Viten og uviten i Aftenposten

For nesten to uker siden skrev vi om en tekst i Aftenposten Viten og tilhørende kommentarer fra biologen Morten Jødal. Vår påstand var at avisen benyttet egen vitenspalte til å brette ut journalistens og intervjuobjektets uviten om plantene. I dag har to representanter for Norges spisskompetanse på fagfeltet sluppet til med en kort kommentar i Aftenposten, som vi siterer fra her. Offisielt NMBU-foto, professor Trine Aulstad Sogn ved fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning.

Trine A. Sogn og Sissel Torre er begge professorer ved NMBU med ca 20 års faglig fordypning og tilsammen mer enn 350 vitenskapelige publikasjoner bak seg. I Aftenpostens medieboble er en slik faglig bakgrunn i nesten enhver klimasammenheng diskvalifiserende når det gjelder tilgang til avisens vitenspalte, men avisen har gjort et sjeldent unntak fra regelen om aldri å bringe til torgs fakta i klimadebatten, her med stoffet tatt inn som en kommentar i kortform, med overskriften «Mangelfull kunnskap om plantenes fysiologi og ernæring». De to forfatterne skriver (våre understrekninger):

«I Viten-artikkelen «Den ukjente ernæringskrisen» 2. november gir seniorforsker Eric Nævdal et urealistisk og lite nyansert bilde av sammenhengen mellom atmosfærens innhold av CO₂ og plantenes næringsinnhold. Bildet baseres på mangelfull kunnskap om plantenes fysiologi og ernæring. Det er godt kjent at økt CO₂ i atmosfæren gir økt plantevekst. Å øke partialtrykket av CO₂ opptil tre ganger det naturlige er etablert praksis i kommersiell veksthusproduksjon. Fotosyntesen effektiviseres, og planten vokser raskere uten et redusert innhold av næringsstoffer hvis næringstilførselen er god. Plantens vannforbruk blir lavere og mer effektivt.

……..

I artikkelen beskrives hvordan det økte innholdet av karbon, hydrogen og oksygen gir en plante med mye karbohydrater, at det å spise en plante som vokser i forhøyet CO₂ er som å spise en ekstra skje sukker. Dette er feil. Planten inneholder ikke bare proteiner og karbohydrater, men også fett, vitaminer og andre sekundære metabolitter. En plante med overskudd av karbon i forhold til nitrogen vil prioritere produksjon av fett og sekundære metabolitter. De sekundære metabolittene øker plantens stresstoleranse og påvirker forsvaret mot skadedyr og patogener. Mange sekundære metabolitter er antioksidanter, antatt helsefremmende for dyr og mennesker.

Forsøk viser at økt innhold av CO₂ i atmosfæren gir mer jern i planten. Trolig transporteres mer karbon til røttene, som så skiller ut syrer som letter plantens jerntilgang. Stikk motsatt av det Nævdal hevder vil et økt innhold av CO₂ i atmosfæren kunne bedre kvaliteten på plantematerialet.»

Det resterende kan leses her.

Illustrasjonen er fra CO₂-science og viser plantestørrelse ved tre ulike nivåer med CO₂,

Hva ble klippet vekk fra kommentaren av Aftenposten?
(Nytt avsnitt, 15/11 kl 15.10, red.anm.). Fra forfatterne får redaksjonen tilsendt originalteksten, og vi ser at en setning i midten av teksten som vi ikke har sitert, men som i Aftenposten står slik: «En nedgang i plantenes nitrogeninnhold på 14-15 prosent er ikke dramatisk og vil ikke gi en plante uten protein.», i forfatternes originale tekst har vesentlig mer substans:

Nyere forskning har vist at forhøyet CO₂ gir størst reduksjon i proteininnhold hos planter som allerede har nitrogenmangel og/eller lav nitrogentilgang i jorden. Forskning har også vist at gjødselpraksis, og i hvilken form næringen tilføres, har stor innvirkning på hvordan forhøyet CO₂ påvirker plantens næringsbalanse.

En nedgang i planenes nitrogeninnhold på 14-15% er ikke dramatisk og vil ikke på noen måte gi en plante uten protein, men kan endre balansen mellom primære og sekundære metabolitter.

Konsekvensen av det utelatte er at man sørger for at leserne ikke får med seg at det viktigste klimatiltaket for å sikre matforsyningen i en verden med økende CO₂ i atmosfæren, er å sikre rikelig tilgang på nitrogengjødsel til landbruket.

Aftenposten har også utelatt avslutningen som påpeker at andre klimaforhold enn CO₂ kan være dramatiske sammenlignet med forhøyet CO₂. Her er det som «ble borte»:

Generelt er det slik at alle klimaforhold som påvirker plantens transpirasjon vil virke inn på næringsopptak og næringsstatus: Scenariet beskrevet i artikkelen gjelder derfor ikke spesielt for forhøyet CO₂. For eksempel vil svært fuktige forhold og overvanning, og ikke minst tørke, redusere transpirasjonen og næringsopptaket til planten dramatisk sammenlignet med forhøyet CO₂.