Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Der ikke annet er opplyst, står innlegg for artikkelforfatters mening. Redaksjonen kan redigere og forkorte kommentarer til innlegg.
Klimaskremslene hagler i disse førjulsdager, og de troende statslederne har samlet seg i Paris – byen som fortsatt er en messe verdt – for å feire 2-årsdagen for den mest meningsløse traktat man i Vesten noen gang har samlet seg rundt. Vertskapet kom igjen med en klar trosbekjennelse, men fortsatt ikke en eneste forpliktelse utover at politikerne skal fortsette å feire klimasaken med luksuriøse årlige sammenkomster. Avslutningsvis ser vi på detaljer i to interessante forskningsrapporter som avdekker den manglende vitenskapelige forankring for Parisavtalen. .
Enden er nær!
President Macron har forsikret oss alle om at mange av verdens statsledere om 50, 60 eller 100 år ikke vil ha noe land å regjere, fordi klimaendringene vil ha utslettet landene. Oppfinnsomheten er betydelig når det gjelder å klekke ut nye skremsler. Hva blir det neste?
Pressedekningen er av samme type som ved større religiøse begivenheter og alle har vel fått med seg fotografiene av smilende statsledere som er i Paris for å vise «klimalederskap». De av oss som ser seg rundt i vår virkelige verden, har observert at siden vi ble beriket med FNs klimapanel, så har 4 land i Europa opphørt å eksistere: DDR, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia Innbyggerne i de nye landene som har erstattet de gamle har det i dag stort sett helt utmerket, etter å ha kvittet seg med ledere som var enda mer håpløse enn dagens troende klimapolitikere i mange eksisterende nasjoner. Her burde noen minne Macron på at velgerne i Frankrike i et større valgskred nylig valgte vekk de upopulære arkitektene for Parisavtalen, François Hollande og Ségolène Royal.
Analyse viser ny svakhet i Parisavtalen
Parisavtalen skal som kjent begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader Celsius i forhold til det førindustrielle nivået, et nivå som ved et pussig sammentreff ikke er definert i Parisavtalen, som dermed får enda et element av hjelpesløshet. Som kjent har den dominerende aktøren på sektoren for global oppvarming ikke ratifisert avtalen. Her er en helt fersk forskningsrapport fra Vahrenholt og Bosse som analyserer situasjonen og konkluderer med at man har valgt et utgangspunkt som virker lite seriøst sett i forhold til den kjente temperaturutviklingen de siste tusen årene. Et vesentlig bedre referansepunkt for en sammenligning med dagens temperatur ville være temperaturen fra rundt 1940, men da blir det som kjent betydelig vanskeligere å selge budskapet siden et betydelig antall land har sin høyeste observerte temperatur i årene rett før 1940.
Anthony Watts kommenterer denne forskningsrapporten her på WUWT. Forskere har lenge påpekt den manglende vitenskapelige forankringen til 2-gradersmålet, her Erik Bye med en glimrende analyse fra 2015 som påpeker at selv mange innen den politiserte klimaforskningen tilknyttet IPCC-leiren er enige i at 2-gradersmålet er et politisk mål.
.
Står det ikke bra til?
I mellomtiden har FNs FAO presentert denne figuren, som viser at det aldri har stått så bra til med menneskeheten som i dag. Alle de viktigste parametrene for menneskehetens velstand viser i et perspektiv på 25-30 år en betydelig forbedring, noe som står i skarp motstrid til det forkynte budskapet fra Paris..
Hvor er pengene?
Utover deltagernes feiring av seg selv i Paris er fokuset nå på å finne det årlige uforpliktende beløpet som folk flest i rike land skal betale til de rike makthaverne i U-landsdiktaturene – klimaavlaten på 100 milliarder dollar årlig fra 2020. Slike beløp eksisterer ikke som disponibel kapital i de stadig mer gjeldstyngede vestlige land, og nå uten USAs bidrag er pengemangelen blitt akutt.
Politikerne har flere metoder, først å fremst å omdefinere.tradisjonell U-hjelp til klimahjelp samt å flytte deler av den uforpliktende forpliktelsen til næringslivet. Deretter å se seg om etter andre land som kan overtales til å betale mer klimaavlat så man selv kan betale mindre. Her er nøkkelen til Norges popularitet i internasjonale klimaforhandlinger, da vi har et betydelig oljefond og er kjent for å ha mange naive sjeler blant våre politikere.
Det naturvitenskapelige bakteppet.
Det vanlige ved alle store klimapolitiske begivenheter er at det naturvitenskapelige bakteppet er fraværende. Som rapportert her var det en betydelig nedgang i atmosfærisk temperatur forrige måned, basert på satellittdata fra UAH.
Figuren til venstre med våre beste data for temperaturen i havet (FadSST), viser havet som noe kaldere etter fjorårets El Nino, som utveksler energi fra havet til atmosfæren, før energien stiger opp og forlater planeten vår med vanndampens konveksjon Du kan her studere en tilsvarende HadSST-figur i et 20-års perspektiv, sammen med analytiske kommentarer. Opphøret av signifikant global oppvarming er entydig i et perspektiv på ca 20 år. Dette trendskiftet (omtalt som «pausen» eller «the hiatus» i forskningen) er identifisert i statistisk analyse her.
Et interessant intervju
Nettavisen er en av få medier i Norge som glimter til med faktabasert klimajournalistikk av høy kvalitet i regi av Magnus Blaker Ved denne anledning finner vi et intervju med en av de få forskerne ved Cicero som ikke beskjeftiger seg mest med klimapolitikk eller kunsten å fortelle eventyr til mediene i Norge. (Cicerofoto av Glen Peters, sitert fra nettavisen) En forskningsrapport har i visse miljøer slått ned som en bombe ifølge Nettavisen, til tross for at man i bredere naturvitenskapelige miljøer lenge har vært klar over at modellene til FNs Klimapanel har feilet i sine anslag over klimasensiviteten. Denne forskningen gjentar det man har vært klar over lenge, at det i ca 20 år ikke har vært signifikant global oppvarming til tross for våre «utslipp». Enten har man feilberegnet klimasensiviteten (hvor mye temperaturen øker med en dobling av atmosfæreisk CO2) og kan derfor «slippe ut mer», noe media i Norge har skrevet mye om i høst. Eller så er det avdekket noe fundamentalt galt, noe media slett ikke har ønsket å skrive om.
Forstår de ikke klimasystemet?
Det både Hans Von Storch og Glen Peters gir uttrykk for henholdsvis i 2013 i Der Spiegel og i Nettavisen i september i år, er den andre muligheten er at man i IPCC_leiren ikke har forstått klimasystemet. Dermed kan man heller ikke forstå de postulerte men ikke-observerte menneskeskapte klimaendringer. Det samme har klimarealistene lenge påpekt, sammen med andre ledende talsmenn for den naturvitenskapelige hovedretning på klimafagfeltene.
Konkret betyr det at det ikke er atmosfærisk CO2-nivå som styrer klimaet, men helt andre faktorer. Konkret kan selvsagt ikke Peters tillate seg å være i det offentlige rom, men han er altså «paff».
Har vi misforstått klimasensitiviteten? Jeg blir paff av de potensielle implikasjonene hvis dette er riktig
Glen Peters, Cicero, i Nettavisen, september 2017
Hva står vi igjen med da?
Dermed må menneskeheten gå tilbake til start, med flertallet av vestlige politikere løpende etter. Med den endelige diskrediteringen av CO2-dogmet må Vesten før eller senere i klimaspørsmålet forholde seg til noen astronomiske forhold samt energikilden i sentrum av vårt solsystem som leverer 99,98 % av all energien som ankommer hav og atmosfære.
Vår siste figur i dag er fra observasjoner av solinnstrålingen målt på toppen av atmosfæren (TSI), hvor man siden 1980 har sett en klar nedadgående trend. Samtidig er stadig flere solforskere klare på at alt vi vet om sola peker på en svakere sol, i første omgang i de neste 30 årene. Finleser man teksten i klimapanelets WG1- del av siste hovedrapport, så står det der at de naturlige klimaendringene vil overstyre og dominere de menneskeskapte klimaendringene i noen tiår. Så komplisert er det altså mulig å beskrive en situasjon hvor FNs klimapanel mener verden går mot et kjøligere klima!
De som følger godt med er klar over at vi nå kommer til å få bedre data for solaktiviteten, i og med at NASA sender opp et nytt måleinstrument til romstasjonen ISS. TSIS-1 heter den nye sensoren og du kan lese detaljene her på WUWT eller gå videre derfra til NASAs nettside. Med nye sensorer ligger alt til rette for at man raskere kan finne ut mer om hvor mye kaldere det vil bli og hvor lenge denne utviklingen vil vare.
