Vi har temperaturdata for august måned fra UAH. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for august viser med +0,41 o C svak økning. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell og et kaldere hav peker nå på en økende sannsynlighet for en La Niña kommende vinter. For mer informasjon om værfenomenet El Niño som hadde sin topp i februar 2016, se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.
UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. August 2017 har med (+0,41 o C) gitt oss en svak oppgang fra verdien (+0,29 oC) i juli. Nordlige halvkule (0,40 oC nå, ned fra 0,30 oC i juli). Sydlige halvkule opp fra juli (0,41 o C for august, opp fra 0,27 o C i juli) (Klikk i figuren for å se en større versjon). En detaljert forklaring på dataene i figuren er her.
Nytt midt i 2017 er at UAH lar lagt inn T-data fra den nyere Metop-B satellitten, fra og med midten av 2013. Denne satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det er behov for færre korrigeringer for en gradvis degradert bane. Som et resultat av dette har UAH justert sine temperaturer for mange måneder, som regel bare med noen få hundredels grader.
La Niña kommende vinter?
Meteorologene i NOAA har nå revurdert sjansene for en La Niña kommende vinter (28% sjanse mot bare 14% for en El Niño) etter at havtemperaturen i det kritiske sentral-østlige Stillehavet har sunket fra pluss 0,7 grader C til minus 0,2 grader C i forhold til gjennomsnittet. Pressemelding fra Reuters her.
Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.
Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA/NASA-Giss istedet. Figuren over til venstre (brukt av Dr. Christy i høringer i senatet i USA) viser den faktiske situasjonen, at avstanden er økende mellom observert temperatur fra UAH verifisert med værballonger med radiosonder, og på den andre siden IPCC_leirens klimamodeller og deres bratt stigende framskrivninger av temperatur.
Hvordan er teknologien for satellittmålinger?
Satellittmålingene har ikke bare bedre geografisk dekning, men de dekker i særlig grad utilgjengelige områder i høyden og ikke minst i polare områder – alt der det er kaldest. Disse målingene gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger.
Målingene baserer seg på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren. Målingene kalibreres mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før satellittene skytes opp. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Infrarød temperaturmåling er en moden teknologi, først tatt i bruk for 100 år siden. Leserne er sikkert også kjent med de infrarøde febertermometrene som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer godt overens med måleresultater fra værballongene som er benyttet siden 1950-tallet. Det aller meste av oppvarmingen etter 1950 har uansett funnet sted etter at sateliittmålingene var godt etablert i 1979.
Roy Spencer har en grundigere forklaring her.
Vær er ikke klima
For de som er interessert i været der de bor, er det selvsagt det lokale termometeret som er viktigst. Men dette termometeret er satt opp for å gi deg værdata, ikke for å identifisere lange klimatiske trender.
Målingene i troposfæren og på bakken måler ikke det samme, og for sistnevnte er største utfordring at man ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med termometre for å måle gjennomsnittlig global temperatur, en verdi som langt på vei er verdiløs fordi klimaet bestemmes av regionale forhold. Og fordi observert temperatur regionalt enten vil være kaldere eller varmere enn det globale gjennomsnittet.
Skandaløse manipulasjoner av bakkedata for temperatur
Målingene fra NASA-Giss gjort på bakken blir systematisk etterjustert, slik at den temperaturrekorden fra f.eks NASA-Giss som du jevnlig kan lese om, i løpet av de neste 12 månedene vil vise opptil 12 ulike verdier. Bare en av disse kan være riktig. NASA-Giss har ca 600 globale soner med termometre, de ønsker seg nesten 3000 soner for å kunne beregne globalt gjennomsnitt for temperatur og må derfor konstruere resten av dataene. I praksis utgjør justeringene til NASA-Giss administrativt menneskeskapt oppvarming fordi man ustanselig endrer på fortidens temperatur.
http://www.geoforskning.no/blogg/item/administrativt-menneskeskapt-klimaendring