Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Det menes mye rart om USAs forhold til Parisavtalen, spesielt fra aktørene i det klimaindustrielle komplekset og fra politikere som har investert all sin prestisje i en fortsatt truende CO2-drevet menneskeskapt klimakrise. Det er for eksempel flere faktafeil i dette VG-oppslaget. Her er en kort påpekning av de faktiske forhold.
Paris-avtalen
Alle aktører var på forhånd klar over at forpliktende internasjonale traktater må ratifiseres av USAs folkevalgte. Man trengte et smutthull i påvente av at USA skulle få et samarbeidsvillig flertall i Senatet. Det ble deretter lagt mye arbeid i å fjerne alle formuleringer av forpliktende art fra avtalen, som derfor hverken er forpliktende eller en traktat. Den binder derfor ikke USA, uansett hva President Obama eller klimaindustrien måtte ønske.
I fravær av at avtalen blir akseptert av USAs folkevalgte som en bindende traktat, kan en president «pseudo-akseptere» en ikke-forpliktende avtale ved å utstede en såkalt «Executive Order». Dette binder hverken USA eller på noen måte eller senere presidenter i landet.
Alt det formelle rundt denne problematikken er forklart i et brev sendt fra senatet 3.november i år.
Det er klart at en senere president i USA kan tre ut ved en ny «Executive Order», en prosess som neppe tar særlig mye lengre tid enn det tar å uttale setningen «Parisavtalen er herved død og begravet».
Alternativt kan man late som om Paris-avtalen ikke eksisterer, og ikke løfte en finger for å oppfylle de mange uforpliktende paragrafene, eller den ene forpliktende paragrafen som forplikter nasjonene til møtes til klimakonferanser i fremtiden.
Uansett hvilken metode neste President i USA velger, er det etter de signalene som pr dato foreligger overveiende sannsynlig at neste års USA-delegasjon til klimakonferansen vil bestå av en offisiell delegasjon på null personer.
Det spiller i denne forbindelse ingen rolle hva som står i Paris-avtalen om uttreden fra avtalen, siden slike formuleringer ikke har noen som helst betydning for land som USA som aldri har trådt inn i avtalen.
Det er beklagelig at dette enkle faktum ikke later til å ha blitt oppfattet av viktige aktører i vår hjemlige klimadebatt.
