Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 186, av Ole Henrik Ellestad
NIPCC er en uavhengig gruppe vitenskapsmenn med bred kompetanse innen klimafeltet. De gjennomfører en vurdering av relevante vitenskapelige publikasjoner og utarbeider rapporter, de siste to er på 2500 sider og med flere tusen «peer reviewed» publikasjoner som kildemateriale. Mens FNs klimapanel (IPCC) har postulert mulige alarmerende temperaturer og tilhørende effekter, konkluderer NIPCC med at CO2 er en mild drivhusgass med beskjedent bidrag til en oppvarming som primært vil være fordelaktig for kloden. Hadde NIPCC – forskerne støttet IPCC ville de ha fått en flom av bevilgninger over årtier fra myndighetene.
«Nongovernmental International Panel on Climate Change», NIPCC, er et panel dannet etter selvstendig initiativ av frie, aktive vitenskapsmenn fra en rekke land. Forfatterne er til dels prisbelønnede, høyt anerkjente vitenskapsmenn innen fagfelt og metoder. Hensikten er å gjennomgå publisert vitenskapelig litteratur og tilgjengelige data innen klimafeltet, det samme materiale som IPCC har adgang til. De vitenskapelige vurderingene og konklusjoner er basert kun på vitenskapelige arbeider i «peer reviewed»-journaler.
NIPCC har ingen formell tilknytning til eller økonomiske bidrag fra noen regjering eller regjeringsstøttede byråer, og produserer sine vitenskapelige vurderinger uavhengig av politisk press og innflytelse og er ikke forutbestemt til å produsere politisk motiverte konklusjoner.
Historisk kan NIPCC spores tilbake til en vitenskapelig konferanse i Milano 2003 organisert av professor Fred Singer, en tidligere prisbelønnet pioner innen satellittmålinger. Første rapport kom i 2009 som tilsvar til IPCC-rapport 2007 (AR4), deretter en interimrapport i 2011. De to siste rapporter er: Climate Change Reconsidered: Physical Basis II (2013) samt volum 2: Impacts, Adaption and Vulnerability (2014). Et nytt nettsted er etablert for denne publisering: www.ClimateChangeReconsidered.org., tilsammen ca. 2500 sider.
Trykkeutgifter og distribusjon av papirutgaven er forestått av Heartland instituttet. Det kritiseres for å være konservativt. I Aftenposten 12.1.2017 skriver forskerne Benestad og Nordli fra Meteorologisk institutt at rapportene er falsifisert med henvisning til en artikkel i Scientific American. Referansen dreier seg om vel en side i et primært populærvitenskapelig tidsskrift der det ramses opp støttespillere og henvises til J. Cooks famøse artikkel om konsensus. Og den skal vitenskapelig sett falsifisere 2500 sider innen alle de sentrale klimafeltene? Man kan bli både sjokkert og IPCC-motstander av mindre.
NIPCC-rapportene burde vært utdelt gratis i Norge for å tilfredsstille kravene til folkeopplysning i Grunnlovens § 100. Hadde de samme forskere støttet IPCC, ville det strømmet en flom av forskningsmidler til deres prosjekter over tiår.
NIPCC vurderer såvel graden av oppvarming, årsaker, historiske forhold og mulige effekter av oppvarmingen samt en rekke naturlige variasjoner knyttet til sol, vind, havstrømmer og skyer. Mens IPCC konkluderer med at mer enn halvparten av oppvarmingen er menneskeskapt og vil skape alvorlige problemer på kloden, så konkluderer NIPCC at CO2 er en mild drivhusgass som bare vil generere beskjedne temperaturøkninger med effekter som samlet sett vil være til fordel for kloden.
Så langt har observasjoner i naturen støttet NIPCC. For all oppvarming vil i snitt gi 0,5 C per århundre siden den Lille istid som ikke var noen god tid for kloden. Dagens høye varmenivå er langt innenfor de historiske variasjoner etter siste istid, og har gitt rekordavlinger i 2016 helt i tråd med hva FAOs datagrunnlag viser. Samlet vil dette gi en oppvarming på vel en grad C siden den industrielle revolusjon. Godt under 2 C-målet.
NIPCC-rapporten er et habilt vitenskapelig dokument hvis konklusjoner etterhvert er blitt erkjent også i IPCC-rapportene: ingen global økning i tropiske orkaner, tornadoer, flom, tørke; Golfstrømmen vil ikke stoppe opp; nå 30 000 isbjørn; sjøisen rundt Antarktis er rekordstor med økning fra 1979.
Ekstremeffekter vil domineres av naturlige variasjoner de nærmeste 20-30 år. Således er NIPCC-rapportene basert på observasjoner og har hatt rett i mange av kontroversene med konklusjonene i IPCC-rapportene.
NIPCC-vurderinger kan selvfølgelig diskuteres innen vitenskapelige rammer, men det skjer ikke, Det er bortimot unikt i vitenskapen at de som har hatt mest rett utifra observasjoner og eksperimenter gjennomgående blir forsøkt mobbet som håpløse, manipulerende, politisk høyrevridd osv. For når IPCCs argumenter svikter, søker politiker-media-organisasjonseliten å legge et glemselens slør over rapportene. At Aftenposten prioriterer denne type argumenter forteller alt om avisens agendapregede regi.
