Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Av Petter Tuvnes
Det er blitt åpenbart de siste 20 årene at de klimamodeller som FNs klimapanel (IPCC) bruker ikke stemmer med virkeligheten, dvs. målte temperaturer som vist i figuren under. På tross av at CO2 i atmosfæren har økt med ca. 10 % i denne perioden til 400 ppm (0,04 %) så har global temperatur ikke vist statistisk signifikant øking i disse årene. Det tyder på at virkningen av CO2 på global temperatur (CO2-følsomhet/sensitivitet) er tilnærmet null og neglisjerbar. Nå er det lagd en beregningsmodell som gir en CO2-følsomhet som stemmer med disse observasjonene.
Den uriktige en-dimensjonale modellen av et energibudsjett for systemet sol-atmosfære-jordoverflate, brukt av IPCC i deres 5. hovedrapport (tilsv. Kiehl&Trenberth 2009), som inneholder en kunstig tilbakestråling av varme fra en kald atmosfære til en varmere jord som er over dobbelt så stor som solen, er tidligere kritisert her:
Matematiker Joseph Reynen har brukt en en-dimensjonal lagvis (stack) modell uten den u-fysiske og ikke-eksisterende varmeoverføring fra et kaldt til et varmt objekt som benyttes av IPCC. Dokumentet som har tittelen «CO2 has hardly any effect on the surface temperature», kan lastes ned herfra:
At varme skal kunne overføres fra et kaldt til et varmt objekt strider som kjent mot fysikkens aksiom om at varme aldri kan gå fra kaldt til varmt, dvs mot en temperaturgradient, ref. e.g. matematikkprofessor Claes Johnson, KTH, i Computation Blackbody Radiation med link på hans blogg.
Reynens modell, se figuren til venstre, benyttes til en sensitivitetsanalyse for å beregne konsekvensen av dobling av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.
Resultatet av Reynens modell av atmosfæren opp til 10 km høyde hvis CO2 dobles fra dagens 400 ppm til 800 ppm gir en øking i overflatetemperatur på bare 0,03 grader Kelvin (tilsv. C), nær null og neglisjerbar. Dette stemmer godt med de siste 20 års observasjoner.
Reynen har også gjort beregning for en sensitivitetsanalyse opp til en høyde av 30 km, for å ta hensyn til spor av CO2 ved disse høyder. Følsomheten fra null til 400 ppm er 0,04 K eller 0,0001K/ppm CO2.
(Red.anm: Det er spesielt interessant at Reynes modell er konsistent med forskningen fra Ferenc Miskolczi, jfr tillegg nr 3 til Reynens dokument.)
Reynen har publisert en annen lett forståelig artikkel over temaet uten matematikk, med tittelen: «CO2 is not causing climate change.«
Artiklene og kildematerialet er lagt ut til åpen “peer review” hos Principia Scientific International her. Dermed kan alle spørsmål eller diskusjoner rettes direkte til Reynen selv.
Når både virkeligheten og en realistisk modell viser at CO2 kan neglisjeres, bør det gå opp for politikerne at klimasløseriet med ressurser og penger kan opphøre.
Mer om klimahysteriet generelt i notatet «Realistisk om CO2, global temperatur og klima 2016″ her: https://db.tt/2i4Q5JSt
