Grønn strøm, bedrageri og avlatsbrev

I dagens oppslag handler det om et av de mer eksotiske klimatiltakene – salg av grønn strøm og opprinnelsesgarantier. I klimanytalen fins det to typer elektroner i strømmen du kjøper, de grønne fornybare og de svarte skitne elektronene. Nytt er det også at elektronene i dette årtusenet ikke lenger flyter til nærmeste forbrukspunkt, men kan styres av EU-direktiver og uetiske selgere. Dette er historien om hvordan det meste av vår strømbransje har gått fra å være leverandører av strøm til å bli en form for avlatshandlere.

Opprinnelsesgarantien
Opprinnelsesgarantien er slik at produsenter kan selge en garanti for produksjon av gitt mengde fornybar kraft videre til strømkunder, uavhengig av om disse kundene mottar den fysiske strømmen kraftselskapene har produsert. Etterspørselen av disse garantiene i Norge var i starten lav, da folk flest er klar over at strømmen allerede var fornybar i og med at den er produsert fra vannkraft.

Men i 2015 kjøpte kunder i Norge hele 15 % av strømmen med en slik garanti, i henhold til opplysninger fra NVE (se figuren). Var det lurt eller ble de lurt?

Og på EU-kontinentet er situasjonen annerledes, og der er det mange kunder som vil kjøpe seg god samvittighet med disse avlatsbrevene. Figuren til venstre viser også den gjennomsnittlige energimiksen for elektrisiteten i EU-landene. Figuren fra NVE viser at det i EU er en blandet opprinnelse på strømmen: 9 % av den er fornybar (grønn), 54 % er produsert med kull eller olje og 37 % av strømmen er produsert via atomkraftverk.

Dermed kan kreative selgere hevde at kraftkunder som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, sitter igjen med en europeisk restmiks som består av 80 prosent fossil varmekraft og kjernekraft. Men dette er IKKE riktig for Norge, hvor vannkraft dominerer i produksjonen.

Produksjonen i og eksport fra Norge
Her er hva NVE skriver om kraftproduksjonen i 2015, «I 2015 ble det produsert 145 TWh i Norge. Fornybar produksjon utgjorde 141,5 TWh, herav 139 TWh vannkraftproduksjon, 2,5 TWh vindkraftproduksjon og 0,2 TWh varmekraft fra biobrensel. Fossil produksjon utgjorde 3,1 TWh.»

Totalt norsk forbruk og overføringstap i nettet utgjorde 130,4 TWh i 2015. Tall for import/eksport av el i 2014 var 6/22 GWh (NVEs energifolder 2014), antar man 7 GWh som import i 2015, så blir eksport-tallene for 2015: 145 + 7 – 130,4 TWh = 21,6 TWh. Fra dette må man muligens trekke overføringstap i kablene til utlandet. Det ble altså i 2015 solgt opprinnelsesgarantier for strøm som ikke var levert, på tilsammen 113 TWh.

Analysen her er relativt lik, men har ikke med noen import av strøm for 2015. Fra informerte kilder i kraftbransjen får redaksjonen opplyst følgende: Norges totale kraftproduksjon i årene 2013, 2014 og 2015 var hhv. 133,4 TWh, 141,6 TWh og 143,4 TWh. Norges nettoeksport av kraft i årene 2013, 2014 og 2015 var hhv. 5,2 TWh, 15,7 TWh og 14,9 TWh.

NVE «toer sine hender»
Følgende tekst fra NVE klargjør at man kan selge en opprinnelsesgaranti for fornybar kraft «separat fra kraftproduksjonen» – men da kan ikke kraften lengre deklareres til kunden som fornybar:

«Når en kraftprodusent har solgt en opprinnelsesgaranti for fornybar kraft separat fra kraftproduksjonen, kan ikke kraften lenger deklareres til kunden som fornybar. Hovedandelen av opprinnelsesgarantiene som utstedes for norsk kraftproduksjon selges til utlandet. Dette gir ekstra inntekter til norske produsenter av fornybar kraft.»

Lukrativ avlatshandel med utlandet
Eksporten av strøm til utlandet har altså ifølge oppgitte tall ikke oversteget 11 % av produksjonen i noe år, I motsetning til strømeksporten som krever enorme investeringer i kabler, og bare gir oss høyere priser og færre arbeidsplasser her hjemme, så er salget av grønne avlatsbrev til utlandet i ferd med å bli en betydelig eksportvare. (Foto Vidar Iversen, Zakariasdammen i Tafjord).

I tillegg til at selskapene også lurer enkelte naive sjeler i Norge til å handle. Her er listen over selskap i Norge som kan selge deg strøm og/eller grønne avlatsbrev.

Bedrageriaspektet
Avlatssalget av opprinnelsesgarantier for strøm var og er betydelig ifølge NVE, til tross for at det er fysisk umulig å levere mesteparten av denne kraften: «Det ble utstedt opprinnelsesgarantier for 134,7 TWh i Norge i 2015.»

Inntektene fra avlatshandelen er formidable. Allerede i oktober 2010 kunne vi lese følgende i Teknisk Ukeblad: «Norske kraftprodusenter tjener 500 millioner kroner på salg av opprinnelsesgarantier i året.»

Kundene i inn- og utland lures av kreativ og uetisk markedsføring, som vist på hjemmesiden til NVE. Der finner vi en såkalt nasjonal varedeklarasjon for kraftkjøp uten opprinnelsesgaranti. I og med at 98 % av energimiksen i Norge er fornybar, og i og med at elektronene i elnettet flyter til nærmeste punkt det er behov for dem, så kan man anse dette for å være bedrageri. Bare en skarpskodd advokat kan fastslå om det også er bedrageri i strafferettslig forstand.

Hva kommer resten av Europa til å si om denne svært uetiske handelen i det øyeblikket de oppdager at de er blitt lurt? Hva slags omdømme vil vi i Norge sitte igjen med da?

Pervertert ordning
Norsk Industri ved direktør Lier Hansen gikk allerede i 2013 hardt ut mot ordningen med opprinnelsesgarantier:

Markedet for opprinnelsesgarantier bør avvikles. Det er en pervertert ordning som ikke dekker noen funksjoner. Det gir ingen samfunnsøkonomiske gevinster i form av reduserte klimagassutslipp
Lier-Hansen, Norsk Industri

Eksempelet Hafslund
Vi tar ett eksempel, fra den lange listen over alle som kan tilby deg strøm, med eller uten ulike grønne garantier.
Ifølge omtalen her tar Hafslund seg godt betalt for å garantere at elektronene de leverer deg er grønne, noe 98 % av dem allerede er. De tar en fastpris på 1,50 kr per dag, tilsammen 547,50 kr i året, for sitt «Grønt valg», på toppen av strømabonnementet du har fra før.
Bondefangeri? Ja, uten tvil er dette i beste fall bondefangeri.

Hafslund er i motsetning til andre nøye med å presisere at strømmen de leverer uansett er den samme. Deres og kundens gode samvittighet sikres ved at de ca 546 kronene kunder betaler ekstra i året, fordeles som følger:
100 kr til Regnskogfondet (+100 første året)
447 kr til Hafslund, offisielt for “energirådgivning” men i realiteten som profitt på avlatshandel