Vi har temperaturdata for desember fra UAH ved Dr. Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for desember viser med +0,41 o C en liten korreksjon fra forrige måned. Med denne avslutningen på året blir 2017 det tredje varmeste året siden man startet med satellittmålinger av temperatur. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell og et kaldere hav viser nå at en La Niña er i utvikling med en forventet tydelig nedkjøling i 1.kvartal 2018. For mer informasjon om værfenomenet El Niño som hadde sin topp i februar 2016, se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.
UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. Desember 2017 har med (+0,41 o C) gitt oss en liten korreksjon fra verdien (+0,36 o C) forrige mnd. Nordlige halvkule er 0,50 o C nå, fra 0,33 o C forrige mnd. Sydlige halvkule er 0,33 o C nå, ned fra 0,38 o C forrige mnd. En detaljert forklaring på dataene i figuren er her.
UAH bruker data fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer for en gradvis degradert bane.
2017 i det større bildet
For de som gjerne vil ha statistikk over året i forhold til andre år, så kom 2017-anomalien ut som +0,38 o C i forhold til gjennomsnittet for årene 1981 til 2010. Siden de to toppårene (2016 med +0.51 o C, 1998 med +0.48 o C) begge var El Niño-år, så er det helt naturlig at 2017 kommer lavere ut og på en tredjeplass.
La Niña kommende vinter!
Dette fenomenet er normalt sterkest i desember måned, men det er enda uklart hvor sterkt utslaget blir. La Nina manifesterer seg først ved kaldere vann på havoverflaten, noe som betyr at satellittene trenger lengre tid for å registrere effektene av La Nina. Med El Niño slår det ut raskere med vanndampens konveksjon som flytter energien fra hav til atmosfære. Dermed kan vi ikke vente å se de vesentligste utslagene fra denne La Nina i satellittmålt temperatur før senere, i løpet av første kvartal 2018.
Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.
Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA/NASA-Giss istedet. Figuren over til venstre (brukt av Dr. Christy i høringer i senatet i USA) viser den faktiske situasjonen, at avstanden er økende mellom observert temperatur fra UAH verifisert med værballonger med radiosonder, og på den andre siden IPCC_leirens klimamodeller og deres bratt stigende framskrivninger av temperatur.
Her er enda en av mange nye studier som bekrefter at modellene er feil, og at vi fortsatt er i en fase uten signifikant global oppvarming.
Hvordan er teknologien for satellittmålinger?
Satellittmålingene har ikke bare bedre geografisk dekning, men de dekker i særlig grad utilgjengelige områder i høyden og ikke minst i polare områder – alt der det er kaldest. Disse målingene gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger.
Målingene baserer seg på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren. Målingene kalibreres mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før satellittene skytes opp. Dr. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Leserne er sikkert også kjent med de noe mindre nøyaktige infrarøde febertermometre som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer godt overens med måleresultater fra værballongene som er benyttet siden 1950-tallet. Det aller meste av oppvarmingen etter 1950 har uansett funnet sted etter at satelliittmålingene var godt etablert i 1979. Roy Spencer har en grundigere forklaring her.