Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Forfattet av Jan-Erik Solheim, professor emeritus
I forbindelse med den kraftige nedgangen i global temperatur i november 2017 omtalt i et annet innlegg, er det diskutert om vi har temperaturutflating/hiatus globalt. Er dette et reelt fenomen eller ikke?
Da FNs klimapanel (IPCC) kom med sin fjerde hovedrapport (AR4) i 2007, var konklusjonen at vi kunne vente oss en global temperaturstigning på 0,2 grader per tiår de neste tiårene – og enda kraftigere stigning mot år 2100. Det vakte derfor stor oppmerksomhet da den globale temperaturen sluttet å stige på 2000-tallet. I en avisartikkel påpekte vi omkring 2010 at temperaturen ikke hadde steget på 8 år. Pål Prestrud, dengang direktør i CICERO, var raskt ute og viste at siden temperaturmålingene startet i 1850 hadde det vært mange pauser med 8-års varighet. Men om den varte i 10 år eller mer, ville det være grunn til å diskutere prognosene.
Men temperaturen steg ikke. Vi kommenterte dette i flere av våre Klimanytt som vi startet å utgi i 2013. Nr 5, 13, 26 fra 2013 og 77 fra 2014 forteller om utflating – både basert på bakkedata og satellittdata. Det ble et problem også for IPCC som i sin neste hovedrapport (2013-AR5) måtte innrømme at temperaturen kun hadde steget 0,05 grader fra 1990-tiåret til det neste. De skrev at 111 av 114 av deres klimamodeller viste for stor oppvarming, dvs 97 % (Klimanytt 88 fra 2014).
I 2014 produserte Klimarealistene sin første T-skjorte med en kurve som viste at det ikke hadde vært global oppvarming siden 1996. Temperaturkurven på T-skjorten er fra mikrobølge-satellittmålinger bearbeidet av Remote Sensing System (RSS) og viser en temperaturkurve over 207 måneder: september 1996 – november 2013, med en trend på -0,00 ± 0,01 grad per år. I samme tidsrom var atmosfærisk CO2 steget med 34 ppmv, som tilsvarer en stigning på 200 ppmv per hundre år. En analyse av samme datasett fra 1996 til sommeren 2015 viste heller ingen signifikant temperaturstigning selv om atmosfærisk CO2 stadig øker.
Sjekker vi på internett er det mange forsøk på bortforklaringer – varmen som skulle være der er gjemt et annet sted, f.eks dypt i havet. Dr. James Hansen, som i sin tid gjorde alarm om farlig global temperaturstigning pga. bruk av kull og olje, forklarte (Klimanytt 13, 2013) at den sterke økningen av antall kullkraftverk i Kina og India fører til større utslipp av aerosoler som hindrer sollys å nå bakken, og derved begrenser oppvarming. Når disse kraftverkene blir renset vil temperaturen igjen stige. Det har den ikke gjort.
Vi har hatt en El Niño i Stillehavet i 2015-2016, som midlertidig førte til en temperaturøkning – fulgt av en CO2 økning (Red. anm., figuren viser temperatur pr november 2017 i lavere troposfære iht UAH-data, se også på climate4you.com). Men nå viser temperaturene for november 2017 at vi er tilbake til normalen – liten eller ingen temperaturøkning de siste 20 år eller mer.
At temperaturutflatingen er reell er vist i en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Climate Change, med 11 forfattere inklusive Michael Mann og Ben Santer, som er kjent for hockeykølla og omskrivning av IPCCs konklusjon til at menneskeskapt oppvarming er påvist. Jeg gjengir artikkelens tittel og konklusjon på engelsk, da det er tydelig at den har vært vanskelig å formulere:
Forfattere J. F. Fyfe m.fl: Making sense of the early-2000s warming slowdown, Nature Climate Change, 6, 224-228 (2016), Abstract: «It has been claimed that the early-2000 global warming slowdown or hiatus, characterized by a reduced rate of global surface warming, has been overstated, lacks scientific basis or is unsupported by observations. The evidence presented here contradicts these claims.»
Så komplisert kan det altså skrives at tross en kraftig økning av CO2-utslipp har den globale oppvarmingen stoppet opp. Min forklaring er at dette viser at CO2-økning ikke er årsak til oppvarming, men at et varmere klima fører til mer CO2 i atmosfæren. Oppvarming eller utflatning er en følge av periodiske variasjoner. Dette er forklart i Klimarealistenes nye hefte «Naturen styrer klima» som kan bestilles fra www.klimarealistene.com/klimabutikken.
