Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Teknisk Ukeblad har i et anfall av undersøkende journalistikk gravd i papirene i vårt olje- og energiministerium i dette ferske oppslaget. Der hersker som kjent FrPs Tord Lien, og vi ser her kort på hans til nå villeste og mest uansvarlige pengebruk. Da dette tiltaket er en del av statsbudsjettet, trekker vi linjene dit med en kort kommentar.
Intet er lært fra månelandingen på Mongstad
I en situasjon hvor vitenskapen gjentatte ganger har sagt klart fra at det er mangel på CO2 i atmosfæren og at en økning utelukkende er nyttig, turer Tord Lien fram med en pengebruk på tilsammen 560 millioner i statsbudsjettet, hvorav 360 millioner går til “å videreføre planleggingsarbeidet av et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering (CCS) i Norge.”
Tord Lien siteres med sin politiske tåketale i TU: “Rapporten understreker at nytteeffektene er usikre”. Hmmm – nei. Det er klart at nytteeffektene ikke eksisterer, både i de to rapportene (se under) og i Riksrevisjonens gjennomgang av Månelandingen fra Stoltenberg-perioden. Og som figuren viser, så er det i et geologisk perspektiv snart tomt for CO2 i atmosfæren. Nivået er nå nede på 0,04% etter å ha vært på et gjennomsnitt på 0,27% gjennom 500 millioner år.
Kort fra naturvitenskapelig hold
Da vitenskapen er klar, bør fokuset nå være på den økonomiske uansvarligheten, og det sies klart i denne ytringen som må forbli anonym, fordi akademikere i Norge tidligere er blitt straffet for å bruke sin ytringsfrihet i tilsvarende sammenhenger.
Det er utrolig at dette fortsetter etter den mislykkede månelandingen på Mongstad.
Er det ingen av våre ledende politikere som er i stand til å få avsluttet dette uverdige spillet?
Noen burde snart få svare for dette vanvittige sløseriet med statlige penger.
Professor xxx, desember 2016.
To fagrapporter anbefaler at CSS-prosjektene droppes
Samfunnsøkonomisk kan heller ikke dette forsvares ifølge rapportene, som later til å hoppe bukk over det enkle faktum at dette heller ikke kan forsvares naturvitenskapelig. CSS-prosjektene er intet annet enn makulering av store mengder med pengesedler, riktignok med en betydelig sysselsettingseffekt i konsulentbransjen som kan fortsette å uttale seg om dette så lenge pengene renner inn på bankkontoen. Sjansen for at det noen gang blir fanget inn en meningsfull mengde med CO2 på disse prosjektene er ikke ulikt null.
TU på ville veier
Vi ser at også denne gangen i TU slipper de grønne NGOene til i oppslaget uten noen kritiske spørsmål fra TU. Ble ikke Teknisk Ukeblad egentlig startet opp for å belyse tekniske og naturvitenskapelige forhold etter hvert som landet bygges?
Hvordan har de havnet i en situasjon hvor bare de grønneste, denne gangen Zeros Marius Holm, får spalteplass for å demonstrere egen uviten?
Åpen politisk utpressing
Med Venstres Trine Skei Grande i en ledende posisjon bedrives det åpen politisk utpressing av den sittende regjeringen fra et pseudo-vitenskapelig og/eller anti-vitenskapelig ståsted, på tilsvarende måte som krefter i SV holdt på med i forrige regjering. Hele tiden opptrer aktørene i det miljøindustrielle komplekset som medvirkende i bakgrunnen. Potten som nå brukes til å bestikke TSG til å støtte den sittende regjeringen innholder totalt 7 milliarder hvorav 2,6 milliarder er såkalte klima- og miljøtiltak. De 360 millionene som omtales her er ikke den eneste pengesummen som brukes opp med et fullstending fravær av ansvarlighet hos de involverte.
Kravene fra Venstre (med KrF på slep) kan best oppsummeres med Ole Brumm: «Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut». Bortsett fra den ubetydelige detalj at det aller meste slett ikke var klokt i utgangspunktet, eksempelvis Venstres klimakorstog mot alt liv på denne planeten som er avhengig av fotosyntesen. Å fange CO2 i en situasjon der det er mangel på denne livgivende gassen i atmosfæren er en grensesprengende forbrytelse.
Særdeles betenkelig er det også at Venstre nå – ifølge Aftenposten -prøver å presse regjeringen til å innføre en klimalov med Venstres uvitenskapelige forbedringer.
Resultatet av utpressingen?
Gisseldramet regjeringen har viklet seg inn i ble løst lørdag kveld, etter at teksten ovenfor ble skrevet, og vi kommer tilbake til dette i en senere analyse. Umiddelbart holder det med å peke på kravet om 20% biodrivstoff innen 2020, som garantert ikke kan oppfylles ifølge VG her, med mindre bilistene skal fratas fabrikantenes garanti på nye biler.
Som dokumentert i siste klimanytt, får bileierne allerede i dag i økende grad store ekstraregninger for sotskader ved bilreparasjoner fordi det brukes biodiesel som ikke er testet hos fabrikantene av bilene. I tillegg øker lokal forurensning som en følge av bruken av mer biodiesel.
Tapere i dette politiske spillet er ikke noe enkelt parti, taperen er landets økonomi, velgerne og vitenskapen.
