Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Vi ser på solaktiviteten i oktober måned, med data hentet fra Die Kalte Sonne, nettsiden til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Måneden utmerket seg med lav solaktivitet godt under normalen. Den midtre tredjedelen av måneden var stort sett helt uten solflekker. Som de fleste vet er sola leverandøren av 99,98 % av all energi som ankommer atmosfære og hav på vår planet.
Svak sol i oktober
Observerte solflekker (SSN – Sun Spot Number) var i oktober 13,2 som bare er 33% av det forventede denne måneden, utifra gjennomsnittet for denne 107. måned i nåværende solsyklus som startet i desember 2008 – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755. Solflekkene har en temperatur flere tusen grader lavere enn det øvrige av soloverflaten, men rundt flekkene er det en fakula som er kraftigere enn solen forøvrig og mer enn oppveier solflekkenes reduserte bidrag. Derfor er solen mer aktiv med flere solflekker.
Figuren til venstre viser inneværende syklus 24 i rødt, samt gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, med syklus nr 5 i sort – som fant sted midt i Dalton-minimumet i årene 1798-1810. For hver nye solsyklus starter man månedstellingen fra nr 1, man sammenligner så dette månedsnummeret med samme månedsnr i alle de tidligere solsyklusene.
Den gjennomsnittlige lengden på en solsyklus er 11 år, korteste syklus har vært 7 år, mens den lengste har vært på 14 år. De varmeste syklusene har vært de korteste, mens de kjøligere er lengre enn gjennomsnittet. Forrige syklus varte i 12,2 år og denne syklusen kan bli minst like lang.
Akkumulerte solflekkavvik
Nedgangen i solaktivitet ser vi klarere på figuren til venstre. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 105 måneder. Her ser man tydelig en sterkere solaktivitet i forrige århundre, fra syklus 17 til 23 og figuren viser veldig klart hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse – tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755.
Anomaliene summerer seg til minus 4048.
Forskerne påpeker at ferskeste data fra sola peker mot at neste solsyklus vil være omtrent like svak som nåværende syklus. Utviklingen går dermed i retning av et Dalton-minimum med en klart svakere sol de neste 15 årene. En utvikling mot det enda svakere Maunder-solminimumet (1650-1700) er mer usannsynlig.
La Nina på vei
Vahrenholt og Bosse har denne måneden tatt med en analyse av varmeutvekslingsfenomenet La Nina og de konkluderer utifra ferske observasjoner med en nær 100 % sannsynlighet for at 2017-18 blir en La Nina vinter.
