Hvor varmt blir året 2016?

Media både i Norge og i utlandet har det travelt med å fastslå at 2016 blir det varmeste året i moderne tid, til tross for at man innen naturvitenskapen venter til året er omme, slik at man kan basere seg på obserasjoner i naturen fremfor luftige spådommer. Vi presenterer derfor en analyse av Dr. Roy Spencer, oversatt fra hans nettside.

NTB spår i 2016-temperaturer
Siste utspill var 4-6,juni hvor NTB brakte til torgs sine spådommer basert på uttalelser fra Gavin Schidt ved NASA-Giss som holder seg med lavkvalitets temperaturdata som i tillegg er utsatt for justeringer basert på politiske ønsker om at klimakrisen må komme bedre til syne i dataene. Som vanlig løper NTB til en norsk aktør som ikke er nøytral når det gjelder verifisering av dette oppspinnet, og denne gangen var det Tore Furevik ved Bjerknessenteret som stod frem som sannhetsvitne.

Som denne figuren viser er alle påstandene om rekordvarme i moderne tid tatt helt ut av den store sammenhengen, fordi iskjerneprøver fra Grønland viser klart at vi har vært gjennom tre betydelig varmere epoker før, i de 11 000 årene siden siste istid.

Både den Minoiske, den Romerske og den Middelalderske varmeepoken har vært varmere enn den noe puslete perioden med varmere klima i moderne tid. Den moderne varmeepoken kan forøvrig ha stanset i denne omgang rundt årtusenskiftet – med mindre det kommer et nytt rekordår i 2016.

Professor Ole Humlum har på geoforskning omtalt denne administrativt skapte globale oppvarmingen i dataene fra NASA-Giss som ikke finnes i høykvalitets satelittmålinger av temperatur. Meldingen fra NTB ble referert de vanlige stedene, som vanlig helt uten noen kvalitetskonroll fra NRK, fra TV2 eller de andre som også konkurrerer om å bringe til torgs flest ekstremnyheter om klimaet.

Hva blir trenden i global temperatur når dette er over?
Men beklageligvis for alle disse så skyldes temperaturer i enkelte måneder i 2016 det kjente værfenomenet El Nino som har lite eller intet å gjøre med den langsiktig klimatiske trenden i global temperatur. Dette kommer Dr. Spencer kort innom. Det er allerede etablert uten tvil både av FNs klimapanel og av uavhengige forskere at signifikant global oppvarming forlengst har opphørt.
Det interessante er derfor hva som blir situasjonen etter at vi er ferdige med værfenomenet El Nino som virker kjølende på planeten til tross for en midlertidig temperaturtopp, samt det påfølgende værfenomenet La Nina hvo kjøligere vann kommer til overflaten i Stillehavet og vanligvis fører til lavere temperaturer.

Dr. Spencer skriver følgende
Selv om global gjennomsnittstemperatur i troposfæren er raskt fallende nå som La Nina er på vei, er det vanligvis det andre kalenderåret i en El Nino som er den varmeste, spesielt i satellitt registrering av temperatur i troposfæren. Dette fordi det tar et par måneder for det uvanlig varme vannet på overflaten av Stillehavet å overføre sin ekstra varme til atmosfæren, noe som presser opp atmosfæriske temperatur i det andre kalenderåret av en El Nino.

Mens 2015 bare var det tredje varmeste året målt med satelitt siden 1979, så er det mulig at 2016 kan slå 1998 som det varmeste året i denne perioden.

Jeg beregnet hvor rask gjennomsnittlig kjøling må være for resten av dette året for at det skal skje (eller ikke skje), i hvert fall i vårt UAH datasett; RSS dataene fra satellitt ville gi noe forskjellige resultater. Følgende graf viser at dersom jevn, lineær kjøling skjedde fra mai 2016 verdien på +0.55 grader C til et mål på  0,20 grader C (eller høyere) i desember, så vil 2016 slå ut 1998 som det varmeste året siden 1979 (ignorer måleusikkerhet ).

Hvis  lineær kjøling ender med et resultat på +0.19 grader C (eller lavere) i december, så vil vi unngå et nytt rekordvarmt år.

Hvor sannsynlig er det at kjølingen vil utvikle seg så raskt? Undersøkelse av tidligere overganger fra El Nino til La Nina antyder at det vil være uvanlig, men ikke utelukket. Den nyeste La Nina prognosen tyder på en ganske rask ankomst av La Nina forhold, muligens allerede i juli måned.

Likevel, hvis jeg skulle komme med en eller annen forutsigelse, ville jeg satse på at 2016 ikke vil fremvise en så rask kjølingsrate, og vil slå ut 1998 som det varmeste året. Jeg vil imidlertid være glad for å ta feil.

Og, selvfølgelig, hvis vi ser på vedvarende La Nina-forhold for de neste 2-3 årene, så kan vi godt om et år eller to debattere betydningen av en 20-års pause i den globale oppvarmingen.

For resten av året vil jeg prøve å inkludere oppdateringer til denne grafen i min vanlige månedlige globale temperatur oppdatering. Dette vil gi en visuell guide til hvordan vi beveger oss frem mot en ny mulig rekord.

Konklusjonen
Her er det bare å vente og se, inntil observasjonene for alle årets måneder er i boks, og nødvendig analyse og kvalitetskontroll er foretatt. Det er mange forhold som kan spille inn, vi vet bl.a ikke hvor stor andel av atmosfæren som vil være dekket av skyer i tiden som kommer. Temperaturen på overflatevannet i Stillehavet er et resultat av komplekse forhold over lang tid, men vi vet hva det er som tilfører havet ny energi.

Solas betydning
En antydning fins i denne figuren hvor det kommer klart frem at forrige T-rekord i 1998 fant sted nær toppen av den forrige solsyklusen, mens 2016 er godt på vei mot bunnen på nåværende solsyklus som i utgangspunktet er vesentlig svakere enn den forrige.