Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Dette er tittelen på årets bok ifølge Erik Tunstad på forskning.no, han beskriver boka til biolog Morten Jødal som «den mest opplysende, overraskende og spennende boka vi får innen norsk sakprosa i år», ifølge en fersk bokanmeldelse.
Vi gjengir her utdrag av anmeldelsen til Tunstad. Alle våre lesere anbefales å lese alt Erik Tunstad skriver, deretter anbefales innkjøp av denne boknyheten som er å få via denne nettsiden, hos forfatteren, eller hos enkelte bokhandlere som ikke er redd for å selge politisk ukorrekt litteratur som handler om miljø og klima.
Tunstad spør: Hvordan velger vi side?
All (miljø)-informasjon kan selvsagt diskuteres – vitenskapelig. Det er ikke gitt at den ene eller den andre forklaring er den rette. Det er da også biologen og miljøverneren Morten Jødal oppmerksom på. Hans ærend i denne boka er ikke å dunke det rette svaret i hodet på leseren – men å stille spørsmålstegn ved hvordan samfunnet – ikke bare forskere, men også «aktivistforskere», politikere, miljøaktivister, kjendiser og medier velger side.
Gang på gang – enten det handler om ozonlag, skogsdød, dødsalger, sur nedbør, biedød, DDT, økosystemiske sammenbrudd eller menneskeskapte klimakatastrofer – ser vi at de ovenfor nevnte – i samlet flokk – skriker Katastrofe! Verden går under!
Gang på gang ser vi også at de tar feil.
Hvorfor? Fordi de ikke har sett på den samlede bevismengden – de har bare forholdt seg til dataene som skriker katastrofe. Å trekke inn angstdempende informasjon, som for eksempel at det i dag er langt mindre ekstremvær enn i tidligere tider – blir ansett som umoralsk.
Hvilket er langt fra uproblematisk: Skal vi løse klodens problemer, må vi kjenne dem. Det finnes ekte miljøproblemer, og det finnes hypede katastrofer. Hvis vi konsentrerer oss om de siste – de som får de største sjokkoppslagene i Aftenposten – står vi i fare for å ofre millioner av menneskeliv på miljømoralens alter.
Jødal gir eksempler: Mer enn fire millioner mennesker dør hvert år – på grunn av innendørs luftforurensning. Det handler om fattigfolk i hus uten vinduer, lufting, komfyr, lys og så videre. Dette er et miljøproblem som lar seg løse. Det vi trenger er elektrisitet.
2,6 millioner mennesker dør hvert år av A-vitaminmangel. Risen de spiser inneholder nemlig ikke nok beta-karoten, og den GMO-utviklede ”Golden rice” – som kunne vært på markedet helt siden 2000 – boikottes og motarbeides av Greenpeace og andre. Genetisk modifiserte organismer skal være både farlige og umoralske – sies det – og dermed må altså et par drøye millioner menneskeliv ofres – årlig.
Moral er et interessant tema.
Klimasaken
Professor Ole Humlum og førsteammanuensis Tom Segalstad ved Universitetet i Oslo er kjent som modererende stemmer i klimadebatten. For noen år siden sendte de en kronikk om forholdet mellom CO2 og klimaet til Aftenposten. Den ble avvist med følgende begrunnelse: «Vi vil ikke forvirre våre lesere.»
Internasjonalt, øker presset for å kriminalisere og rettsforfølge avvikende syn i klimasaken.
Sett på denne bakgrunn, er Morten Jødals bok svært viktig.
Gjennom store deler av boka plukker han fra hverandre, eller modererer, ting vi alle «vet» om klodens tilstand. Et bleket korallrev er ikke nødvendigvis døende, havet blir ikke nødvendigvis surere, det er ikke mer stormer eller skogbranner eller … Det er rett og slett ikke verken våtere eller villere.
Men så lenge det er forvirrende, uforsvarlig, umoralsk og på grensen til kriminelt å fortelle dette – tar det nok litt tid før flere enn de spesielt interesserte oppdager at vi i dag bruker uendeligheter av tid, penger og ressurser på å redde verden – på det ihvertfall Morten Jødal mener er feil måte.
Det kunne kanskje gå litt fortere, dersom norske politiske partier kjøper opp klassesett av Miljømytene.
Et par av Aftenpostens tegneseriejournalister kunne sikkert også trenge et eksemplar (av Miljømytene).
Erik Tunstad, forskning.no
Boka ingen forlag ville utgi
På klimafeltet er det særlig i Norge en nesten total ensretting av tilgjengelig informasjon, noe vi kjenner til fra aviser og TV – men mer overraskende er det at ingen forlag tør å utgi denne boka. Erik Tunstad skriver avslutningsvis at «norske forlag ville ikke ha det som antagelig er den mest opplysende, overraskende og spennende boka vi får innen norsk sakprosa i år – så den er utgitt av Klimarealistene.»
Klikk på figuren til venstre, og last den ned for å få vite hvordan du får kjøpt boka på enklest mulig måte. Den er også å få kjøpt der Morten Jødal holder foredrag i løpet av året.
