Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 200, av Ole Henrik Ellestad
30 år med FNs klimapanel (IPCC) og deres pseudovitenskap kan lure folk for en periode. Men før eller senere rakner det. «Hockeykølla», «Climategate» og senere utflating av global middeltemperatur er noen av de mange «drepende» eksemplene. Nå kommer det stadig flere publikasjoner der naturlige variasjoner står sentralt og IPCC-hypotesen nedtones. Forskerne tenker på sitt ettermæle og retter opp tidligere miserer. Da slår Stortinget i «Annerledeslandet» til og vedtar en klimalov.
Loven var ventet ut i fra politiske signaler, men er høyst merkverdig fordi kloden ikke er blitt varmere de siste 20 år, med mindre CO2-effekt og manglende negative effekter fra oppvarming. Data viser tvertimot positiv utvikling for kloden ved høyere temperatur og økt CO2. Et aktivum når kloden skal brødfø 10 milliarder mennesker. Nå går det også mot kaldere tider en 20 års tid hvis tidligere mønstre følges for sol og havstrømmer som begge er sentrale for klimavariasjoner.
Vitenskapelige observasjoner viser at det ikke er behov for den loven Stortinget har pålagt regjeringen å fremme forslag om. Norsk lovgivning kan heretter innføres basert på subjektivt programmerte beregningsmodeller som er påviselig gale. Seriøsiteten i norsk lovgivning har dermed fått et skudd for baugen. Loven er en ny taktisk etappe i utviklingen av en politisk plattform der videre debatt om uholdbare vitenskapelige premisser unngås med henvisning til konsensus og nå en lov. Alarmistene jubler.
Klimamodellene feiler grovt
Nå har to av «ikonene» for IPCC-manipulasjonene, Benjamin Santer (KN 197) og og Michael Mann (KN 55), publisert i Nature Geoscience at beregningsmodellene som IPCC bygger på, feiler grovt. Flere basale faktorer bidrar til for høy varmeeffekt fra CO2. Les også omtale i pressen.
Feilene er velkjente og vitenskapelig dokumentert en rekke ganger (Klimanytt 31 og 103). De samme modellene er bærebjelken i IPCCs anbefalinger, politikernes beslutninger, klimalover og forslag om å legge ned norsk oljeindustri – bærebjelken i vårt samfunn.
På vår hjemlige arena «innrømmet» nylig Marius Årthun m.fl ved Bjerknessenteret at Golfstrømmens naturlige variasjoner har betydning for vårt klima – og Arktis (største bidrag til globale variasjoner) med en artikkel i Nature. VG brakte 20. Juni entusiastisk «nyheten» om at Golfstrømmens temperatur varierer mellom 0.5 og 1 C og bruker anslagsvis 7 år (3 cm per sekund) fra Grand Banks utenfor Canada til Bergen. Klimavariasjoner (velkjente) i berørte områder i Europa og Arktis kan derved forutsees ved målinger i vest. Nå blir det kaldere fremover.
Velkommen etter
Klimarealistene har lenge formidlet at ved å kartlegge naturlige variasjoner kan klimaendringer og tilhørende vær forutses over store deler av kloden til stor nytte for samfunnet. FAO utga en rapport om dette i 2001 (Klimanytt 18, 121, 153 og 180), den ble tiet ihjel i Norge. NAOs dominerende rolle for norsk vær og klima har ligget til grunn for norsk værvarsling og klimavurderinger i en årrekke (KN 139).
Det er bra at Årthun og Bjerknessenteret endelig bringer dette på banen. Men dette er forhold velkjent fra offisielle målinger og en rekke publikasjoner i internasjonal faglitteratur. Professor Harald Yndestad i Ålesund (2008) benyttet data fra målinger utenfor Skottland og Kola fra år 1900. De viste tydelige temperaturvariasjoner fra 1915 til en topp i 1944 på over 2 C og Yndestad påpekte også mulige årsaksforhold i månens periodisitet på vel 9.3, 18.6 og 74 år. Fra Færøyene til Barentshavet brukte strømmen to år Det passet bra med oppvarmingen i årene 1918-40.
Jan-Erik Solheim, Kjell Stordahl og Ole Humlum publiserte i 2012 en artikkel i «Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics» og viste at temperaturene i Norge varierer med solflekksyklusene på en slik måte at det ventes en reduksjon på ca 1 C fra solsyklus 23 til 24 som vi nå er inne i. Nord-atlantiske stasjoner indikerte en sterk påvirkning fra Golfstrømmen. Utslagene kom i den påfølgende syklus, dvs den tid det tar fra den Meksikanske gulf til våre kyster (også tropisk sektor bidrar). Solheim et als. artikkel har gjennom mange år hatt status som mest leste forskning gjennom 90 dager.
Mens VG skriver om Årthuns genistrek er det et paradoks at de nevnte professorer som var først ute og med mer dyptpløyende årsaksforhold, tilhører gruppen som VG og sentrale media betegner som klimafornektere, umoralske tvilere, kunnskapsløse, taler mot bedre vitende, går oljeindustriens ærend osv. De er i stor grad utelukket fra debatten, får ordet kun gjennom mulig tilsvarsrett, eller sjeldent i mer populærvitenskapelige arenaer som forskning.no og Teknisk ukeblad.
Så meldes det fra Canada at klimaforskere måtte avbryte ekspedisjon til Arktis grunnet alt for mye is. Det ble heller ikke noe av den forhåndsreklamerte padleturen til Polarinstituttets tidligere direktør, Jan-Gunnar Winter, for noen år siden – av samme årsak.
Det kommer mer. Det strømmer på.
