En stor dag for vitenskapen er i vente

Støtt oss ved å dele:

En stor dag er i vente for vitenskapen, for med det første ventes erklæringen om at USA trer ut av Paris-avtalen. Allerede dagen etter G7-møtet kom de første meldingene fra USA om at beslutningen var tatt, men detaljene var ikke klare, og onsdag twitret president Trump at en beslutning var nær, nærmere bestemt torsdag kl 1500, Washington tid. Mens vi venter på klima-utmeldingen («Clexit») med alle detaljene, la oss se på faktaene.

USA vil ut av Paris-avtalen.
Dette er ikke noe nytt, og heller ikke et Trump-påfunn – slik mediene fremstiller det. Kongressen og Senatet i USA har gjennom flere år avholdt en rekke høringer om klimavitenskapen. Her har forskere fra begge sider sluppet til med sine syn. Selv om dette ikke er eneste årsak, har det bidratt til det faktum at det aldri har vært flertall for Paris-avtalen blant de folkevalgte i USA. Allerede før Parismøtet var det klart at avtalen ikke ville passere Senatet. Den mest effektive måten å bli kvitt IPCC-leiren på er å si farvel til hele FNs klimarammeverk UNFCCC.

Det faktiske forhold iht. figuren over til venstre – for dem som er godt informert – er at USA allerede har oppfylt sine såkalte forpliktelser om reduksjon i såkalte utslipp av klimagasser, i motsetning til alle de øvrige landene. Dermed er Paris-avtalen irrelevant.

For de best informerte – og her snakker vi om empirisk vitenskap – så er det klart at det ikke eksisterer noe solid vitenskapelig grunnlag for Paris-avtalen. Ordbruk som «utslipp» og «klimagass» er aldeles absurd og kommer fra det post-faktuelle alternative universet hvor det knapt eksisterer en sol nær oss og hvor CO2-dogmet har status som vitenskap. Det er ingen tvil om at vår vannplanet nå er i en av sine kaldeste og mest CO2-fattige epoker noensinne. Det som er avtalt i Paris handler om helt andre ting.

Ingen traktat og ingen forpliktelser
Avtalen i Paris ble derfor skreddersydd slik at Obama kunne implementere den som en «Executive agreement», altså en avtale han kunne signere alene. Den er derfor heller ingen traktat, og USA er ikke forpliktet av den. Bakgrunnen til at de vil ut av avtalen er at den ikke har noen (positiv) effekt på verken klima eller miljø, men til gjengjeld koster enorme summer. Wall Street Journal beregnet nylig de årlige kostnadene på verdensbasis til svimlende 1500 milliarder dollar.
Her ligger to av scenariene for å gå ut – Trump erklærer avtalen for å være en traktat (eller ikke å være det, se over), sender den til senatet som nekter å godkjenne traktaten. USA slutter seg dermed ikke til Paris-avtalen og dette binder alle framtidige USA-presidenter. I den sammenheng blir Obamas signatur irrelevant, den representerer plutselig bare hans personlige tilslutning til Paris-avtalen, til spott og spe for framtidige generasjoner og stand-up komikere..

USA ikke alene om å ville ut
Det er forøvrig ikke riktig at USA er alene om å ville ut av avtalen. I Europa jobber Polen, Tsjekkia, Ungarn og Storbritannia på høygir for å redusere sine forpliktelser og begrense skadene for sine land.

For dem som fortsatt ikke har fått med seg hva «klimaavtalen» egentlig handler om, er det verdt å merke seg denne lille «glippen» fra Kanzlerin Merkel: «The Paris deal isn’t just any other deal,» she said. «It is a key agreement that shapes today’s globalization.»

The Paris deal isn’t just any other deal.It is a key agreement that shapes today’s globalization
Angela Merkel etter G7-møtet

Hva handler dette egentlig om?
Når man vet at store selskaper i Tyskland har profitert grovt på globaliseringen ved å bygge bilfabrikker i Mexico som produserer biler til 1/5 av prisen i USA og selger disse bilene tollfritt til USA som har tapt hundretusener av arbeidsplasser på slik globalisering, så skjønner utmerket godt man at Merkel blir sur når USA ikke vil samarbeide for å få mer av dette.

Paris-avtalen kan også sees i lys av denne uttalelsen fra den tidligere lederen av Klimapanelet, Christina Figueres, på en pressekonferanse 7. februar 2015 : «This is the first time in the history of mankind that we are setting ourselves the task of intentionally, within a defined period of time to change the economic development model that has been reigning for at least 150 years, since the industrial revolution.»

Ottmar Edenhofer, en av nøkkelaktørene i IPCC-leiren (Co-chair WG3) har sagt det enda bedre, i figuren under.


Det handler altså om globalisering og om å endre den økonomiske modellen som har gitt velstand og fremgang i alle moderne samfunn de siste 150 årene. Gjett hvem som blir taperne ? Vel, USA har tydeligvis ikke tenkt å bli en av dem.

Da blir både Merkel og øvrige globalister i og utenfor EU sure. Og klimaprofitørene blir enda surere, for deres lukrative og langvarige klimapyramidespill med en årlig innsats fra 2020 på minst 100 mrd USD er plutselig truet når det landet som skal bidra med den største andelen i potten ikke blir med likevel.

Profitørene og lobbyistene må derfor se seg om etter andre steder det finnes store disponible pengesummer, ekstra naive politikere samt avisredaktører som har mistet nøkkelen til medisinskapet.

Red anm: vi takker anonyme innsendere for innspill til vesentlige deler av teksten over.

Støtt oss ved å dele: