Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 187, av Ole Henrik Ellestad
Det har lenge vært kjent at amerikanske NOAA publiserte temperaturkorreksjoner som fjernet den 20-årige utflatingen av global middeltemperatur. Ikke like kjent er de mange publikasjoner som påviste de grove vitenskapelige feil ved at høykvalitetsdata var nedprioritert mot åpenbart tvilsomme datasett. Nå er manipulasjonen varslet av en tidligere høyt respektert sjefsforsker ved NOAA. Enda en spiker i IPCC-kisten.
Ukens store klimanyhet var skandaleoppslaget om at amerikanske myndigheter har manipulert temperaturdata. Denne gangen er det NOAA, National Oceanic and Atmospheric Administration, verdens ledende organisasjon for innsamling av klimadata ved sin divisjon NCEI under ledelse av Tom Karl (pensjonert august 2016, red anm.). De publiserte i juni 2015 i det velrennomerte Science, godt «timet» i forkant av Parisavtalen, et oppsiktsvekkende arbeid om justeringer av temperaturer. Den nær 20-årige utflatingen av global middeltemperatur ble transformert til en stigning på 0,116 C per tiår mellom 2000–2014, sogar hårfint over tidligere stigning på 0.113 C per tiår i perioden 1950–99.
Nyheten gikk «verden rundt». BBC utbasunerte at utflatingen var basert på feilaktige data og dermed var kansellert selv om publikasjonen helt fra offentliggjøringen ble karakterisert som vitenskapelig uholdbar. Likevel benyttet Obamas administrasjon den for å bevisst fjerne temperaturutflatingen og derved styrke aksepten for Parisavtalen. Tom Karl hadde «rød» telefonlinje til Obamas vitenskapelige rådgiver John Holdren.
Mesteparten er kjent fra før. Det nye er en varsling fra den meget respekterte sjefsforskeren i NOAA John J. Bates om at arbeidet og publiseringen omgikk NOAAs rigorøse rutiner for kvalitetssikring og publisering. Nå erkjennes feilene åpent. Data skal behandles på nytt og nye verdier publiseres. Det er umulig å reprodusere arbeidet, for dataene er ikke arkivert (innrømmet Karl nylig) og datamaskinen med et nytt beregningsprogram som ikke var kvalitetsikret og godkjent, er «gått i stykker».
Det hører med at Representantenes Hus tidlig krevde innsyn i e-poster og dokumentasjon for å foreta en granskning, men dette ble nektet av NOAA med begrunnelsen at ingen internt hadde reservert seg mot publikasjonen. Paradoksalt nok skjedde dette under Obamaadministrasjonen, mens forskere som støtter FNs klimapanel (IPCC) offentlig har ivret for å ta vare på klimadata nå før Trump-administrasjonen overtar.
For å utdype. NOAA har over årtier samlet inn data om havtemperaturer fra skip. Tidligere foregikk dette ved å hente vann i bøtter og måle temperatur. I moderne tid foretas målingene fra skipenes maskinkjølevann. Siden skipene er varmegenererende objekter og tar inn kjølevann i ulike dybder og systemer har det vært akseptert at dataene er upålitelige. De mest korrekte data kommer etter 2000 fra rundt 3000 bøyer som flyter rundt i verdenshavene (Argo) og jevnlig dykker ned til 2000 m for å foreta målinger. NOAAs publiserte temperaturstigning fremkom ved at de moderne høykvalitetmålingene fra Argo ble justert opp til de upålitelige skipsdata – ikke omvendt som ville vært logisk. Også landdata ble justert.
Justeringer er vanlig NOAA-praksis.
Da World Meteorological Organization (WMO) i 2010 kom med nye spesifikasjoner for målestasjoner foretok Watts, MacIntyre m. fl. (2012) en gjennomgang for USA. De omlag 1000 målestasjonene ble delt i kategoriene 1–5 etter synkende kvalitet. Kategori 1 og 2, fjerntliggende stasjoner med liten innflytelse fra «Urban Heat Island» (UHI), hadde en temperaturstigning mellom 1979 og 2008 på 0,155C per tiår. Tilsvarende verdi for kategori 3, 4, 5 var 0,248 C per tiår. NOAA derimot korrigerte opp til 0,309 C per tiår.
Figuren viser temperaturkorreksjoner fra NASA-GISS tidligere ledet av James Hansen, selve sjefsalarmisten. Januartemperaturene i årene mellom 1910–2000 er blitt administrativt korrigert siden mai 2008. Det som var 0,45 C er blitt 0,70 C, en økning på 0,25 C. Det er påfallende at det store «spranget» skjedde primo 2013, i god tid før IPCC-rapporten i september 2013. Like påfallende er at det alltid leder til betydelig økning (climate4you).
Feilaktige publikasjoner er ofte lansert før IPCC-leirens viktige rapporter, møter eller avtaler for å styrke IPCCs svake områder. Det Hvite Hus fikk «børset opp» 1996-rapporten til: betydelige menneskeskapte klimaendringer. I forkant av Kyotoavtalen kuttet Ben Santer ut deler av temperaturserien for å «vise» den manglende «hot spot». M. Manns «Hockeykølle» fjernet middelaldervarmen og Lille istid og derved dokumentasjon for naturlige sykluser. Før Københavnmøtet kom oppvarming i Antarktis (kun halvøya på 3 %) mens det var avkjøling og vekst av sjøis over tiår. Sternrapporten uten review ble lansert for skader.
Abraham Lincoln sa visstnok: «Du kan lure hele folket deler av tiden, du kan lure deler av folket hele tiden, men du kan ikke lure hele folket hele tiden». Nå når «snøballen» har fått ytterligere fart bør partiene og Stortinget i tide innse at deres redskap IPCC ikke har det internasjonale samfunnets tillit. Vi venter spent på NTBs utplukking av nyheter og norske mediers omtale med NRK og Aftenposten (som flittig refererer lekkasjer og varslere) i spissen.
Tillegg
Idet vi skal publisere, kommer Judith Curry med et grundig svar på kritikken fra IPCC-leiren: De fleste utenfor IPCC-leiren tar poenget – dette handler om troverdighet i prosessene for klimadataene, og hvordan NOAA har sviktet egne retningslinjer, i tillegg til reglene «Science» bruker for publikasjoner.
Most journalists and people outside of the community of establishment climate scientists ‘get it’ that this is about the process of establishing credibility for climate data sets and how NOAA NCDC/NCEI have failed to follow NOAA’s own policies and guidelines, not to mention the guidelines established by Science for publications.
Professor Judith Curry
