Ubegrunnet frykt for CO2

Forfattet av Petter Tuvnes

Teknisk Ukeblad (TU) er gjennomsyret av redsel for plantenæringen CO₂, og gir fyldig spalteplass til personer og organisasjoner som advarer mot mulig katastrofal menneskeskapt global oppvarming og klimaendring en gang i en udefinert fjern fremtid, og som FNs klimapanel IPCC tror kan skyldes CO₂. Dette oppslaget er en kommentar til Stoknes i MDG (TU 0617). Teksten under er sendt TU men ble ikke akseptert.

Mange av artiklene i TU er preget av retoriske knep om drivhuseffekten og «grønne» løsninger som villeder og tilslører de faktiske forhold. Fakta er at atmosfæren ikke fungerer som et drivhus som stenger for konveksjon (luftutskifting), men faktisk motsatt: i den nedre atmosfæren (Troposfæren) er konveksjon den viktigste termiske prosess (ref. prof. Solheim 2017 og prof. Ellestad). Videre er det mer CO₂ som gjør verden grønnere med mer plantevekst og matproduksjon, sjekk fotosyntesen og rapporter fra satelittovervåking over jordens vegetasjon og matproduksjon (NASA og FN FAO). Dessuten skjer temperaturforandringer før endringer i CO₂ i atmosfæren, både over lange istidsperioder og kortere årlige sesongvariasjoner (Vostok ismålinger og prof. Humlum et al. 2013). CO₂ kan derfor ikke være årsak til temperaturendringer. Det er en konsekvens av Henrys naturlov om absorbsjon av gass i væske, som også FNs klimapanel IPCC aksepterer, og variert biologisk aktivitet på jorden, som ikke er fullt ut forstått. Det påstås at økt avdamping av H₂O, som skal være en enda sterkere «klimagass» enn CO₂, forsterker virkningen av CO₂ ca. 3 ganger, men hverken effekten av CO₂ eller den antatte forsterkningen av H₂O er målt eller observert. H₂O gir også økt skydannelse som er en netto temperaturreduserende effekt (prof. Lindzen).

Det er ikke mer ekstremvær nå enn før, og det forventes heller ikke mer ekstremvær de neste 20 år (FN SREX-rapport og Munich Re. Illustrasjon til venstre). Virkeligheten er derfor på mange måter den motsatte av hva klimaaktivister hevder.

Stoknes kritiserer «skitten/grå» produksjon, men plantenæringen CO₂ er hverken skitten, grå eller giftig.  CO₂ er en fargeløs gass som er like nødvendig som vann, H₂O, for livet på jorden, og like lite giftig.  Andre utslipp kan renses, men det er ikke enkelt eller billig når det gjelder CO₂ (CCS karbonfangst og lagring). Det er heller ikke nødvendig. Det er for lite CO₂ i luften for optimal plantevekst og matproduksjon. Historisk, over milliarder av år, er det relativt lite CO₂ i luften nå, og det er ingen korrelasjon med global temperatur. Jorden var mer fruktbar i dinosaurperioden, med mye mer CO₂.

Bakgrunnen for frykten for CO₂ er den svake og gunstige temperaturstigningen siden Lille Istid. Noen klimaforskere har antatt at solkonstanten TSI (total solar irradiation) er konstant, og at det heller ikke er noen annen viktig påvirkning fra solen, men mange andre forskere har påpekt at det ikke er tilfelle (f.eks. dr. Soon et al.).  Solen varierer og påvirker på mange måter, TSI varierer, solflekksyklus varierer i styrke, UV-lys varierer opp imot 100 % og har den evnen at den trenger ned i havet og varmer opp det. Videre så innvirker varierende solstråling og kosmisk stråling på skydekket som igjen regulerer global temperatur (prof. Svendsmark). FN IPCC har bagatellisert og oversett mye naturlig klimapåvirkning, og har resonnert med at hvis det ikke er naturlige årsaker til global oppvarming så må det jo være utslipp av CO₂, men det finnes ikke noe bevis for det (ref. NIPCC). I forhold til Lille Istid så har vi nå et meget gunstig klima med mer plantevekst og største matproduksjon noensinne.

Stoknes innlegg oser av industrifobi, i likhet med tilsvarende meninger fra klimaaktivister.  Stoknes tåkelegger debatten med nye økonomiske vurderinger, bl.a. om «grønne innovasjoner som skaper mer verdier med stadig mindre ressurssløsing» og «OECD Green Growth Indicators».  Slikt er «newspeak» i verste Orwelliansk 1984-vokabular.  Stikkordet her er ressurssløsing.  Alle «grønne» løsninger bruker mer ressurser enn tradisjonell industri.  Det gjenspeiler seg i kostnadene (ressurser medfører og måles i kostnader/pengeverdi). Vindmøller, solceller, CCS, batterier og el-biler er mer kostbare enn vanlige energikilder/bruk når man tar med subsidiene de væravhengige energikildene får av villedende politikere.  Dagens «grønne innovasjoner» er derfor de mest ressurssløsende.  Økt «innfasing av grønne innovasjoner» gir derfor ikke den «ressursproduktivitetsforbedring» som Stoknes etterlyser.  Det bør forskes på ressursreduserende løsninger, men de bør ikke tas i bruk før de er gunstigere enn det som er optimalt til enhver tid, og CO₂ er det ingen grunn til å frykte.