de neste ti årene».
Det er godt kjent at Kina avviser enhver restriksjon på sin bruk av kull, olje og gass inntil 2030, og først deretter har man fopliktet seg til helt uforpliktende fremtidige tiltak for å redusere «utslippene». Kinas fokus er utelukkende på økonomisk vekst samt lokale miljøtiltak som skal sørge for renere luft og vann i lokalmiljøet rundt storbyene. Kinas helt ferske lov for ren luft nekter lokale myndigheter å begrense bilbruk og lovgiverne sa nei til å inkludere volumbegrensninger på bruken av kull.
India har på sin side nylig rettet kraftige angrep på vesten for deres innblanding i Indias energi- og klimapolitikk. India skal satse stort på kullkraft i årene som kommer.
