Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 165, av Ole Henrik Ellestad
IPCC-leirens klimaalarmisme fortsetter med direkte usannheter for å skremme folk. Sannsynligvis forgjeves etter så mange bomskudd. Nå skal Professor Gunnar Liestøl, UiO vise skolebarn konsekvensen av fremtidig havnivåstigning på 2m med Operaen i vann. Men landet i Osloområdet har gjennom tusener av året steget, for tiden med 2-3 mm per år. Ren indoktrinering.
IPCC-leiren skremte allerede på starten av 1990-tallet med at varmere klima ville gi flere stormer og orkaner i vårt eget land såvel som globalt. Merkelig, fordi minkende temperaturforskjeller generelt reduserer vindstyrken. En professor i meteorologi bekreftet dette og fortalte meg at mer enn 100 år gammel statistikk basert på bl.a. loggbøker fra seilskutetiden viste at den mest aktive stormperiode i Norskehavet og Nordsjøen var starten av 1880-årene. Som figuren fra IPCCs 2007-fagrapport viser, minket antallet gradvis frem til et minimum i 1960-årene før det begynte å stige mot 1990 for så å avta. Den sterke varmeperioden 1920-40 med tilsvarende oppvarming av Arktis som nå, viser reduksjon. CO2-mengden gir heller ingen sammenheng. Det må være andre mekanismer.
Men vi var skjønt enige om at dette ikke var noe bevis for eller mot en oppvarmingseffekt fra CO2. Det var bare ikke noen sammenheng mellom stormer og oppvarming. Det mente heller ikke Christopher Landsea, en prisbelønnet meteorolog fra Atlantic Oceanographic & Meteorological Laboratory som hadde bidratt til IPCC-konklusjonene i ekspertgruppen både i 1995- og 2001-rapportene, om at det ikke var noen sammenheng. Derfor trakk Landsea seg som leder av IPCCs «orkanekspertgruppe» for 2007-rapporten da IPCC regisserte en pressekonferanse i 2004 uten noen orkanekspert tilstede. Beregningsmodeller var viktigere enn observasjoner
IPCC har dog konkludert i sin 2012-rapport og senere at det ikke er noen sammenheng mellom CO2 og ekstremvær (inklusive orkaner), som vil domineres av naturlige variasjoner neste 20-30 år. Likevel fortsetter skriveriene og uttalelsene fra IPCC-leiren om dette – over 20 år etter at IPCC først konkluderte om manglende sammenheng. Dette er ikke bare dårlig vitenskap eller manglende forståelse. Det er vanskelig å se annen begrunnelse enn fordreining av fakta for å manipulere folks oppfatning. Man må spørre seg om politikere er en del av dette bilde eller om de med all foreliggende informasjon bare er usedvanlig blåøyde. Det siste har opp gjennom historien vist seg å være en meget dårlig politikeregenskap med store negative konsekvenser. Enda merkeligere er det om de bare er blåøyde i klimaspørsmålet.
Nevnte historie illustrerer den snart 30-årige tendensen: IPCCs CO2-hypotese stemmer svært dårlig med observasjoner. Siden den er så komplisert at det er vanskelig for folk flest å forstå, åpner det for «de gode historier» som The Guardian anbefalte. De er som kjent, ofte langt fra sannheten. Og innen klima har man arbeidet langsiktig for at folk feilaktig skal koble væreffekter til klimavariasjoner som igjen knyttes til CO2.
Nylig leste jeg i Apollon (3/2016), et organ for Universitetet i Oslo, om at professor Gunnar Liestøl ved Intitutt for medier og kommunikasjon har utviklet en app som viser fremtidig havnivåstigning på 2 m i Oslo der Operaen står i vann. Men Norge har etter siste istid steget markant og ligger nå på 2-3 mm årlig i Oslo-området. Myntet på skole og lekfolk er illustrasjonene meningsløse og ren indoktrinering.
En liknende manipulasjon ble vist i Bergens Tidende for noen år siden. En fotomontasje med professor Helge Drange, Bjerknessenteret med vann til livet på Bryggen i Bergen. Dette til tross for at havnivået i Bergen faktisk har sunket såvidt siden år 1900, mens temperaturen har steget ca 0.8 C. Professoren er også sentral i beregninger av havnivåstigningen i Klimameldinger med beregnet stigning i Norge på rundt 70 cm eller mer ved århundrets slutt. Beregningene er «slaktet» av eksperter fordi de utelot viktige deler av metodikken. Hverken media eller politikere bringer det til torgs. De mye omtalte Stillehavsøyene og Maldivene har har hatt havnivåsenkning eller stabilt nivå.
Heldigvis er det bare 25% som støtter alarmismen. Flere og flere rister på hodet over at IPCC-leiren urettmessig rammer landets viktige oljenæring og sager av den grenen dagens norske velstand hviler på.
