Hvorfor vil man på Bjerknes-senteret skjule historiske data?

Vi ser nok en gang på hvordan klimakriseindustrien prøver å slette eller forvrenge historiske data som ikke passer med det alarmistiske budskapet. I denne bransjen er det en høyt utviklet kunst å holde alle politisk ukorrekte saker godt innunder gulvteppet og i dag er det Eystein Jansen og Bjerknessenteret som er ute på galeien.

På et plenumsmøte i FNs klimapanels første arbeidsgruppe WG1 fra 29.januar til 1.februar 2007 var den norske delegasjonen aktiv med støtte til Kanada som ville fjerne en henvisning til den forrige varme perioden i Arktis. på referatet fra møtet gjengitt her, kan man lese følgende på side 5, fjerde avsnitt i venstre spalte:

On text noting high decadal variability in Arctic temperatures, Canada, supported by Norway, suggested removing a specific reference to a warm period observed from 1925 to 1945. The Coordinating Lead Authors explained that «climate sceptics» often point to this warm spell to question the IPCC for not acknowledging such warm spells. Participants agreed to keep the reference.

Den norske delegasjonen bestod av følgende personer:
Eystein Jansen, Bjerknessenteret
Harold Lefferstra, Øyvind Christoffersen og Christoffer Grønstad, alle fra KLIF
Marit Victoria Pettersen, UD

Vanlig praksis for slike delegasjoner er å føre referat fra møtene for så å loggføre referatet når man vender hjem til sine egne byråkratier, og man må til det norske referatet for å fastslå hvem som har tatt til orde for å slette henvisningen til denne varmeperioden som ifølge klimapanelet fant sted før våre utslipp ble sterke nok til å ta styringen på klimaet vårt. Det pussige her er at hverken KLIF eller UD har noe referat, de henviser til Eystein Jansen som slett ikke har til hensikt å bidra til å oppklare hvem som vil skjule historiske data. Vi må istedet se på hvilke roller, motiver og egeninteresser de ulike personene i delegasjonen over har.

Her er det fire statsansatte som har klare føringer på hvordan de skal opptre både i tjenestemannsloven og i etatenes egne instrukser. Ingen av disse fire har noen åpenbar egeninteresse og vi ser derfor på Hr. Jansen.

Bjerknessenteret som historieforfalsker
Eystein Jansen og Bjerknessenteret er i en noe annen situasjon, for å si det pent. Bjerknes har i svært stor grad gjort seg avhengig av offentlige bevilgninger som alle er knyttet til klimakrisen. Instituttet skryter av å være markedsleder i klimamodeller, det er modeller som alle viser en kraftig oppvarming, i motsetning til hva man kan observere i naturen. Modellene har forlengst mistet all kontakt med virkeligheten, men det er en annen historie som handler om å villede våre politikere om det som skjer i dette århundret. (Jfr. figuren til venstre)
Det er åpenbart for enhver at den dagen våre politikere ikke lenger er overbevist om at det er en klimakrise rett rundt hjørnet, så blir det vesentlig vanskeligere å få bevilgninger. Man må derfor stille seg spørsmålet: hva er det ledende personale på dette instituttet prøver å holde skjult for politikere og folk flest?

Vi har tidligere skrevet om hvilket budskap Bjerknes har til offentligheten når det gjelder havnivå, det består i stor grad av oppspinn uten noen vitenskapelig forankring. (Klimanytt 119). Bjerknes har også en egen avdeling som står som mentor for indoktrinering i skolen, hvor man sørger for at elevene bare får tilgang til politisk korrekte fakta, bare dette er i seg selv særdeles skandaløst men i klimasaken er tydeligvis alle andre hensyn tilsidesatt. Det er altså klart at man på Bjerknes ikke har holdt sin sti ren. Man holder en svært lav etisk standard i tillegg til at man kan stille spørsmål rundt den politisk korrekte «vitenskap» som kommer derfra.

Hva er det Bjerknes vil skjule for almenheten?
Vi har fra før omtalt denne varmeperioden i en rekke utgaver av klimanytt, arktisk isgrense før og nå (KN 96), og varmen på Grønland i 1930-årene i KN 128. Denne varmeperioden var svært godt kjent før og den ble omtalt som klimaforbedringen i mediene den gangen da man svevde i den villfarelse at et varmere klima er til glede og nytte for på mennesker, planter og dyreliv. I dag vet vi altså bedre, takket være institusjoner som Bjerknessenteret og Cicero, senter for klimapolitikk klimaforskning.

I dette avisoppslaget (Washington Post, 1922) forteller kaptein Ingebrigtsen hvordan klimaet endret seg i Nordishavet i 30-årene, pussig nok frøs det dengang ikke til om vinteren på nordkysten av Svalbard. Vi har stor forståelse for at Hr. Jansen synes det blir vanskelig å fiske til seg bevilgninger hvis slikt blir kjent på Stortinget. Enda mer pinlig blir det for enkelte hvis man ser på registrerte temperaturer for Arktis over lengre tid.

Det er vesentlig mer data å hente på Climate4you. og de peker alle i den retning at dagens temperaturer er helt i samsvar med det man kan forvente seg av naturlige endringer i klimaet og da spesielt den 60-65 årige arktiske syklusen.

Denne figuren som  viser Arktis fra 70 grader N er ihvertfall en svært god indikasjon på at Bjerknes bør få kutt i sine bevilgninger. Dersom der er en klimakrise i Arktis, så fant den sted i god tid før 1945. (klikk for å se større figur). Men det er vel ikke noe Eystein Jansen vil ha ut i media?

Hva kan det ha vært som besørget klimaforbedringen i 1930-årene?
Klimapanelet har med stor omhu klarlagt at våre utslipp av klimagasser den gang var for små til å innvirke på klimaet. Det er derfor «noe annet» som er skyldig i datidens klimaforbedring, og dette «noe annet» har i stor grad sluttet å påvirke klimaet vårt etter 1950 da FNs klimapanel ved handsopprekning vedtok at 51% av økningen i temperatur etter 1950 skyldes våre utslipp av såkalte klimagasser hvor plantematen CO₂ skal være den skyldigste. Dette er det samme klimapanelet som med Norges egen klimakriseindustri lenge har prøvd å detaljstyre hvilke data som tillates å komme ut i offentligheten. Godt hjulpet av nyttige idioter og sensurvillige mediefolk i Aftenposten og NRK for å nevne noen.

Dette henger selvsagt ikke på greip og derfor oppstår det et sterkt behov for å skjule eller manipulere dataene inntil de stemmer med konklusjonen man startet med. Folk flest spør seg heller om Norge egentlig trenger en institusjon som Bjerknessenteret?