Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi ser på solaktiviteten i august måned, med data hentet fra Die Kalte Sonne, nettsiden til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Måneden utmerket seg med lav solaktivitet, noe som vil være normalen i resten av denne syklusen før neste syklus starter sommer eller tidlig høst 2021. Noe uvanlig for siste del av en syklus, var det ingen dager i august uten solflekker.
Svak sol i august
Observerte solflekker (SSN – Sun Spot Number) var i august 33,1 som bare er 73% av det forventede denne måneden, utifra gjennomsnittet for denne 105. måned i nåværende solsyklus som startet i desember 2008 – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755. Denne måned stod solas nordlige halvkule for 4/5 av det samlede antall solflekker. Solflekkene har en temperatur flere tusen grader lavere enn det øvrige av soloverflaten, men rundt flekkene er det en fakula som er kraftigere enn solen forøvrig og mer enn oppveier solflekkenes reduserte bidrag. Derfor er solen mer aktiv med flere solflekker.
Figuren til venstre viser inneværende syklus 24 i rødt, samt gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, med syklus nr 5 i sort – som fant sted midt i Dalton-minimumet i årene 1798-1810. For hver nye solsyklus starter man månedstellingen fra nr 1, man sammenligner så dette månedsnummeret med samme månedsnr i alle de tidligere solsyklusene.
Den gjennomsnittlige lengden på en solsyklus er 11 år, korteste syklus har vært 7 år, mens den lengste har vært på 14 år. De varmeste syklusene har vært de korteste, mens de kjøligere er lengre enn gjennomsnittet. Forrige syklus varte i 12,2 år og denne syklusen kan bli minst like lang.
Akkumulerte solflekkavvik
Nedgangen i solaktivitet ser vi klarere på figuren til venstre. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 105 måneder. Her ser man tydelig en sterkere solaktivitet i forrige århundre, fra syklus 17 til 23 og figuren viser veldig klart hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse – tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755.
Anomaliene summerer seg til minus 4026.
Spektakulær sol-eksplosjon i september
I løpet av to dager fra 6.september sendte sola ut tre kraftige «flares» (foto fra Die Kalte Sonne), det største (X9.3) av disse onsdag kl 1400 inkluderte sterk røntgenstråling som ioniserte øvre lag av atmosfæren og slo ut radiosambandet for kortbølger og annen kommuikasjon over store deler av kloden, som omtalt her. De superhete gassene som ble slynget ut i vår retning forårsaket et kraftig nordlys natt til fredag og natt til lørdag i forrige uke.
