Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
For folk flest er det ganske så opplagt at man må måle temperaturen i troposfæren for å fastslå om det har blitt varmere der oppe. Til sammenligning er temperaturen bak vedskjulet til tante Olga i Drykkjedalen ikke relevant i det hele tatt, men klimaskremmerne insisterer på at det er bakkemålt temperatur fra NASA/NOAA som er best, til tross for at den både er forurenset av urbane varmeøyer og behandlet med tvilsomme statistiske metoder. Her kan du lese en bunnsolid redegjørelse fra Dr. John Christy om nøyaktig hvorfor satellittmålt temperatur er det vi kan stole mest på.
Solid fagkunnskap fra Dr. John Christy
John Raymond Christy innleder sitt notat til de folkevalgte med følgende opplysninger hentet fra hans omfangsrike CV:
«Distinguished Professor of Atmospheric Science, Alabama’s State Climatologist and Director of the Earth System Science Center at The University of Alabama in Huntsville.
Lead Author, Contributing Author and Reviewer of United Nations IPCC assessments.
Awarded NASA’s Medal for Exceptional Scientific Achievement.
Elected a Fellow of the American Meteorological Society (2002).»
Figuren de IPCC-troende ikke liker
Dr. Christy starter med å vise til figuren til venstre (klikk på den for å se større versjon) som har fått mye oppmerksomhet fra de som tror på det CO2-drevne klimadogmet. Figuren viser de atmosfæriske lagene som hevdes å reagere sterkest på mer drivhusgasser i atmosfæren, dette er atmosfæren fra bakken og opp til 50 000 fots høyde. Rød strek viser temperaturøkning som spådd av klimamodellene som alle baserer seg på det CO2-drevne klimadogmet, mens blå og grønn strek viser observasjoner av temperatur fra ballonger med radiosonder samt fra satellitter.
Figuren viser klart at modellene koker altmosfæren på en måte som har lite med virkeligheten å gjøre og bekrefter at IPCC mangler forståelse for hva som påvirker klimaet vårt. Drivhusgassene har helt åpenbart ikke den virkningen på temperaturen i atmosfæren som formulert i de ulike versjonene av CO2-dogmet som florerer i klimavitenskapen samt i de ymse grønnreligiøse politiske miljøene som til tider har liten bakkekontakt
Relevant for politikere er det pinlige faktum at det er modellene som er lagt til grunn for alle klimatiltakene
Klimaskremmerne med hetskampanje mot satellittmålt temperatur
Dr. Christy omtaler så de ulike forsøkene på å diskreditere satellittmålt temperatur, og gjør oppmerksom på at der brukes direkte metoder likt det legen gjør når han måler kroppstempertur via øret, mens bakkemålt tempertur bruker en indirekte metode basert på elektronisk motstand. Endringer i jordbane (orbital decay) har ingen vesentlig effekt på observert temperatur, der ble de nødvendige korreksjoner utført for så lenge siden som 20 år. Avdrift i bane (diurnal decay) ble det likeledes korrigert for for 10 år siden, og den feilen var det Dr. Christys stab som oppdaget.
Det viktigste forholdet her er forskjellen i trend for oppvarming inne i modellene og ute i atmosfæren, og dette har Dr. Christy kartlagt i denne figuren hvor man ser på langsiktigheten uten påvirkninger fra vulkaner og andre tilfeldige forhold som kan slå inn i ett enkelt år.
Man kan sammenligne trend i oppvarming med en maraton-løper som på sin ferd løper fortere ned bakker enn han løper opp. Trenden er den gjennomsnittlige hastigheten.
Som man ser peker både ballonger og satellitter mot at vi får en oppvarming pr 100 år på mindre enn 1 grad Celsius, vel og merke dersom trenden for årene 1979-2015 holder seg uforandret. Modellen koker altså atmosfæren 2,5 ganger raskere enn det som skjer i virkeligheten, Dermed er det klart at atmosfæren kvitter seg med varme på en måte som ikke er fanget opp av klimamodellørene i det hele tatt. Ser man bare på områdene rundt ekvator som er de mest relevante for påstandene om global oppvarming, så kokes atmosfæren der hele 3 ganger så raskt som observert ute i naturen.
Når man har helt uavhengige datasett for temperatur fra ballonger og satellitter hvor ingen av disse stemmer med modellene, så er det lite vitenskapelig fornuft i at enkelte velger å angripe satellittmålingene.
Feil og mangler ved bakkemålt temperatur
Disse er rett og slett for mange og for omfattende til å få med alt i en kort rapport på 35 sider, så Dr. Christy påpeker bare enkelte forhold. Først fenomenet urbane varmeøyer som oppstår ved at det gradvis over tiår eller århundrer gror opp befolkningssentre rundt målestasjonene, og det varmere mikroklimaet man derved får er et snikende fenomen som er vanskelig å oppdage spesielt siden den langsiktige trenden i global oppvamring etter den lille istiden kommer snikende på en tilsvarende måte.
Deretter peker Dr. Christy på at bøyer i havet som måler temperatur 1 meter ned i vannet og 3 meter over havoverflaten, viser at det ikke er noe samsvar her i trendene for oppvarming. Dette er viktig fordi NOAA har brukt disse lufttemperatur-ene for å justere på sine havtemperaturer, dermed er man på ville veier allerede med trenden i rådataene. Bakgrunnen er forsknngen til Karl Et Al som vi har omtalt før, hvor målt havtemperatur fra bøyene ble justert opp med 0,12 grader Celsius i datasettet ERSSTv4 for årene 1980 til 2000. Siden bare 10% av dataene var fra havbøyer i 1980, mot hele 90% 20 år senere, så har man introdusert en kunstig varmende trend i datasettet, en trend som gir en dominerende oppvarm-ende effekt i datasettet, men denne trenden eksisterer ikke i rådataene.
Den nye trenden kan derimot benyttes til politiske formål, som å erklære rekordvarme år selv når satellittmålt temperatur viser noe helt annet.
Dr. Christy går i detalj over flere sider, så vi nøyer oss med å gjengi ordrett hans oppsummering, oversatt til norsk:
«Klimaendringene er et omfattende tema med mange vanskeligheter. Vår grunnleggende kunnskap om hva klimaet gjør (dvs. målinger) er plaget av usikkerhet. Her har jeg gitt bevis for at mesteparten av atmosfæriske temperatur måles godt nok til å vise at vår forståelse av hvordan klimagasser påvirker klimaet er vesentlig utilstrekkelig for å forklare klimaet siden 1979. Spesielt er endringen i det faktiske oppvarmende signalet fra drivhusoppvarmingen – atmosfærisk temperatur i den del av atmosfæren hvor modellene indikerer det mest direkte beviset skulle ligge – signifikant fordreid av modellene.
Selv om ingen datasett er perfekte, så har måten bakke-datasettene ble konstruert på etterlatt mange ubesvarte spørsmål, spesielt for den siste NOAA oppdateringen som viser mer oppvarming enn de andre».
Klimatiltak som eksisterer eller er blitt foreslått i Paris-avtalen vil ha nesten ingen innvirkning på hva klimaet kommer til å foreta seg.
Dr. John Christy, januar 2015.
