Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Av Nicolay Stang
Dette er et kritisk tilsvar til Vidar Helgesens innlegg i DN, som avisen ikke har ønsket å ta inn. Kort tid før Theresa May (fotoet) ble valgt til statsminister i Storbritannia uttalte hun et ønske om en energipolitikk som vektlegger pålitelig tilgang på rimelig energi til forbrukeren. Norges klima- og miljøminister Vidar Helgesen skriver i sitt innlegg Brexit-bry i klimapolitikken i DN 28. juli at Storbritannia vil stenge alle sine kullkraftverk innen 2025. Er disse to påstandene forenlige?
Det er nå svært tvilsomt om det store kjernekraftverket Hinkley Point vil ferdigstilles før 2025, om det i det hele tatt bygges. Kullkraftverk fungerer i dag som backup for elektrisitetsproduksjon i land som har satset på vindmøller og solpaneler når det ikke blåser eller er solskinn. Gass blir for dyrt. Tyskland har således bygget en rekke kullkraftverk.
Vidar Helgesen forestiller seg at Norge skal kunne tilby Storbritannia denne reguleringskraften med strøm fra kabler over Nordsjøen. I tillegg skal Norge levere gassen som skal erstatte kullet i varmekraftverkene. En rapport fra Institution of Mechanical Engineers påpeker imidlertid at Storbritannia verken har tid eller ressurser til å bygge tilstrekkelig med gasskraftverk for å dekke forventet elektrisitetsetterspørsel i 2025. I motsetning til det Helgesen synes å tro har britene i tillegg kuttet subsidier til vindmøller og solpaneler.
Skulle britene virkelig gå inn for å skrote sine kullkraftverk innen 2025 slik Helgesen hevder, vil altså faren for et sammenbrudd i strømnettet være overhengende.
En slik politikk vil også kunne være i strid med Theresa Mays inntredelsestale som britisk statsminister. Hun fremhevet her at hun ønsket å gjøre livet enklere for den vanlige brite.
Mays stabsjef Nick Timothy har tidligere beskrevet den britiske klimaloven fra 2008 med sine store CO2-utslippskutt som «monstrøs selvskading». Etter brexit er ikke britene lenger internasjonalt forpliktet til selvskading gjennom klimapolitikk. I den ovennevnte talen bedyret også May at Storbritannia vil benytte anledningen som brexit gir, til å utmeisle en ny rolle for landet.
Britene sitter på enorme energiressurser i form av gass bundet i skifer. De kan i løpet av få år bli storeksportør av gass og også sikre sin industri et konkurransefortrinn. Slik kan Theresa May oppfylle sine lovnader til det britiske folk. Vil britene la denne sjansen gå fra seg? Hvis ikke vil Vidar Helgesen og Norge sitte igjen med svarteper.
