Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimanytt 202, av Kjell Stordahl, medlem av KVR
FNs klimapanels globale temperaturprognoser feiler. Differansen mellom prognostiserte og observerte globale temperaturer øker markant år for år. Samtidig har Klimapanelet redusert sine langsiktige «prognoser» i sine hovedrapporter. Dette er dokumentert i et innlegg av Kjell Stordahl på Geoforskning i februar. Senere har John Christy i sitt vitnesbyrd (testimony) i senatshøring i Representantenes hus vist at «temperaturprognosene» feiler. Nå i juni i en artikkel i Nature Geoscience vedgår IPCC-tungvektere at temperaturprognosene har vært for høye sammenlignet med de observerte temperaturer. «Science» er åpenbart ikke «settled» slik det stadig hevdes.
Dette er hovedpunktene i innlegget «Klimapanelets feilaktige estimater» som ble publisert på Geoforskning i februar og her i mars:
– De globale «temperaturprognosene» som IPCC presenterer, overestimerer veksten og de viser at differansen mellom «prognoser» og målt temperatur bare øker.
– De predikerte utslippsscenarioene som ligger til grunn for «prognosene», er hovedsakelig overestimert. Dette fører til for høye «prognoser» da modellene i seg selv bygger på at økt CO2 i atmosfæren fører til økt global temperatur.
– IPCC har i sine hovedrapporter hovedsakelig redusert sine langsiktige globale «temperaturprognoser».
John Christy presenterte i Senatshøringen, Climate Science i Representantenes hus 29. mars resultater som understøtter dette.
Figur med midt-tropiske temperaturverdier. Fem års glidende gjennomsnitt av årlige temperatur-middelverdier 1979–2016 basert på satellittmålinger og ballongmålinger sammenlignet med 102 IPCC CMIP5-modeller fordelt i 32 institusjonelle grupper (kurver) og totalt gjennomsnitt ved rød kurve.
John Christy refererte i Senatshøringen også til statistiske tester på forskjell i midt-tropisk temperaturutvikling mellom gjennomsnittet av IPCCs 102 klimamodell-prognoser og temperaturutvikling basert på satellitter og på ballonger og fant forskjell på 1 % signifikansnivå. Det vil være ekvivalent med at det også for de neste 38 årene vil være signifikant forskjell mellom IPCCs prognoser og reelle temperaturobservasjoner.
Den 19. juni publiserte «tungvektere» i IPCC som Benjamin Santer, Michael Mann et al. artikkelen «Causes of differences in model and satellite tropospheric warming rates» in Nature Geoscience. Der vedgår de at den målte globale oppvarmingen i troposfæren i det 21. århundre var mindre enn det «prognosene» viste. Her en kommentar.
Forskjellene mellom beregnet og målt temperatur er uansett hvilken serie som benyttes, så stor at modellene feiler. Vitenskapen krever at det startes opp en diskusjon om kvaliteten og usikkerheten i IPCCs modeller og «prognoser» og de konsekvenser dette har.
