Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Det er frist 9.desember for å levere høringssvar til klimaloven. Forvaltningen har en politisk korrekt liste over aktører som er vurdert verdige til å levere høringssvar, men alle kan sende inn høringssvar. De som mottar svarene har som kjent ingen plikt til å lese svar de ikke liker, men forvaltningen er pliktig til å legge alle høringssvar ut så interesserte kan lese. Her gjengir vi Klimarealistenes høringssvar. Vi kommer tilbake til øvrige høringssvar senere (etterhvert som vi blir oppmerksom på disse) og fokuserer da på svar som er basert på den klimarealistiske hovedretningen innen naturvitenskapen.
Lovens formål
En klimalov har ifølge dette sammendraget fra regjeringens kontor, følgende overordnede mål:
«Lovens formålsparagraf understreker hovedformålet med loven, nemlig å fremme omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge. … det overordnede målet er å redusere de samlede globale utslipp av klimagasser.»
Deretter følger det et innslag av normal, logisk tenkning, som følger: «Norge som lavutslippssamfunn er avhengig av at verden rundt oss beveger seg i samme retning. Når politikken utformes skal det tas hensyn til konsekvensene av kvotesystemet, faren for karbonlekkasje og industriens konkurranseevne.»
Sviktende grunnlag
Lovens sviktende grunnlag kommer til uttrykk i følgende utdrag fra side 5 i regjeringens sammendrag, hvor det både villedes fra tekstforfatterens side og hvor det forekommer tildels grove faktafeil:
«Stigende utslipp av CO2 og andre klimagasser har resultert i at konsentrasjon av slike gasser i atmosfæren nå ligger rundt 60 % over førindustrielt nivå. Høyere konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren gir varmere klima, og klimaendringene medfører stor risiko for livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner over hele verden»
Økonomien?
Man må lete lenge for å finne en beskrivelse av de økonomiske konsekvensene av lavutslippssamfunnet. Her et gullkorn i form av et valg (Pkt 9.3 side 45): «Kostnadene knyttet til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn i 2050 er svært usikre og avhenger både av kostnadene ved utslippsreduksjoner, og av hvordan lavutslippssamfunnet konkretiseres.»
Spørsmålet er altså om Norge i en klimalov skal konkretisere lavutslippssamfunnet nå, eller om dette skal skyves til neste generasjon av politikere på veien til 2050. Det siste medfører at lavutslippssamfunnet forblir en meningsløs men politisk korrekt floskel man fremfører i offisielle sammenhenger for å tekkes de mer klimatroende småpartiene som ikke greier å forholde seg til naturvitenskapen.
Pussig nok finner man ikke ut av hva regjeringen mener i det offentlige rom om dette relativt viktige spørsmålet.
Hvem har ansvaret?
Vidar Helgesen er minister for klima og miljø med hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. (Offisielt foto.) Dette inkluderer også klimaloven hvor Venstre skal ha inn tilstrekkelig med kjepphester til at regjeringen kan bli sittende til over valget. Med Parisavtalen har Helgesen også blitt minister for været med hovedansvaret for at Norge hindrer sola i å varme opp kloden vår med mer enn 1,5 grader. Ved nærmere ettersyn ser man at han kun er minister for godværet, ettersom kulde ikke er regulert i Parisavtalen. Vi ønsker vår ambisiøse minister lykke til videre i arbeidet med å traktatregulere solaktiviteten.
Klimarealistenes høringssvar
Vår forenings kortfattede høringssvar er som følger:
«På vegne av Klimarealistene protesterer jeg på opprettelse av en klimalov.
Vi mennesker produserer mellom 20 – 30 Gt (Gigatonn eller milliarder tonn) CO2 årlig. Naturen selv fordeler dette med ca en del i atmosfæren og ca 50 deler i havet. En fordeling det har vært enighet om i mer enn 200 år. Siden IPCC hevder det er 400 ppm (parts per million) CO2 molekyler i atmosfæren, utgjør det ca 3100 Gt CO2. Det betyr at de menneskelige utslippene øker dette med 0,6 Gt årlig, altså med 0,019%. En økning det ikke er mulig å måle effekten av. Havet på sin side absorberer 29,4 Gt, men med den enorme vannmasse havet har, betyr det at 29,4 gram CO2 oppløses i 1370 tonn vann.
CO2 har med andre ord ingen negativ innflytelse på klima.
Med vennlig hilsen
Siv.ing., dr. Knut I. Bakke, nestleder i Klimarealistene.»
Øvrige høringssvar
Etter hvert som vi blir oppmerksom på øvrige høringssvar vil de bli redigert inn her. Høringssvar innsendt av Geir Aaslid er å finne her som PDF, under er et kort utdrag fra teksten:
Sviktende faktagrunnlag
Det vises i denne forbindelse til siste hovedrapport fra FNs klimapanel, AR5, Kapittel 11, hvor det heter om den globale temperaturtrenden: «…circa 0,26 degree C per decade for 1984 – 1998 and circa 0,04 degree C per decade for the hiatus period 1998 – 2012).»
Hiatus betyr pause, og Klimapanelet betrakter altså perioden fra 1998 som en varmepause, og panelet forteller at temperaturstigningen var svært lav i denne perioden. Dette er drøftet over tre sider i AR5/WG1, og som fysiker Stein Bergsmark skriver (videre) i sin klimarapport:
«Fraværet av oppvarming er en uhyre sterk indikasjon på manglende direkte årsaks-sammenheng mellom økning av CO2 og temperaturstigning». (side 5)
Stein Bergsmark
Fraværet av oppvarming bekreftes av uavhengig forskning fra professor Ross McKitrick, en av de to analytikerne som tidligere avdekket som et bedrageri Hockeykøllegrafen FNs klimapanel brukte i sin tredje hovedrapport i 2001 som hovedargument for å selge sitt alarmistiske klimabudskap. Fra hans sammendrag i 2014 siterer vi: «…there is now a trendless interval of 19 years duration at the end of the HadCRUT4 surface temperature series, and of 16 – 26 years in the lower troposphere.»
Man må derfor stille en rekke spørsmål:
Er det forsvarlig av Stortinget å vedta en klimalov nå forutsetningen for klimatiltakene (den globale oppvarming) har falt bort?
Er det forsvarlig å gå videre med en klimalov uten først å nedsette en parlamentarisk granskningskommisjon for å få alle relevante fakta på bordet, når Stortinget åpenbart er blitt utilstrekkelig informert om de faktiske forhold, og/eller er blitt direkte villedet av klimaforvaltningen?
Konklusjonen og ytterlige detaljer er i PDF-notatet det er lenket til innledningsvis.
