I det stille forbereder man i USA et nådestøt mot FNs klimapanel (IPCC) og deres helligste ku – Paris-avtalen. EPA skal sette opp en Red/Blue-team klimaanalyse, etter prinsippene for profesjonell prosjektstyring, noe som aldri før er gjort innen klimaforskningen. Her er en vurdering av hva som kan komme til å skje i løpet av året samt siste nytt om klimaloven.
Et slikt «Coup de grâce» eller barmhjertighetsdrap på den politisk styrte klimaforskningen vil være en vekker for de mange politikere som gjennom gruppetenkning og i sin leting etter gode politiske saker har kastet seg over klimaalarmismen – til tross for alle advarsler. Der EUs politikere til applaus fra klimaprofitørene prøver å holde liv i klimasaken, vil USAs kommende nådestøt sette et punktum for en meningsløs klimapolitikk og vestens fokus på et problem som ikke eksisterer – truende menneskeskapt global oppvarming.
Men viktigere, etter at mange av våre klokeste hoder i en generasjon har kastet bort en stor del av egen karriere og våre penger på kanskje den største vitenskapelige skandalen siden Piltdown-mennesket, så legges her grunnlaget for en retur til respekt for den vitenskapelige metode. Inntil nye særinteressegrupper igjen fører oss på villspor.
Alle med spisskompetanse i et klimarelevant fag kjenner til politiseringen av klimavitenskapen, en politisering som lenge har vært så ekstrem i nesten alle vestlige land at de med mest viten ikke lengre tør å ytre seg – før de har gått av med pensjon. De troende har vært nådeløse mot all opposisjon, og mange karrierer er blitt ødelagt av den institusjonelle klimakorrektheten og kakofonien fra grønne aktivister.
Profesjonell analyse
En analytisk tilnærming basert på «red team-blue team»-metode har lenge blitt brukt der mye står på spill. Man har en plan A og det andre laget har som oppgave å avsløre alle feil og svakheter i planen. Når denne jobben er gjort og alle synspunkter er analysert skal de to lagene sammen bli enige i den optimale planen. Eksempelvis ble denne metoden benyttet i USAs sikkerhetspolitikk etter fiaskoen med Grisebukta-invasjonen, hvor man i ettertid oppdaget at alle med avvikende meninger var holdt utenfor analysen forut for invasjonen, og dermed tok gruppetenkning og politiske ønsker over for seriøs analyse.
Likheten med klimapolitikken er slående, her har objektiv analyse alltid manglet. Klimaspørsmålet har enda en dimensjon, for her skal det i tillegg stilles krav om at aktørene respekterer den vitenskapelige metode.
Put the ‘consensus’ to a test, and improve public understanding, though an open and adversarial process
Steve Koonin, WSJ
Scott Pruitts EPA har etter et presseoppslag i WSJ forfattet av Steve Koonin, bestemt seg for en slik tilnærming for å se på hva som egentlig er CO2s rolle. En rolle som er åpenbar (hint: fotosyntesen). Dermed river man bort det meste av grunnlaget for både klimatiltak innad i USA og det som er igjen av støtte til Paris-avtalen. Vi ser da bort fra de fleste lands hovedmotiv for å delta i Paris-avtalen, ønsket om å være mottager av mest mulig av den årlige klimaavlat på 100 Mrd USD Paris-avtalen skal omfordele.
Scott Pruitt forklarer her i mer detalj hva som planlegges, og ikke uventet har denne planen gått hus forbi hos de store mediene i Norge Som påpekt i siste Klimanytt har de aller fleste mediene det for travelt med egen propaganda til å få med seg det som egentlig foregår.
Det sier seg selv at de mange som har investert all sin akademiske prestisje i dagens klimapolitikk er lite egnet til å lede en slik prosess. Det uavklarte spørsmålet blir da hvem som skal lede prosessen og hindre at IPCC-leiren igjen kidnapper prosessen og fyller analysen med sitt oppspinn.
Judith Curry har analysert på egen blogg og konkludert med at USAs nasjonale sikkerhetsråd bør settes til å lede denne prosessen. I sitt blogginnlegg avslutter hun 21. april relativt klarsynt med denne setningen: «I hope that this will come to the attention of the Trump administration and the NSA.»
Hva gjør Stortinget nå?
I en situasjon hvor den teknologisk-vitenskapelig ledende nasjonen takker nei til Paris-avtalen og setter sine allierte i klimaskammekroken, burde dette stimulere til økt tankevirksomhet her hjemme, Men nei, istedet vedtar Stortinget sin klimalov som skal sikre at Norge bruker sine ressurser på å bekjempe «en av vår tids største trusler.» Lovteksten i lenken er godkjent i statsråd 16.juni 2017.
På Stortingets nettside kan man lese følgende: «Stortinget har vedtatt regjeringens forslag til Lov om klimamål (klimaloven). Formålet med loven er å fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Loven innebærer at vedtatte klimamål for 2030 og 2050 er lovfestet. Stortinget vedtok i tillegg at regjeringen skal opprette et teknisk beregningsutvalg på klimafeltet. Arbeidet i det tekniske beregningsutvalget skal ledes av Miljødirektoratet.»
Kan det bli verre?
Man undres en smule over behovet for en lov mot en global oppvarming som stanset for 15–20 år siden og hvor energimengden som ankommer vår planet er styrt av sola og noen astronomiske forhold. Å sette Miljødirektoratet til å lede beregningsutvalget er i denne sammenheng som å sette de innsatte på asylet til å ta hånd om driften.