Kaldt vann i Atlanteren

Av Martin Hovland (geofysiker, professor emeritus)

Dette innlegget vedrørende det store kaldtvannsfeltet i nord-Atlanteren stod opprinnelig på trykk i Stavanger Aftenblad, forfatteren har sendt manuset til redaksjonen slik at det kan leses av flere på landsbasis. Vi har derfor sitert det aller meste fra manuset, bortsett fra noen linjer.

I nord-Atlanteren, syd for Grønland og nord for Portugal, har det i løpet av de to siste årene dannet seg unormalt kaldt vann. Dette har forundret meteorologer, havforskere og klima-eksperter. Vanligvis varer slike kjølige havområder bare en uke eller to, så jevner tempera-turene seg ut igjen, på grunn av innblanding av varmere vann. Men dette har ikke skjedd i nord-Atlanteren. På Figuren ser vi omfanget av det unormalt kalde vannet. Til venstre viser det store blå feltet utstrekningen av det kalde vannet den 30. oktober i fjor. Til høyre ser vi at området har vokst seg større, slik at det den 12. april i år er ca. 20% større enn for 5 måneder siden.

Det kalde vannet dekker nå et areal på over 2 millioner kvadratkilometer og er således omtrent like stort som hele Grønland i omfang. Data til å lage dette kartet er hentet fra nettstedet Unisys.com, som lager daglige oversikter over globale havtemperaturer for NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration, USA, – se for eksempel www.weather.unisys.com sea surface temperature anomaly)

Det er en del vanskelige spørsmål knyttet til denne unormale tilstanden. Som interessert fagmann vil jeg ta for meg disse spørsmålene og tilby mine egne betraktninger knyttet til dem.

Hvordan har det oppstått?
Her synes det å være flere mulige forklaringer. Vi vet at Labradorstrømmen fører kaldt vann fra nord mot syd og vest-over langs kysten av Canada og USA (New Foundland og Nova Scotia). Men at dette kalde vannet nå også brer seg østover, er nytt. Kanskje det har sammenheng med at det har vært en overhyppighet av lavtrykk som har gått i en nordlig bane og havnet i området mellom Grønland og Labrador, noe som over tid fører til en vedvarende kald luftstrøm over dette havområdet.

Får det konsekvenser for været framover?
Som andre allerede har postulert (for eksempel meteorolog T. Breiteig), vil det mest sannsynlig få virkninger på været i Norge, og da spesielt om sommeren. Årsaken er at de vandrende lavtrykkene da er svakere og beveger seg saktere enn ellers. Vi vet at store områder med kaldt vann kan virke stabiliserende på atmosfæren, slik at det kan utvikle seg høytrykk over disse områdene. Da kan det faktisk også gå slik som Breiteig sier (i Fædrelandsvennen) at syd-Norge får varme tørre somre og nord-Norge får kjølige og fuktige somre framover.

Vil denne tilstanden vare lenge?
Ja, det er veldig sannsynlig at dette kalde området vil ligge en god stund til (kanskje flere år). Vi som har fulgt dets utvikling de siste to årene, har blitt forundret over at det ikke har blandet seg med varmere vann, fra syd. Når så ikke har skjedd ennå, betyr det at det ikke bare er overflatevannet som er unormalt kaldt, men også at de dypere vann-massene er blitt unormalt kalde. Vi skal huske på at varmekapasiteten for vann er ca. 1000 ganger større enn for luft. Dette betyr at nå, når flere millioner kubikk-kilometer med vann er blitt 1 til 2 grader kaldere, så skal det enorme varmemengder til for å varme det opp igjen. Det kan ta lang tid.

Er tilstanden positiv eller negativ for klimaet generelt?
Den er i høyeste grad positiv. Dette beror på flere forhold. For det første, kan dette være et signal om at den globale temperaturøkningen vi har vært vitne til siden 1850, er på retur. Vi vet at det er sola som styrer klimaet på jorda og at havet varmes opp, før atmosfæren. Det betyr at klimaet på jorda stort sett styres av temperaturforholdene i Stillehavet og Atlanterhavet, de to største vannmassene på jorda. Her har vi funnet et stort område i havet som oppfører seg stikk i strid med de fleste framtidsprognosene. Vi vet at fisketyper reagerer forskjellig på temperaturen i havet. Torsken liker kaldt vann, og denne utviklingen i bassenget syd for Grønland kan ha bidratt til at torskebestanden har tatt seg kraftig opp de siste årene.

En annen viktig faktor som er positiv, er at kalde områder i havet tar opp mer CO₂ (karbondioksyd) fra atmosfæren enn varme områder gjør. Ifølge Henry’s fysiske lov, vil da dette området på over 2 millioner kvadratkilometer ta opp mer CO₂ enn tidligere.

Konklusjoner
Summa summarum: ‘Kuldehullet’ i Atlanterhavet er noe av det mest spennende som har skjedd med klimaet på lenge. Vi får håpe at dette kan være starten på en skikkelig avkjøling av havet, og dernest av atmosfæren. Dette er gode nyheter for dem som har utviklet klimaangst, samt for FNs klimapanel (IPCC), som lenge har spådd global oppvarming med sine numeriske beregninger. Imidlertid får vi håpe at avkjølingen ikke fortsetter så langt at det blir
en ny istid…