Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Fysiker Stein Bergsmark utfordret nylig 6 professorer ved UiO som i Aftenposten kom med «ensidige og unyanserte klimafremstilling.» De 6 (4 menn og 2 kvinner) har nå svart Bergsmark med overskriften «Kommentar på tilsvar til vår kronikk «Alarmerende oppvarming» publisert i Aftenposten 21. juni 2016, fra Stein Bergsmark, mottatt 13. september 2016. Vi gjør oppmerksom på at Stein Bergsmark kan komme med sitt tilsvar på teksten nedenfor i løpet av neste uke. Da er debatten i gang her, og dette er en viktig debatt – hva er det naturvitenskapelige grunnlaget for en klimalov – tatt i betraktning at det nå er høring på klimaloven i Norge.
Undertegnede publiserte den 21. juni i år en kronikk i Aftenposten med tittelen «Alarmerende oppvarming» der vi uttrykker forventninger til den kommende klimaloven, utvikling av klima- og miljøvennlig teknologi og fortsatt satsning på forskning og utdanning, alle viktige virkemidler for å begrense den globale oppvarmingen. 13. september mottok vi et tilsvar per epost fra Sven Bergsmark hvor han karakteriserer vår kronikk som ensidig og unyansert. I et vedlegg til eposten kommer han med en rekke påstander som han hevder underbygger hans syn om at «nye varmerekorder gir ingen grunn til alarm», og han oppfordrer oss til å «falsifisere hver enkelt utsagn som er gitt i tekst og figurer» og videre starte en «konstruktiv faglig dialog».
Den vitenskapelige debatten finner sted på ulike arenaer, hvor publisering i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering er den viktigste. Med mindre man kan dokumentere sine påstander ut fra faglige, etterprøvbare standarder, blir heller ikke arbeidet publisert. Det er derfor at vi med noe undring leser notatet fra Bergsmark og ikke finner noen referanser til publikasjoner (i anerkjente tidsskrift) som bakgrunn for det stoffet som presenteres, ei heller
fra Bergsmark selv. Videre er det som fremkommer her gammelt nytt, dvs. påstandene og argumentasjonen er fremlagt av klimaskeptikere tidligere, og tilsvarende grundig tilbakevist av fagmiljøet.
Det sier seg selv at man ikke kan kommentere enkeltfigurer slik de presenteres i dokumentet uten å kjenne til datagrunnlaget, hvor de er publisert, osv. Ei heller kan man trekke slutning fra en tilfeldig datakilde når man søker kunnskap på globalt nivå. Det er nettopp syntesen av all tilgjengelig (publisert) forskning som danner kunnskapsgrunnlaget for FNs klimapanel, IPCC. Og når 97 % av det som er publisert peker på økte menneskelig utslipp som årsak til den globale oppvarmingen (Cook et al., 2016), er dette ikke lenger et tema som er gjenstand
for diskusjon i fagmiljøet, det er etablert vitenskapelig kunnskap. Dette var følgelig utgangspunktet for vår kronikk.
Når 375 medlemmer av det amerikanske vitenskapsakademiet, inkludert 30 nobelprisvinnere, 20. september 2016 publiserer et åpent brev1 for å rette oppmerksomhet mot de alvorlige konsekvensene av klimaendringene i USA og verden for øvrig, så skyldes det veldokumentert faglig kunnskap og tilhørende bekymring for fremtiden. Denne bekymringen deler vi, og i vår kronikk etterspør vi politisk vilje til å ta et krafttak for klima. Norge kan velge å spille en
viktig internasjonal rolle innen klima og bærekraftig utvikling, både som foregangsland og pådriver. Bergsmark avslutter med at Norge er så lite og ubetydelig at våre tiltak uansett er uvesentlige. Vi kunne ikke vært mer uenige. Og det haster!
Referanser
Cook, J. and nine co-authors (2016) Consensus on consensus: a synthesis of consensus estimates on
human-caused global warming. Environ. Res. Lett. 11, 048002.
Oslo, 4 oktober 2016
Lena M. Tallaksen, Katrine Borgå, Morten Dæhlen, Truls Norby, Nils Chr. Stenseth og Frode Stordal
Red anm. ang faktafeil i referansen.
Den refererte studien har ikke 9 medforfattere, det riktige antallet er 16 forfattere med Cook som følger:
John Cook, Naomi Oreskes, Peter T Doran, William R L Anderegg, Bart Verheggen, Ed W Maibach, J Stuart Carlton, Stephan Lewandowsky, Andrew G Skuce, Sarah A Green, Dana Nuccitelli, Peter Jacobs, Mark Richardson, Bärbel Winkler, Rob Painting and Ken Rice.
