Klima og kunnskap

Trygve Eklund, leder for Klimarealistene

Vi bringer i dag et debattinnlegg fra vår leder som er refusert av Aftenpostens debattredaksjon, men innleder med Trygves brev til debattredaksjonen som ledsaget det naturlige ønsket og retten til å få tilsvar når foreningen angripes.

Illustrasjonen her – en karikatur av IPCCs ledende klimaforsker Sari Kovats – er lagt til på denne nettsiden av redaksjonen, og var ikke med til Aftenposten.

Til Aftenpostens debattredaksjon.

Takk for tidligere korrespondanse i klimadebattsammenheng, og for trykking av mitt tidligere innsendte manus.

Nå registrerer jeg at det stadig kommer nye professorinnlegg, hvor Klimarealistene frakjennes enhver kompetanse, og i tillegg forsøkes klistret – nokså uelegant – til det professorene vurderer å være høyreekstreme amerikanske tenketanker finansiert av olje/gass/kullindustrien og med luguber historie fra tobakk/lungekrefttiden. Slike påstander er jo lett å fremsette, men krever tid og innsats og mye spalteplass om de skal tilbakevises eller i det minste settes i perspektiv.

Jeg tror ikke debatten er tjent med at dette skal bli noe hovedpoeng, og velger inntil videre å neglisjere dette temaet. Men jeg synes det er viktig å ta opp – og her mener jeg jo at Klimarealistene bør ha tilsvarsrett – påstandene om at klimaskeptikere ikke kan vise til noe troverdig kunnskapsgrunnlag.  Når det f.eks. i Aftenposten 30. januar hevdes av seks professorer at «det hviler et stort etisk ansvar på Carl I Hagen og hans meningsfeller som fortsetter korstoget mot FNs klimapanel.», peker dette selvfølgelig i retning av Klimarealistene, som jo tidligere er utpekt som meningsfelle/støttespiller.

Jeg har i mitt innlegg valgt å illustrere  – ved eksempelbruk – at verden er ikke så enkel som professorene gjør den til.  Dette gjør jeg ved å referere  til tre klimapanelforskere og tre klimarealistforskere.

Påstandene om klima i professorinnlegget har jeg ellers latt ligge, og istedenfor å skrive et innlegg om dette kan jeg jo  jo nevne som orientering for Aftenposten følgende, som kanskje også har nyhetsinteresse:

Ja, 2016 var et rekordår hva angår global temperatur.  Men det er ikke uvesentlig å se nærmere på hva rekorden bestod i, og dette er jo tilgjengelige data som man vel ikke må være klimaforsker – hva nå denne betegnelsen innebærer – for å vurdere.

Ifølge pressemeldingen fra Met Office (18.1.17) var 2016 et av de varmeste to årene som er registrert, nemlig 0,77 +/- 0,1 ^oC over referansetemperaturen (gjennomsnittstemperaturen 1961-1990). Året 2015 var 0,76 +/-0,1 ^oC, og dermed er 2015 og 2016 statistisk ikke til å skille fra hverandre.

Men Met Office sier også at 0,2 av 2016-gradene må tilskrives værfenomenet El Nino, og spår 2017-temperaturen til å bli lavere enn 2016, nemlig 0,75 ^oC over referansetemperaturen, stadig +/- 0,1 ^oC.  Uten El Nino ville altså 2016 endt på 0,57 +/- 0,1 ^oC, og ser man på tidligere år og de temperaturvariasjonene som er registrert, er 2016 ikke et rekordår, men ligger i samme område som de foregående 15 årene.

Ellers bør følgende fakta være til ettertanke:

• 18. januar 2017: Arktisk isutbredelse på nivå med situasjonen samme dato 2006
• Grønlandsisen i rask vekst, ved årsskiftet godt over gjennomsnittsnivået 1990-2013
• Global orkanfrekvens 2016: Normalt nivå
• Tornadoer i USA 2016: Laveste antall som noen gang er registert
• Snøutbredelse på nordlig halvkule 2016: Største siden 1967
• 2016-avlinger av korn og soya, globalt: Rekordnivå

For ordens skyld: Normalt synes jeg ikke særlig om å utstyre min signatur med akademiske titler og yrkesbakgrunn, men siden professorene gjør det, følger jeg opp.

Med vennlig hilsen
Trygve Eklund
Leder, Klimarealistene

Klima og kunnskap

En rekke professorer deltar i et tilsynelatende koordinert Aftenposten-felttog mot Carl I Hagen og organisasjonen Klimarealistene, hvor spalteplass etter alt å dømme ikke utgjør noen begrensning. Som leder for Klimarealistene reagerer jeg på de gjentatte forsøkene på å klistre organisasjonen til amerikanske tenketanker og til olje-og gassindustrien, gjerne med en tilføyelse om tobakkslobbyen. Men la nå dette ligge. Nå gjelder det hva som er vitenskap, og hva vi kan stole på. For ikke å belaste den spalterasjonerende avis med omfattende dokumentasjon av troverdig klimavitenskap, velger jeg isteden å illustrere hvilken fagkunnskap man henviser til med noen få eksempler.

Vitenskapsfolk som professorene og klimapanelet støtter seg til:

• Sari Kovats, medforfatter 1994 (da 25 år gammel) i IPCCs første kapittel om klimaendringer og helse. Hennes første avhandling publisert 1997, doktorgradsstudier påbegynt 2000, fullført 2016.
• Richard Klein, hovedforfatter IPCC 1994 (da 25 år gammel). Samordnende hovedforfatter IPCC 2003, doktorgrad 2009.
• Malte Meinshausen, medforfatter 2001 av IPCC-analyse av Kyoto-avtalen og samtidig aktiv i Greenpeace, doktorgrad i 2005. Skrev tekster for tre kapitler i IPCCs fjerde rapport 2007.

Vitenskapsfolk som Klimarealistene støtter seg til:

• Judith Curry, tidl. professor og leder av School of Earth and Atmospheric Sciences ved Georgia Institute of Technology. Forfatter av ca 200 fagfellevurderte artikler.
• Roy Spencer, Principal Research Scientist ved University of Alabama. Kjent for utvikling av satellittmålinger av atmosfæretemperatur, mottager av NASA’s Exceptional Scientific Achievement Medal for global temperature monitoring work with satellites, samt American Meteorological Society’s Special Award.
• Richard Lindzen, tidl.professor i meteorologi ved MIT. Hovedforfatter av kap. 7 i IPCCs tredje rapport, «Physical Climate Processes and Feedbacks». Forfatter av mer enn 200 vitenskapelige rapporter. Har kritisert «klimaalarmisme» og den såkalte «konsensus om klimaendringer».

Dette er noen smakebiter. Vi har mer på lager.

Trygve Eklund, leder av Klimarealistene
Tekn dr, cand. real, MBA
Tidl leder, Forskningspolitisk avdeling, Norges forskningsråd
Tidl. direktør, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Medlem, Tekna Klima