NOAA-skandalen vokser

Klimarealistene dekket skandalens siste utvikling med professor Ellestads klimanytt 187 etter oppslaget fra den prisbelønte gravejournalisten David Rose. Her er en populærvitenskapelig omtale av det som har skjedd etterpå, hvor de fortsatte avsløringene skaper frykt i klimaindustrien og som i et fravær av dominerende støttende politiske miljøer i USA og England kan få store konsekvenser.

Skandalens kjerne
Mens man i milljøene som støtter FNs klimapanel (IPCC) har det travelt med å hvitvaske ved å villede med uvesentlige forhold, har klimaforsker Judith Curry pekt på det vesentlige:

De fleste journalister og folk utenfor IPCC-leirens etablerte klimaforskere tar poenget, at dette handler om prosessen som skal etablere kredibilitet for klimatdatasettene og hvordan NOAA NCDC/NCEI har unnlatt å følge NOAAs egne retningslinjer, i tillegg til retningslinjene for tidsskriftet “Science”.
Professor Judith Curry

I forhold til den valgte uredelige prosessuelle framgangsmåte avdekket før og vesentlig mer omtalt i år, blir det av mindre betydning å diskutere i nøyaktig hvilken grad man skaper en kunstig trend som ikke eksisterer i rådataene for temperatur på havets overflate, ved at man tar upresise måledata fra skip som grunnlag for å jukstere bedre data fra bøyene (se fotoet under, gjengitt fra Mail On Sunday-oppslaget 12. februar) opp til skipsdataenes varmere nivå. Bøyene er stasjonære og er ankret fast i havbunnen.
At Karl Et Al har sammenlignet epler med bananer illustreres ytterligere ved at skipsdataene er tatt dypere ned i havet der det tilfeldigvis har vært skip, og ved at andelen skipsdata i analyseperioden ikke har vært konstant. Med økende størrelse på skipene i analyseperioden har også dataene blitt mer upresise ved at de er tatt gradvis lengre ned i havet.

Denne forskningen fra Dr. Karl har blitt utnyttet til å presse politikere til å inngå Paris-avtalen, en meningsløs klimaavtale som påfører befolkningen i EU, Norge og andre vestlige land en enorm økonomisk byrde dette århundret, med en redusert levestandard som følge for dagens og morgendagens befolkning. De som profiterer på Parisavtalen er U-landene som skal motta en årlig klimaavlat fra vestlige land, samt den ekspanderende klimaindustrien i Vesten. I Norge finner man blant disse profitørene stiftelser opprettet for å drive klimapolitikk kamuflert som klimaforskning, både i Oslo og i Bergen.

NOAAs forsvar rakner nå
Formelt har NOAAs ledelsen etter granskningskravet fra Lamar Smith i 2016 om innsyn i deres prosesser forsvart seg med at det ikke har vært intern uenighet om framgangsmåten til Karl Et Al. Med avsløringene til David Rose og det mer omfattende vitenskapelige materialet hos Judith Curry, er det klart at det hele tiden har vært omfattende intern uenighet i NOAA, og i og med at den politiske ledelsen der ikke lenger kan støtte seg til en justisminister og en president som har klimakrisen som en vesentlig del av sin politiske plattform, så vil skandalen fortsette å vokse. U.S. House Science, Space, and Technology Committee Chairman Lamar Smith (R-Texas) har 14.februar reaktivert granskningen med nye krav om innsyn i det som er betegnet som politisert NOAA-forskning.

Klimarealistene vil som en av få medieaktører i Norge fortsette å informere om utviklingen i denne skandalen uten å villede leserne. Her er en amerikansk analyse som viser de viktigste elementene i Lamar Smiths utspill i USA. Effekten av at korrupt klimavitenskap i IPCC-leiren ikke lenger kan regne med politisk beskyttelse i USA kan ikke overrvurderes, nå vil det være trygt for varslere å stå fram – for første gang på svært mange år. Disse forholdene er omtalt i dette ferske oppslaget.

Avsløringene siste uken
Disse omfatter flere forhold, blant annet at det eksisterer et nyere datasett (ERSSTv5 – se figuren nedenfor) med en mindre grad av oppvarming bakover i tid enn det eldre ERSSTv4 som Dr. Karl brukte i sin forskning.

David Rose skriver i sitt til nå ferskeste oppslag at man ved NOAA ifølge varsleren Dr. Bates unnlot å publisere dette nyere datasettet i flere måneder av grunner som er uvitenskapelige og dermed oppstod den situasjonen at det eldre ERSSTv4 med en kaldere fortid i dataene ble det naturlige utgangspunktet for IPCC-leirens forskere i NOAA. Eksistensen av det nyere ERSSTv5 ville ha medført at den velkjente pausen (The Hiatus) fortsatt hadde vært reell, og utgjort en betydelig vitenskapelig hindring for de som hadde behov for en Paris-avtale.

Flere analytikere har pekt på at den politiserte forskningen til Dr. Karl føyer seg inn i et mønster over lengre tid, hvor det i forkant av de viktigste politiske prosessene knyttet til klimasaken blir konstruert forskningsrapporter fra IPCC-leiren som deretter viser seg å ikke holde mål.

Som denne analysen ved GWPF drøfter i alle sine pinlige detaljer, så ble det lansert en rekke kreative bortforklaringer når eksistensen av det nyere datasettet ERSSTv5 ble kjent.

UK Met Office er på banen
De fleste britiske aktørene i IPCC-leiren forholder seg til data fra Hadleysenteret og det tilhørende East Anglia universitetet. Der var en rekke aktører tungt involvert i Climategate-skandalen (2009-10) og etter de påfølgende granskninger har viljen til å oppføre seg kreativt i forhold til det observerte data viser blitt redusert i betydelig grad.

UK Met Office har nå klart tatt avstand fra forskningskonklusjonen til Karl Et Al, og har konstantert at temperaturpausen (The slowdown) fortsatt er tilstede. Det er to måter å omtale dette fenomenet på, enten tar man hensyn til måleusikkerheten og omtaler dette som en pause (The Hiatus) i oppvarmingen, eller man neglisjerer måleusikkerheten og snakker om en vesentlig lavere grad av oppvarming (Slowdown). Språklig er bruken av “pause” også villedende i og med at man da må være synsk og vite sikkert at oppvarmingen må tilta når pausen er over. Som de fleste vet er man bl.a innen solforskningen samstemte på at kloden står foran en eller annen form for nedkjøling i minst de neste 25 årene.

Også i dag, søndag 19. februar følger David Rose opp dekningen av skandalen med et nytt oppslag.