Klimaet i 2017-valgkampen, del 1: Høyre

Hva vil partiene mene i neste valgkamp om klimakrisen og hvordan bruker de nærstående floskler som bærekraft, grønt skifte og det fornybare lavutslippssamfunnet i sitt valgprogram? Vi skal i tiden som kommer følge partiene og de nye programmene som de går til valg på, men vi forholder oss utelukkende til den delen som er klimarelatert. Først ut er Høyre som slapp første utkast av sitt program onsdag 7. september. Vi har uthevet med understrekning det mest relevante, våre kommentarer er i kursiv. Det er ingen dissens på de punktene vi har kommentert.

Tillegg 14.sept: I likhet med partiene som forbedrer sine programinslag, har vi småredigert i teksten under slik at de som er Høyremedlemmer kan ta med denne 2.utgave av denne kommentaren og bruke argumenter herfra som innspill til programkomiteen. 

Grønn vekst (Side 19-20)
Høyres mål er å skape grønn vekst som er lønnsom, reduserer klimagassutslipp og bruker ressursene mer effektivt.

Grønn vekst handler om å gjøre det mer lønnsomt å skape verdier på en miljøvennlig måte. Bedre ressursutnyttelse og energieffektivisering bidrar til betydelige utslippsreduksjoner, samtidig som det øker lønnsomheten i produksjonen. Å utnytte ressursene bedre kan gi store gevinster for miljøet, økonomien og samfunnet. I en sirkulær økonomi er også avfall en vekstindustri med stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes, gjenbrukes og omdannes til nye ressurser. Grønn vekst handler også om å erstatte fossile innsatsfaktorer med fornybare. Alt som kan produseres fra olje, kan også lages av en trestamme. Norge har gode forutsetninger for å videreutvikle høyverdiproduksjon basert på biologiske ressurser fra skogen, blant annet gjennom teknologioverføring fra andre næringer og satsing på biobaserte produkter og tjenester.

Allerede her dukker det opp en del rariteter, og vi ønsker Høyre lykke til med dette: Alt som kan produseres fra olje, kan også lages av en trestamme. Bildet viser forrige forsøk på å produsere drivstoff fra en trestamme.

Er Høyre virkelig ikke klar over at dersom man hogger ned all skog i Norge for å skape grønn vekst i form av biodrivstoff, så får man ikke mer igjen for skogen enn nok biodrivstoff til å drifte skogsmaskinene som står for raseringen av skogen vår?

Det positive er at man ikke er for grønn vekst som ikke er lønnsom, men beklageligvis har man likevel i 2016 gått inn for å bygge en rekke vindmøller i Trøndelag til tross for at det ikke eksisterer en eneste vindmølle på kloden vår som driftes med overskudd når subsidiene er trukket fra.

Grønn omstilling og en bærekraftig fremtid (side 48, linje 1977+)
Høyre vil at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Transportsektoren skal bli utslippsfri og Norge skal være et foregangsland innen fornybar energi.

Høyres ideologiske utgangspunkt er forvalteransvaret. Vi må etterlate kloden vi overtok fra våre forfedre, i minst like god stand til våre etterkommere. Klimautfordringen er en av vår tids største utfordringer. Høyre mener Norge skal realisere lavutslippssamfunnet og bidra til at Paris-avtalen oppfylles. Klimagassutslippene skal reduseres med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Kuttene skal gjennomføres i samarbeid med EU.

Det er prisverdig at man vil overlate kloden vår til neste generasjon i minst like god stand, men tatt i betraktning at våre demojratiske forfedre brukte mer enn 50% av forrige århundre på å sørge for at kloden ikke falt i hendene på brune og røde despoter og deres demagoger, så er det beklagelig at et parti som Høyre ikke gjør seg noen kritiske refleksjoner rundt de grønne aktivistenes ønske om å ta over mest mulig makt for å gjennomføre et bærekraftig grønt skifte hvor økonomien kjøres i grøfta. Allerede i dag har mange av skolebarna psykiske problemer grunnet alle klimaskremsler i skolen og ensrettingen av klimajournalistikken.

De største nasjonale utslippsreduksjonene må tas i sektorene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, det vil si transportsektoren, landbruket og avfalls- og byggsektoren. Høyre vil bruke markedet i miljøets tjeneste, følge prinsippet om at forurenser betaler, og sørge for at det lønner seg å velge miljøvennlig i hverdagen. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle nye klimavennlige løsninger. Høyre vil legge til rette for omstillingen til et grønnere samfunn med nye, bærekraftige arbeidsplasser gjennom å stille miljøkrav og ved å bruke skatte- og avgiftssystemet. Næringslivet er avgjørende i arbeidet med å utvikle og ta i bruk klimaløsninger. Staten har et ansvar for å skape forutsigbare rammer for klimapolitikken. Slik kan staten bidra til at næringslivet kan utvikle gode, lønnsomme og miljøvennlige løsninger. Offentlig innkjøpsmakt og regelverk er et viktig virkemiddel for å utvikle miljøteknologi og ta i bruk miljøvennlige løsninger. Samtidig vil Høyre styrke statlige støtteordninger som reduserer den økonomiske risikoen en rekke bedrifter påtar seg ved å prøve ut ny teknologi. I tillegg vil Høyre vil også stille krav og innføre tiltak som bidrar til miljøvennlig by- og stedsutvikling i kommunene.

Ser man her konturene av subsidier til den delen av næringslivet som vil bruke ressurser på å bekjempe en klimakrise som ikke kan observeres ute i naturen? Hvem skal i tilfelle bestemme hva som skal subsidieres av ny teknologi i næringslivet? Her har Høyre sjansen til å få sine egne klimavarianter av gode gamle industriskandaler, som jernverket i Mo i Rana, eller som Tandberg-konkursen.

Internasjonalt klimaarbeid
Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet.
Dette kan bli kostbart. Igjen skal lille Norge være verdensmester. Man får håpe det skjer ved å dele ut Nobelpriser i hytt og pine, og ikke ved å tømme oljefondet.

Klimautfordringene er globale og løses best gjennom internasjonalt samarbeid og forpliktende internasjonale avtaler. I desember 2015 fikk verden en ny forpliktende klimaavtale.
Dette er dessverre ikke i samsvar med de faktiske forhold. Hele Parisavtalen er uforpliktende, med unntak av bestemmelsen om at man skal møtes årlig til klimakonferanser, samt at landene forplikter seg til å legge frem uforpliktende lister over nasjonale klimatiltak. Vet Høyres programkomite at de her formidler usannheter til sine medlemmer?

Målet med avtalen er å holde oppvarmingen godt under 2 grader og den inneholder en ambisjon om å jobbe for 1,5 grader.
Det kan bli vanskelig for Høyre å få sola til å samarbeide om hva den globale gjennomsnittstemperatur skal være i fremtiden! Den esidige satsningen på CO₂ kan med stor sannsynlighet vise seg å være et feilspor – og hva da? 

Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å lede an i det grønne skiftet globalt.

Høyre vil:
Videreføre den internasjonale klima- og skogsatsingen til 2030 på et høyt nivå.
Utvide rammen for satsing på fornybar energi i utviklingsland under GIEK og Eksportkreditt.
Bidra til at utviklingsland når målene i Paris-avtalen gjennom bidrag til FNs grønne fond og andre muligheter som ligger i Paris-avtalen.
Benytte EØS-midlene til å støtte forskning på, og utvikling og bygging av, fullskala anlegg for fangst og lagring av CO₂ i Europa.
Man har altså intet lært av forrige regjerings Mongstad-skandale?

At Norge skal være en pådriver for forpliktende avtaler som bidrar til å løse de internasjonale klimautfordringene.
At Norge skal bidra med kunnskap, kompetanse og bistandskapital i kampen mot klimaendringer.

Vi overlater til leserne å vurdere bærekraften i ovenstående 6 punker. Den ikke-observerbare klimakrisen later til å ha blitt en berusende faktor for Høyres programkomite. Ingen i komiteen later til å ha lest siste hovedrapport fra FNs klimapanel (Arb.grp. 1, kap 9-11, se fotnote 1) hvor tallene klart viser at global oppvarming har hatt en lang pause til tross for stadig og jevn økning i CO₂-nivået. Selv om pausen er kamuflert med orwelliansk nytale som «lavere akselerasjon», så burde ikke programkomiteens erfarne politikere latt seg lure.

Foregangsland for fornybar energi
Norge skal bidra aktivt i det grønne skiftet gjennom å erstatte fossile energikilder med de fornybare.

Norge er rikt på energiressurser og skal være en foregangsnasjon innenfor miljøvennlig produksjon og forbruk av vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer. Norge vil ha et betydelig kraftoverskudd i årene fremover. Denne energien bør brukes til å fase ut fossil energi, og realisere lavutslippssamfunnet gjennom nytt kraftforedlende forbruk innen for eksempel industri og datasentre og økt kraftutveksling med våre naboland. Høyre vil bidra til at Norges potensial for fornybar energi generelt, og vannkraft spesielt, kan utnyttes bedre, både gjennom gode rammevilkår, økt forskningsinnsats og videreutvikling av gode teknologistøtteordninger for industri og næringsliv. I dag ligger en rekke norske bedrifter i front for utviklingen, også når det gjelder å ta i bruk klimavennlig teknologi

Den ulønnsomme vindkraften later fremdeles til å fascinere Høyre, men fikenbladet som redder inntrykket her er presiseringen av at vannkraften spesielt er interessant som en fornybar energiressurs. Men at man bare vil eksportere elektrisiteten man får ved å utnytte vannkraftpotensialet bedre virker temmelig sprøtt.da eksport av strøm er en meningsløs eksport av arbeidsplasser.

Bildet viser at vindmøllene Høyre allerede har gått inn for å bygge kan benyttes bærekraftg etter ordinær levetid, som Norges dyreste fuglereir.

Høyre vil:
Styrke satsingen på utvikling og bruk av miljø- og klimavennlig teknologi gjennom å øke fondskapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og styrke Innovasjon Norges miljøteknologiordning som bidrar til risikoavlastning.
Styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft mellom Norge og det øvrige Europa for å redusere klimagassutslippene, og for å videreutvikle Norge som Europas grønne batteri.

Siste punkt er svært urealistisk siden Norge er aldeles for lite til å fungere som batteri for et kontinent ved å eksportere deler av sitt kraftoverskudd. Har ikke Høyre folk i programkomiteen som kan regne?

Sette et energieffektiviseringsmål på 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030, stille økte krav til effektivisering i nye bygg og ha støtteordninger/skattefradrag for energiøkonomisering i bedrifter og husholdninger.
Sørge for at Norge bidrar til å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst-, bruk og lagring av CO₂ gjennom realisering av minst ett fullskala anlegg og bruke vår kompetanse til innsats i andre land.

Siste punkt åpner for minst en ny Mongstadskandale, i tillegg til uhemmet bruk av penger på tiltak som i praktisk virkelighet er meningsløse. Hvorfor kan man ikke heller slippe CO₂en ut i atmosfæren hvor det er mangel på den ifølge Norges eneste Nobelprisvinner i fysikk, og hvor plantene kan forsyne seg av matfatet og få ned nivået helt uten at det koster norske skattebetalere en eneste krone?

Jfr innlegg av Trygve Johannessen med beskrivelse av CCS-teknologien her og her.

En utslippsfri transportsektor
Høyre har en nullutslippsvisjon for transportsektoren.

Høyre mener vi må planlegge byer og lokalsamfunn slik at transportbehovene reduseres. Det betyr at bygging av nye boliger og næringsbygg bør skje langs eksisterende transportkorridorer og ved trafikknutepunkt. Høyre mener vi gradvis må fase ut fossil energi i hele transportsektoren gjennom å stille krav og innføre tiltak som bidrar til rask innfasing av null- og lavutslippsløsninger i alle deler av sektoren. Elektrifisering av transportsektoren er både et energieffektiviseringstiltak og et klimatiltak.

Kollektiv, sykkel og gange
Høyre mener at kollektivtransporten i de store byområdene bør være utslippsfri innen 2025.

Klimaforliket slo fast at trafikkveksten i de store byene skal tas med kollektiv, gange og sykkel. Det krever god arealplanlegging og økt satsing på kollektiv, sykkel og gange slik at transportveksten kan fordeles mellom de tre miljøvennlige transportformene. Det er også avgjørende for å unngå kø, unngå at vei legger beslag på verdifullt areal, og for å skape trivelige lokalsamfunn.

Man undres over om de to punktene over er klimatiltak eller miljøtiltak? Nullutslipp kan være så mangt og svevestøv er noe av det som plager bybefolkningen mer enn den CO₂ de selv puster ut. Hvis dette skal være et klimatiltak, så bør Høyres programkomite merke seg at vanndampen står for 90-95% av drivhuseffekten og at hver av oss slipper ut ca 0,5 tonn CO₂ årlig selv om vi går til jobben.

Her går det mot nye restriksjoner for bileiere eller nytt importforbud mot biler, siden man SKAL bruke gange, sykkel eller kollektiv. Eller tar man ikke klimaforliket helt seriøst lengre?

Miljøvennlige kjøretøy
Høyre vil jobbe for at alle nye kjøretøy er null – og lavutslipputslippskjøretøy etter 2025.

Høyre vil at det skal lønne seg å velge miljøvennlig kjøretøy. Derfor vil Høyre sørge for rammevilkår som bidrar til rask innfasing av nullutslippskjøretøy, og som gjør det lønnsomt å velge nullutslippskjøretøy.

Vi har en sterk mistanke om at det ikke blir ett av våre to store statsbærende partier som vil bestemme hva som er null- eller lavutslipp for kjøretøyer etter valget.

Avbildet en MDG-buss anno 2017

Omstilling til nullutslippsteknologi i transportsektoren er helt sentralt for å redusere klimagassutslipp. I tillegg vil det være viktig for å redusere lokal luftforurensning i form av NOx og partikler.

Høyre vil:
Innrette avgiftene slik at det lønner seg å velge miljøvennlige kjøretøy, og at avgiftene økes gradvis på fossile kjøretøy og fossilt drivstoff.

Legge til rette for infrastruktur som gjør det mulig å velge nullutslippskjøretøy over hele landet.

At kommuner som ønsker det skal kunne innføre køprising og ytterligere miljødifferensiering av satsene i bomringene, og sikre kommunene gode verktøy som kan redusere lokale miljøproblemer.  Øke innfasingen av bærekraftig biodrivstoff og gradvis fase ut alt biodrivstoff som ikke er bærekraftig produsert.

Grønn skipsfart
Alle nye ferger og skip i nærskipsfart bør bruke klimanøytrale energikilder eller nullutslippsteknologi innen 2030.

Mer av det samme: her skal eierne av alskens skip og kjøretøyer lide siden de også er skyldige i såkalte klimagassutslipp. Igjen savnes elementær bakkekontakt sammen med et tydelig skille mellom miljø og klima.

Klimavennlige bygg
Høyre vil fase ut all bruk av fossil energi i byggsektoren og fjernvarmesektoren innen 2020.

Det skal bli mye dyrere å bygge, i et land som har ekstremt strenge reglrer med tilhørende byråkrati i byggesektoren.

Et bærekraftig jordbruk
Høyre vil at landbruket skal produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Jordbruket må redusere sine klimagassutslipp for at vi skal nå våre klimamål. Det er avgjørende at klimagassutslippene ikke vokser i takt med matproduksjonen.

Leser man mellom linjene her så handler dette om å avgiftsbelegge metanrapende kuer og sauer, altså det tidligere oljeminister Ola Borten Moe (Sp) med rette har betegnet som en tulledebatt, og nok et eksempel på at Høyres programkomite holder en viss avstand til virkeligheten.

En grønnere olje- og gassnæring
Høyre vil ha strenge miljøkrav til olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel.

Verden beveger seg mot et lavutslippssamfunn. Bruk av fossilt brensel er den viktigste årsaken til menneskeskapte klimaendringer. Samtidig vil verden også i fremtiden ha behov for olje og gass, selv i et lavutslippssamfunn.

Legg merke til den villedende formulerte påstanden som bare er en faktafeil. Hvor mange i Høyre er klar over at menneskeskapte klimaendringer aldri er entydig observert ute i den virkelige verden?

Høyre vil:
Stille krav om at det gjøres klimapolitiske risikoanalyser i forbindelse med planer for utbygging og drift av nye felt.

Elektrifisere nye og eksisterende felt der det er klimamessig og økonomisk forsvarlig.

Styrke konkurransen og mangfoldet på sokkelen for å sikre kostnads-, miljømessig og teknologisk positiv utvikling, og bruke Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) til å stimulere til omsettelighet av lisenser og mer konkurranse på sokkelen.

Satse på forskning og utvikling som bidrar til økt utvinning, høyere energieffektivitet og nye miljøteknologiske løsninger som reduserer klimagassutslipp i eksisterende og nye felt.

Etablere et lavutslippsprogram for olje- og gassektoren, i samarbeid med næringen.

Det er godt gjort å komme med tre nye punkter som alle kan bidra til å gjøre utvinningen av olje og gass ulønnsom, i en situasjon der man allerede strever med et for høyt omkostningsnivå i forhold til de fleste av våre konkurrenter.
Pussig nok er det vanskelig å få øye på at noen vet at en oljeplattform er bygd for å ta opp energi fra sokkelen og føre den til land hvor det er energimangel, istedet skal man elektrifisere ved å føre energi fra land og ut til sokkelen til en pris som er uforsvarbar økonomisk. Nok et eksempel på uansvarlig politikk.

Den underlige språklige nykonstruksjonen “klimapolitisk risikoanalyse” avstår vi fra å kommentere.

Sluttkommentar og konklusjon:
Man savner i hele Høyres programutkast et tydelig skille mellom miljø og klima. Istedet blandes miljø og klima sammen uten nærmere analyse. Et parti som tradisjonelt har verdsatt kunnskap bør kunne gjøre det bedre enn dette..

Miljøet rundt oss kan enhver påvirke ved det vi gjør eller ikke gjør til daglig.

Klimaet er de samlede værforholdene over en periode på 30 år, som styres av en rekke faktorer, ikke minst sola og noen astronomiske forhold. Sola påvirker igjen skylaget, vinden, havstrømmene og en rekke andre forhold. Selv om mennesket kan påvirke klimaet, så har man ikke funnet tegn til at dette har skjedd i målbar grad etter 30 års klimaforskning.

Den ovenstående delen av Høyres programutkast har lite til felles med klassisk blå politikk og bærer tydelig preg av klimapolitisk korrekthet og en naiv tro på det politiske FNs klimapanel som en ufeilbarlig autoritet som leveandør av den modellerte vitenskapelige sannhet. I andre tilsvarende sammenhenger har man i dag erstattet ufeilbarlige autoriteter med seriløs analyse som baserer seg på vitenskapeige observasjoner i naturen. Men klimapolitikk er tydeligvis ikke som annen politikk.

Det beste man kan si om programutkastet i klimasammenheng er at det er et utkast og ikke et ferdig program. De av leserne som er Høyrefolk har en jobb å gjøre med innspill til programkomitéen.

Edit 14.sept. Første utgave av denne kommentaren som i større grad kaller en spade for en spade finnes som PDF her..

Fotnote 1:
FNs klimapanel (IPCC), 15 år uten oppvarming i IPCCs femte hovedrapport (Assessment Report 5; AR5): WG1AR5, kap 9, side 769 «Box 9.2 | Climate Models and the Hiatus in Global Mean Surface Warming of the Past 15 Years» https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter09_FINAL.pdf
Og  WG1AR5, kap 11, side 1010: «It may also be compared with recent rates in the observational record (e.g., ~0.26°C per decade for 1984–1998 and ~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012;» https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter11_FINAL.pdf
Og dette er også bekreftet her av Ross R. McKitrick i 2014, HAC-Robust Measurement of the Duration of a Trendless Subsample in a Global Climate Time Series  hvor han sier «Application of the method shows that there is now a trendless interval of 19 years duration at the end of the HadCRUT4 surface temperature series, and of 16 – 26 years in the lower troposphere. Use of a simple AR1 trend model suggests a shorter hiatus of 14 – 20 years but is likely unreliable.» http://file.scirp.org/pdf/OJS_2014082814175187.pdf