Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Judith Curry har forfattet en større klimarapport fra GWPF, som fokuserer på de mange tvilsomme elementene i klimamodellene som IPCC-leiren legger til grunn for sine påstander om klimaet. Det har i alle år kommet særdeles kraftig kritikk fra de mange som er ekspertkommentatorer til FNs Klimapanel (IPCC) og denne rapporten er obligatorisk lesning for dem som vil sette seg inn i detaljene i kritikken.
Enkelt forklart
Klimamodellene benyttet av IPCC-leiren er omtalt en rekke ganger i Klimanytt; numrene 1,15,31,44,103 og 172). Kritikken som i mange år har vært omfattende, kan oppsummeres i en setning, som her:
Modellresultatene stemmer ikke overens med de observerte klimarealitetene, og modellene har derfor ingen utsagnskraft.
Fysiker Stein Bergsmark, KVR
Detaljert kommentar fra Olav Kvalheim i KVR
Curry understreker usikkerheten i skydannelse på grunn av aerosoler som bestemmes ved det hun kaller parametrisering som rett og slett er en empirisk tilpasning til historiske data. Ved å skru opp effekten av aerosoler til å senke temperaturen oppnår man økt klimafølsomhet for CO2. Dette har i mer enn 10 år vært min sterkeste kritikk av klimamodellene. (KVR er Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, du kan se detaljene her).
Videre bidrar parametriseringen til at klimamodellene ikke lenger er fysiske modeller som er ekstrapolerbare, men reduseres til semi-empiriske modeller der fremtidige prediksjoner raskt får konfidensintervaller som går mot uendelig. At man baserer politiske beslutninger på den slags modeller har for meg vært ubegripelig. Det sier også sitt om både manglende kunnskap og evne/vilje fra politikere og mediefolk til å bruke tid på å ta inn kunnskap før beslutningene tas.
Kurvetilpasning er modellenes kjerne
Aerosolleddet i modellen kan brukes til å finjustere klimaets følsomhet for CO2 til den verdien du ønsker. Og ser man på klimamodellene så går de fleste til himmels (i motsetning til temperaturene som har vært i en varmepause i 15-20 år, jfr figuren), mens noen ytterst få gir en nærmest flat utvikling. IPCC bruker da håndsoppreknings-regelen og angir den i midten som mest sannsynlig. Ikke mye vitenskapelig, men kan selges til klimalobbyens kunnskapsløse politikere, inkludert den statsfinansierte miljølobbyen (Cicero for Norges vedkommende) og de statsfinansierte mediene (pressestøtte) og forretningsfolk som ser muligheten til enkel profitt ved tapping av alle slags varianter av klimafond og klimastøtte som økes år etter år.
Like ille er det at klimamodellørene innbiller de samme politikerne og deres meningsfeller at de semi-empiriske klimamodellene er basert på naturlover og dermed ekstrapolerbare inn i evigheten, mens de viktige variablene er bestemt fra kurvetilpasning med alt for mange justerbare parametre som kan «finjusteres». Dessverre kommer dette klimasirkuset til å fortsette helt til EU får politikere som kan stenge pengekranen.
